Hvor redd blir du på flytende bruer?

De mange fjordkrysningene på Vestlandet gjør at Statens vegvesen må utvikle ny teknologi og bygge bruer og tunneler verden før aldri har sett. Vind og dype fjorder skaper mildt sagt utfordringer for å få realisert prestisjeprosjektet E39.

– Vi undersøker nå hvor mye bevegelse vi mennesker tåler på en flytebru før vi føler at det blir utrygt, forteller prosjektleder Kjersti Kvalheim Dunham i Ferjefri E39.

Les også: Slik skal myndighetene bruke mindre salt på veiene

Måler vinden

Det gigantiske samferdselsprosjektet Ferjefri E39 skal gjøre den 1100 kilometer lange E39 mellom Kristiansand og Trondheim ferjefri, og nesten halvere reisetiden.

Utbyggingen består av ca. 40 delprosjekter. Flere av dem er svært avanserte.

– Vind er en viktig faktor. Vi bruker derfor mye ressurser på å sjekke hvordan det blåser og hvor mye det båser. Disse undersøkelsene vil være avgjørende for hvilke typer bruer som bygges, sier Dunham.

Les også: Så langt har ferjefri E39 kommet

– Tøyer grensene

Flere av bruene bygges med flytende fundamenter midt ute i de dype fjordene. Ikke bare skal bruene stå trygt – de skal også oppleves som trygge.

– Vi strekker og tøyer grensene i E39-prosjektet. Men uansett vil bruene hele tiden være i bevegelse. Derfor vil vi finne ut av tålegrensen til folk flest, sier Dunham.

Hun understreker at det er noe annet å kjøre i 110 kilometer på en motorvei på land enn på en flytende bru.

– Det er stor fart, og det både må oppleves som trygt og være trygt – også i ekstremvær, understreker hun.

– Hvordan undersøker dere hvor mye folk tåler av bevegelse?

– Vi studerer både tilgjengelig litteratur og gjør andre studier.

Les også: Anleggsstart for Rogfast

Flytebru over Bjørnafjorden

Det er totalt et 10-talls fjorder som skal krysses med tunneler og bruer. På halvparten av fjordene er valgene allerede gjort. På de resterende skal valgene gjøres de kommende to-tre årene.

Blant annet gjelder det krysningen av Bjørnafjorden mellom Stord og Os, som skal knytte Bergen, Stord, Haugesund og Stavanger sammen.

Dagens ferje på ca. 40 minutter skal erstattes av en fem kilometer lang flytebru som er kostnadsberegnet til 17 milliarder kroner. Nå pågår det en konseptkonkurranse om valg av løsning, og neste år skal vegvesenet velge endelig løsning. Dersom Stortinget bevilger penger, kan det bli byggestart i 2024-25. Først på begynnelsen av 2030-tallet vil bru over Bjørnafjorden stå ferdig.

– Flytebruer er teknologisk svært utfordrende. Der tøyer vi grensene mer enn hva vi noen gang har gjort, sier Dunham.

Les også: Ny Mjøsbru kan bli bygget i utenlandsk tre