En diesel som dette er fortsatt best på mye

Det er ikke så mange år siden en middels stor SUV med diesel, firehjulsdrift og høy hengervekt var nordmenns drømmebil.

Bilene har selvsagt ikke blitt dårligere av at avgiftssystemet har forandret seg. De har bare blitt mindre attraktive. Men fortsatt er det slik at hver femte Kuga-kjøper velger en diesel.

Vi ser absolutt poenget. Du får en rekke egenskaper du verken får i en elbil i samme størrelse eller i en ladbar Kuga, som vi har testet her. Firehjulsdriften og hengerkapasiteten er nevnt.

Og dieselmotoren forbinder vi med 70-80 mils kjøring og noen få minutter ved drivstoffpumpa. Denne komforten må elbileierne vente på i mange år.

Færre problemer

I disse tider er det også naturlig å hente fram ytterligere et poeng: Påliteligheten.

At du ikke skal få noen uventede opplevelser med bilen som går på økonomien eller den hverdagslige logistikken løs.

Riktig nok har en elbil færre mekaniske deler enn en dieselbil – altså i teorien færre kilder til problemer. Men en elbil er også like mye en datamaskin som en bil. Og da dukker det opp nye utfordringer og problemer.

Tid og penger

Et par av de ferskeste elbilene på markedet sliter med en rekke mer eller mindre alvorlige barnesykdommer.

Biler må tilbakekalles både med enkeltstående feil og i større felles aksjoner. Det koster eierne både tid og penger – og en hel del frustrasjon.

Heller ikke Ford har sluppet unna i forsøket på å introdusere ny elektrisk teknologi. På den ladbare versjonen av Kuga er det registrert en teknisk feil med potensiell brannfare.

Midt i dette framstår dieselmodellene som velprøvde og gjennomarbeidede, med et økonomisk forutsigbart eierskap.

Komfort viktigst

Komfort blir et nøkkelord i omtalen av Kuga som diesel.

Selv om bilen er tilpasset Europa, så er det noe amerikansk over det hele – uten at det skal oppfattes negativt. I biltyper som dette er det ganske opplagt for oss at komfort er viktigst.

Syntetisk styring

Ford forbindes ofte med kjøreglede. Kuga har ikke denne ambisjonen. Forgjengeren var kvikk og spenstig. Dagens versjon beveger seg tyngre og mer sedat i svinger og over ujevnheter.

Styringen har en litt udefinerbar syntetisk følelse, bilen er ikke like opptatt av samspillet med sjåføren. Det øker graden av velvære over lengre distanser, men dagens Kuga er definitivt litt mindre inspirerende for en aktiv sjåfør.

Lite diesellyd

Det komfortable underbygges av behagelig lite dekkstøy og en dieselmotor som gjør overgangen fra diverse elbiler overraskende liten. Man blir slett ikke møtt av en den typiske raklete diesellyden, bare litt ved tomgang og kald bil.

Oppe i hastighet lyder det dempet og ganske så sofistikert. De 190 hestene gir mer enn nok krefter i daglig trafikk. Automaten veksler smidig og bestemt, men heller ikke herfra kommer det signaler om at Kuga er konstruert for moro.

Kjapp oppvarming av ratt, sete og kupé gir ytterligere komfort. Den puslete bagasjeromsskjuleren og kvaliteten på enkelte overflater, underbygger inntrykket av at finish og detaljfokus ikke er Fords sterkeste side.