E6 gjennom Gudbrandsdalen blir 60 år forsinket

I fjor høst åpnet 35 kilometer ny E6 gjennom Gudbrandsdalen, som er hovedferdselsåren mellom Sør-Norge og Trøndelag, Nord-Vestlandet og Nord-Norge.

Utbyggingen er finansiert hovedsakelig med bompenger. Nå koster det over 200 kroner tur-retur å reise på nyveien.

Resten av den planlagte utbyggingen, 22 kilometer nord for Ringebu og sør for Otta, skulle bygges ut umiddelbart etter at den første delen var ferdig med kun statlige midler – og ikke ytterligere bompengebelastning.

Men nå ser det ut til at utbyggingen ikke er ferdig før langt utpå 2030-tallet.

Utbyggingen er ikke fullfinansiert i regjeringens forslag til Nasjonal transportplan frem til og med 2029. Dersom Stortinget vedtar planen, vil veien ikke bli ferdig bygget før utpå 2030-tallet.

Les også: Bilistene får bompengeregning på 280 milliarder

Godkjent i 1973

Da har det gått flere generasjoner siden samferdselsmyndighetene første gang lovet ny E6 gjennom Gudbrandsdalen. I 1973 fortalte lokalavisen Dagningen at Vegdirektoratet har godkjent motorveiplanene mellom Ringebu og Otta.

«E6 blir motorvei fra Ringebu til Otta», skrev avisen.

Dersom veien nå ført blir ferdig på 2030-tallet, er det med ca 60 års forsinkelse. Det får lokalpolitikerne i Gudbrandsdalen til å bruke store ord.

– Dette er tidenes løftebrudd for en nasjonal transportåre. Her har vi i Gudbrandsdalen gjort vår jobb og fulgt alle vedtak, også sitter vi igjen med et halvferdig prosjekt, sier Rune Støstad, ordfører for Arbeiderpartiet i Nord-Fron kommune, midt i Gudbrandsdalen.

Les også: Slik blir bompengesjokket i stor-Oslo

Halvferdig bru

Like før jul i fjor åpnet 35 kilometer ny E6 mellom Frya og Sjoa. Ved Sjoa stopper nyveien med en halvferdig bro over gamle E6, og slik blir det trolig stående lenge. Den 12 kilometer lange strekningen fra Sjoa til Otta blir ikke bygget ut før mot slutten av 2020-tallet, ifølge regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan.

Den sørligste strekningen, de 10 kilometerne fra Ringebu til Frya, blir ikke bygget før tidligst på 2030-tallet, ifølge regjeringens forslag. I enda nesten en generasjon må lokalbefolkningen og de mange tusen gjennomfartsbilistene kjøre på smal og trafikkfarlig E6 med ned mot 50-kilometers fartsgrense.

– Fikk forpliktelser

Regjeringen prioriterer i stedet E6-utbygging sør og nord for det halvferdige byggeprosjektet. Lokalbefolkningen og lokalpolitikerne i Gudbrandsdalen er svært skuffet.

– Det er offentlig vanstyre i praksis hvis det ikke blir videre utbygging i Gudbrandsdalen, sier ordfører Rune Støstad i Nord-Fron.

Motor har gått gjennom Nasjonal Transportplan for årene 2014-2023, som ble behandlet i Stortinget i 2013. Der står det følgende konkrete ordlyd om E6 Ringebu-Otta: «Utbyggingen Ringebu-Otta ferdigstilles». Men da første del var ferdig høsten 2016, ble videre utbygging stoppet – og nå er det ingen byggevirksomhet på veien.

På sidene til Statens vegvesen står det at «Stortinget har lagt til grunn at etappe 2 skal finansieres med statlige midler».

Det er ikke foreslått bompengefinansiering i den nye nasjonale transportplanen, som ble lagt frem av regjeringen før påske. Men det er heller ikke foreslått nok statlige midler til utbygging innen 2030.

– Stortingspolitikerne sto på talerstolen i Stortinget i 2013 og lovet sammenhengende utbygging, og siste del finansiert med statlige midler. Vi følte de kom med forpliktelser. Derfor sa kommunene og fylkeskommunen ja til bompenger på første del, mot at staten fullfinansierte resten, sier Ap-ordfører Dag Erik Pryhn i  Sel kommune.

Tause talsmenn

Motor har spurt de samferdselspolitiske talsmennene i både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet om de ønsker å prioritere E6 i Gudbrandsdalen.

Ingen har gitt slike signaler.

I stedet har partiene hver for seg ivret for store motorveiutbygginger andre steder i landet. I juni skal Nasjonal transportplan vedtas.

Heller ikke samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) vil si mye.

– NTP er nå til behandling i Stortinget. Vi avventer Stortingets behandling, sier han til Motor.

Men ordførerne i Gudbrandsdalen har ikke gitt opp.

– Vi forventer at Stortinget står ved det de har sagt, sier ordførerne Dag Erik Pryhn og Rune Støstad.

NAF: – Løftebrudd

– Dette må oppfattes som et klart avtalebrudd. Jeg forstår dersom de føler seg lurt i Gudbrandsdalen, sier Inger Elisabeth Sagedal, kommunikasjonssjef i NAF.

Hun trodde stykkevis og delt-utbygging av norske veier var et tilbakelagt stadium.

– Det er både kostbart, lite effektivt og lite forutsigbart. Flere steder bygges det nå lange strekninger sammenhengende. Det må gjøres alle steder, også i Gudbrandsdalen.

– Hva synes du om at samferdselsmyndighetene allerede i 1973 lovet ny motorvei?

– Det sier noe om tregheten som vi delvis har beveget oss bort fra, men tydeligvis ikke helt. Vi må få en større avstand mellom årlige budsjetter og langsiktig samferdselspolitikk. Veibygging skal ikke handle om at lokale stortingspolitikere skal få sine seire, men om å bygge landet for å få færre ulykker og bedre fremkommelighet, sier Sagedal.

Hun er også opptatt av trafikksikkerheten.

– Veistandarden har stor betydning både for hvor mange ulykker som skjer, og for hvor alvorlig utfallet av en ulykke blir. Å ha en god vei, bygget for trafikkmengden og med midtdelere, kan nærmest eliminere de alvorligste ulykkene.  Stortinget har en nullvisjon for antall drepte og hardt skadde i trafikken, og det er derfor svært trist at de ikke står ved sine løfter og bygger ut resten av strekningen i Gudbrandsdalen, sier Sagedal.