KINA-USA: Stormaktene fra hver sin side av Stillehavet har gjort sitt inntog i det norske bilmarkedet.
KINA-USA: Stormaktene fra hver sin side av Stillehavet har gjort sitt inntog i det norske bilmarkedet.

Kraftige endringer på bilmarkedet:

Slik har Tesla og kineserne plantet flaggene på norsk jord

Lenge har det vært bilmerker fra ni eller ti land representert i Norge. I 2020 føyde Kina seg til listen med ambisjoner om å utfordre USA, som allerede er store i Norge, takket være elbiler.

Publisert

Frem til midten av 70-tallet var europeiske bilprodusenter – fra Tyskland, Sverige og til en viss grad de såkalte østblokklandene samt Frankrike og Storbritannia – dominerende i Norge.

Så kom de japanske bilprodusentene for fullt og tok raskt store markedsandeler her i landet utover 70-, 80- og 90-tallet, mens britene nærmest forsvant.

Tysk-japansk hegemoni ble så til en viss grad utfordret fra Sør-Korea opp mot 2000-tallet, mens svenske og franske biler også fortsatte å ha en solid, om enn noe engere, kundekrets enn markedslederne. Italienerne og de engelske merkene var blitt bortimot statister.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">AMCAR: </span>Tesla Model Y er nyeste skudd på Tesla-stammen og bidrar allerede til å løfte den amerikanske produsenten mot nye høyder i 2021.
AMCAR: Tesla Model Y er nyeste skudd på Tesla-stammen og bidrar allerede til å løfte den amerikanske produsenten mot nye høyder i 2021.

USA-renessanse og kinesere som våkner

Fra 2013, da elbilene allerede et par år tidligere hadde begynt på sin erobring av markedet som fortsetter i dag, begynte USA, som lenge hadde hatt en begrenset tilstedeværelse tross et aktivt entusiastmiljø, å markere seg igjen, takket være Tesla, som gjorde sin meget bemerkede entré.

Det siste året er det blitt klart at amerikanernes store rival på verdensscenen, Kina, også akter å bli en global aktør når det gjelder bil. Pionérlandet Norge er blitt en yndet «inngangsdør» til det europeiske markedet for kinesiske produsenter, samt også et slags testmarked.

Kulturelt har Norge tradisjonelt mye sterkere bånd til Nord-Amerika enn til Kina. Likevel ser det ut til at kineserne kan komme til å bli sterke utfordrere til amerikanerne fremover.

Mange US-elbiler – få norgesbiler

For mens et stort antall nye elbiler er lansert eller skal lanseres i USA, ser det foreløpig ikke ut til at det blir noen storstilt import av disse. Hverken av Fords, Chevrolets og RAMs kommende elektriske pickup-er, GMCs elektriske Hummer eller de nye elbilene fra Cadillac som er annonsert.

Oppstartene som Lordstown er heller ikke aktuelle her. Om Fisker kan bli det, med sin kommende SUV Ocean, er uvisst. Luksus-elbilprodusenten Lucid, som starter utrullingen av sin Air-modell senere i år med EPA-sertifisert rekkevidde på opptil 837 km, kan bli det, men bilene er svært kostbare og blir sannsynligvis ingen storselgere. Dessuten har de en solid konkurrent i Mercedes EQS, som allerede er i salg her.

Storinnrykk fra Kina – men ...

Fra Kina, derimot, har vi allerede fått etablert de syv merkene MG, Xpeng, Maxus, BYD, Nio, Hongqi og DFSK i Norge, og flere kan komme til å bli aktuelle.

Det vil antakelig ta tid før de eventuelt får fotfeste, slik at det kan bli volumer å snakke om, men de har i det minste en fot innenfor døren, 15 år etter at det så smått begynte å bli snakk om at kineserne kunne komme til å satse på bilmarkedene i Europa.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">HÅRETE MÅL</span>: Kinesiske produsenter har inntatt Norge. SUV-en BYD Tang (bildet), har i vår test vist seg å være en veritabel norgesbil, tross sitt kinesiske opphav. Bilen selges til priser fra rett under 600.000 kroner – meget godt utstyrt.
HÅRETE MÅL: Kinesiske produsenter har inntatt Norge. SUV-en BYD Tang (bildet), har i vår test vist seg å være en veritabel norgesbil, tross sitt kinesiske opphav. Bilen selges til priser fra rett under 600.000 kroner – meget godt utstyrt.

Vi har sett nærmere på hvordan markedsandelene fordelte seg på bilmerkenes opprinnelsesland i år 2000, i år 2020 - og så langt i 2021.

Riktig land?

Det vil ofte være noen tvilstilfeller hva angår hvordan produsentenes nasjonalitet defineres riktig.

Vi har tatt noen valg, som å regne VW-konsernets Skoda som tsjekkisk og Seat som spansk. Geely-konsernets Volvo og Polestar har vi regnet som svenske og Mini som britisk, men MG som kinesisk.

Disse valgene kan diskuteres, men det endrer ikke de store tendensene.

Uansett: I år 2000 var tyskere og japanere knusende overlegne med over 7 av 10 leverte biler det året, med Frankrike fortsatt på en komfortabel tredjeplass foran svenskene – den gang representert ved merkene Volvo og Saab.

Koreanerne var allerede på plass og solgte fortsatt hovedsakelig på pris, mens tsjekkiske Skoda var godt på veien mot suksess.

Fordeling på produsentens nasjonalitet i 2000:

# Produsentland Markedsandel
1Tyskland40,50 %
2Japan30,70 %
3Frankrike11,40 %
4Sverige6,20 %
5Sør-Korea3,50 %
6Tsjekkia3,40 %
7Spania1,10 %
7Storbritannia1,10 %
9USA0,90 %
10Italia0,60 %

Kilde: OFV AS

De nye landene øker

Spoler vi frem 20 år, altså til i fjor, ser vi det er endringer, men ikke voldsomt dramatiske. Fortsatt, selv med en nedgang på over ti prosentpoeng siden 20 år før, var den tysk-japanske dominansen stor i 2020, med 59,1 prosent andel for biler fra bare de to landene. De øvrige 40,9 prosentene fordelte seg på ni land.

Korea og USA var betydelig styrket takket være elbiltilbudet – for sistnevnte fortsatt begrenset til det ene merket Tesla.

Kina dukket opp på listen for første gang og ble allerede nummer 8 av 11 med 2,8 prosent markedsandel – hovedsakelig MG, men også en håndfull Xpeng – de aller første fra merket hit til lands.

Fordeling på produsentens nasjonalitet i 2020:

# Produsentland Markedsandel
1Tyskland38,1 %
2Japan21,0 %
3Sverige8,7 %
4Sør-Korea8,3 %
5Frankrike7,0 %
6USA6,3 %
7Tsjekkia5,1 %
8Kina2,8 %
9Storbritannia1,8 %
10Spania0,7 %
11Italia0,2 %

Kilde: OFV AS

Så langt i år ser vi allerede relativt store endringer på kort tid. Det mest iøynefallende er selvsagt at USA har gått opp og tatt pallplass. Det er takket være Teslas store fremganger i år og i tillegg ankomsten av en ny suksessrik elbil fra Ford USA, Mustang Mach-E.

Kina har gått litt tilbake, selv om de nå har seks merker inne i statistikken, men det skal sies at disse bare så vidt har rukket å komme på markedet.

Så er spørsmålet om historien vil gjenta seg:

Om nordmenn vil følge eksempelet fra tidligere tider, da først japanske og senere sør-koreanske biler, etter en periode med utbredt skepsis i begynnelsen, gradvis ble store nok til å utfordre de etablerte aktørene.

Fordeling på produsentens nasjonalitet i 2021 (januar - august):

# Produsentland Markedsandel
1Tyskland31,9 %
2Japan20,0 %
3USA12,1 %
4Sverige11,2 %
5Sør-Korea7,4 %
6Frankrike7,3 %
7Tsjekkia5,5 %
8Kina2,7 %
9Storbritannia1,3 %
10Italia0,5 %
11Spania0,1 %

Kilde: OFV AS

De tre grafene nedenfor er en visuell oppsummering av tabellene, som tydeliggjør størrelsesforholdene.

.