KØBENHAVN (Motor): Alle foreldre vet hva dette handler om: Trives barna, så stiger straks humøret hos de voksne. Skulle vi plukket ut en garantist for dette ønskescenarioet blant dagens biler på markedet, er vi ikke i tvil:

ID. Buzz. En forfriskende miks av nostalgi og framtid.

Det første som slår oss når vi setter oss inn bak rattet, er hvor lyst og trivelig alt føles. Riktig nok hjelper det på det meste at København hviler i sensommersola på utsiden av de store vinduene, men velværefaktoren er uansett svært høy.

Friskt og vennlig

Det andre som slår oss, er fargekombinasjonene: Mørkegrått, offwhite, gult og lyst treverk. Farge- og materialkombinasjoner du trolig aldri ville vurdert verken for ditt indre eller foran en konfigurator, men som skaper et friskt, vennlig og optimistisk inntrykk.

De hvite overflatene i ulike greps- og berøringssoner må naturligvis rengjøres med hyppige mellomrom. Men materialene er av praktisk plast, uten å virke billige eller simple av den grunn.

Gamle dager

Det samme kan ikke sies om flybordene på baksiden av forsetene. De er raklete og klønete, og langt unna den omtanken spesielt franske produsenter legger i slike løsninger.

Til gjengjeld har VW funnet fram de innvendige håndtakene vi fant på alt fra bobler til busser i riktig gamle dager.

De er greie å bruke når du skal ut av skyvedørene, som naturligvis betjenes elektrisk.

Fra sjåførplassen ser du et instrumentpanel som er kjent fra de øvrige modellene i ID-familien, bare med litt flere oppbevaringsrom. Og vi konkluderer vel egentlig med at det litt minimalistiske og kantete instrumentdesignet til ID-familien passer aller best i Buzz, omgitt av så mye luft og lys.

Mer leken

Kjøremessig får vi det samme tunge og solide inntrykket som i de øvrige ID-bilene på samme plattform.

Sittestillingen og karosseriet stripper deg riktignok for de sportslige ambisjonene, men vi har en klar fornemmelse av at bilen er mer leken enn formen tilsier.

Tungt og stabilt

I motorveifart rundt København er det behagelig lite støy fra underlaget og de 20-toms store hjulene (tillegg på 4500 kroner fra standard 19-toms). VW har jobbet mye med aerodynamikken til den ganske klossete konstruksjonen, og har lykkes bra. Selv om vinden er en tilstedeværende støykilde, så ligger Buzz tung og stabilt på veien.

Men vi stusser litt over rattfølelsen rundt nullpunktet. Her er det merkelig mye dødgang, altså at man kan vri på rattet uten at hjulene beveger seg. Vi husker riktignok dette fra den riktig gamle folkevognbussen, men vi tviler på at VW ønsker at dette skal gå i arv. Her må det justeringer til.

Undermotorisert?

Vanligvis mener vi at alle moderne elbiler har langt mer krefter enn man noen gang trenger på norske veier. Med Buzz er vi litt mindre kategorisk. 204 hk/310 Nm kan faktisk oppleves på grensen til undermotorisert i enkelte situasjoner, altså i hastigheter vi bare har på de aller fineste veiene. En forbikjøring med lastet bil krever litt mer planlegging og fri sikt.

Logikken brister

Buzz vil med tiden komme i andre versjoner med ulike seteløsninger. Vi synes likevel VW allerede nå kunne levert tre separate seter i andre rekke. Plassen er der, men dette er naturligvis dyrere enn et todelt baksete. To sitter uansett utmerket, og tre sitter helt ok.

Dette er helt klart en bil for lange turer med folk og bagasje. Dermed brister noe av logikken inntil den får en batteripakke og en rekkevidde som forsvarer etappene den er konstruert for.

Rekkevidde

En kjølig vinterdag eller et regntungt underlag tapper elbiler for rekkevidde, fort 20–30 prosent. De første kundene som får sine Buzz nå mot tampen av året, vil nok oppleve at rekkevidden fort kryper ned under 30 mil.

En annen rekkeviddefaktor er klimaanlegget. Skal du spare strøm, så anbefaler ekspertene sete- og rattvarme framfor klimaanlegg. Men dette er naturligvis uaktuelt hvis også passasjerene skal ha komfortabel temperatur. I en Buzz er det store arealer som skal varmes opp. Det er langt til taket, og ingen fysiske skiller mellom coupé og bagasjerom. Det er heller ikke mulig å åpne vinduene i skyvedørene. Da må klimaanlegget jobbe ekstra mye.

Vår konklusjon er at Buzz bør ha minst 15 mil til i batteripakken for å dekke et minimumskrav til denne type bil.

Instrumenteringen er nevnt. Den kjennes igjen fra de mer etablerte modellene i ID-familien, med unntak av girvelgeren. Den sitter på en spak til høyre for rattet, der biler flest – med unntak av Mercedes, Tesla og et par til – har spaken til vinduspusser og spyler.

Bråbrems

Da vi skulle rengjøre frontruten, trykket vi intuitivt på tuppen av spaken for å få spylevæske. Og bilen bråbremset. Knappen utløste håndbrekket. Heldigvis skjedde dette i lav fart, men det var ubehagelig både for sjåføren og en fotograferende kollega i baksetet. Vi er med andre ord ikke begeistret for plasseringen av girvelgeren, som det vil ta tid å venne seg til.

Barn igjen

ID. Buzz er ikke helt fiks ferdig. Den trenger litt større batteripakke og helst firehjulsdrift. Begge deler kommer – og vi gleder oss. Selv om vi ideelt sett gjerne skulle vært barn igjen, så er trøsten at vi kan være sjåfør igjen.

• Denne testen er laget på bakgrunn av to prøvekjøringer av begrenset varighet. Senere har Motor kjørt ID. Buzz også i Norge. Vi har derfor justert forbrukstallet og trukket et poeng for komfort.
• Her kan du lese tidligere saker vi har skrevet om Volkswagen ID. Buzz.