NY MELDING: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn flankert av statsminister Erna Solberg og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad under fremleggelsen av Klimaplan for 2021-2030.
NY MELDING: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn flankert av statsminister Erna Solberg og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad under fremleggelsen av Klimaplan for 2021-2030.

La frem regjeringens klimaplan:

Holder nesten fast på 2025-målet om nullutslippsbiler

Regjeringen varsler målrettede grep for å sikre målet om at nybilsalget «nesten utelukkende» skal være nullutslippsbiler fra 2025.

Publisert Sist oppdatert

Noen nøkkelbegreper

  • Ikke-kvotepliktig sektor: Utslipp i ikke-kvotepliktig sektor er klimagassutslipp fra transport, landbruk, oppvarming i bygg, avfall og bruk av fluorholdige gasser. Dette betegnes som ikke-kvotepliktig sektor fordi disse utslippene ikke er inkludert i EUs marked for handel med utslipp.
  • CO₂-ekvivalent: En enhet som brukes i klimagassregnskap. Enheten tilsvarer den effekten en gitt mengde CO₂ har på den globale oppvarminga over en gitt tidsperiode.
  • Kilder: Energiogklima.no, Wikipedia.

– 2025-målet ligger fast, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) som fredag la frem stortingsmeldingen Klimaplan for 2021-2030 hvor regjeringen peker ut den konkrete kursen for hvordan den vil redusere utslippene fram mot 2030.

Men i meldingen er det sneket inn en formulering om at nybilsalget i 2025 skal bestå «nesten utelukkende» av nullutslippsbiler.

Rotevatn la frem planen sammen med statsminister Erna Solberg (H) og statsrådene Kjell Ingolf Ropstad og Guri Melby, partiledere i regjeringspartiene KrF og Venstre.

Du finner hele planen som nedlastbar pdf her.

Bygger på kur

Den bygger videre på utredningen Klimakur 2030 fra i fjor, hvor man presenterte ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005. Du finner kapittelet om veitransport i Klimakur 2030 her.

Klimakur listet opp 32 ulike tiltak – med et samlet kuttpotensiale på 43,6 mill. tonn CO2-ekvivalenter. 11,8 av disse er fra veitransporten, området med størst kuttpotensiale i ikke-kvotepliktig sektor.

Og innenfor denne gruppen har de to tiltakene 100 prosent elektrisk nybilsalg fra 2025 og økt bruk av flytende biodrivstoff i veitransporten desidert største effekt.

E24 har laget denne oversikten over hva tiltakene representerer i mulige kutt.

Skal omstille Norge

Under fremleggelsen fredag etterlot Erna Solberg ingen tvil om målet:

– Spørsmålet er ikke om vi skal kutte utslippene, men hvordan vi skal gjøre det. Det er ikke noe alternativ å ikke levere klimakutt, sier statsministeren.

Og det er heller ingen tvil om at resultatene fra transportssektoren blir viktige for å oppnå kuttene.

– Særlig innenfor ikke-kvotepliktig sektor vil det være behov for kraftfulle tiltak. Vi har tenkt å omstille Norge, og skal kutte mer i ikke-kvotepliktig sektor enn vi har forpliktet oss til, sier Sveinung Rotevatn – som grovt anslår at tiltakene vil redusere utslippene med 20 mill. tonn CO2-ekvivalenter.

– Regjeringen vil kutte utslipp på en måte som omstiller Norge til å bli et lavutslippssamfunn, og få grønn og bærekraftig vekst. Vi skal kutte utslippene, ikke utviklingen, sier Solberg.

– Jeg håper denne planen har helt konkrete forslag til hvordan vi skal forandre Norge, sier hun.

Blant de konkrete forslagene som har fått oppmerksomhet i forkant av fremleggelsen, er åpningen for å teste nullutslippssoner i storbyene Oslo og Bergen – i tillegg til at regjeringen ønsker å pålegge kommuner, fylker og andre offentlige instanser å kjøpe utslippsfrie biler, varebiler og bybusser.

Mer konkret senere

Et av de mest omdiskuterte virkemidlene i meldingen er en økning i avgiftene på CO2-utslipp til nær 2000 kroner per tonn CO2 i 2030, en tredobling fra dagens nivå.

Innenfor transportssektoren skal dagens støtteordninger forlenges. Hvordan disse skal utformes, er litt mer uklart.

For hverdagsmobiliteten vil Nasjonal Transportplan, som legges frem til våren, og bilavgiftene, slik de utformes gjennom statsbudsjettet, legge mer konkrete premisser enn meldingen som ble presentert fredag.

«Nasjonal transportplan 2022–2033 skal byggje opp om halveringsambisjonen i transportsektoren», heter det i meldingen.

Men 2025-ambisjonen om nullutslippsbilene stiller krav til en dramatisk mye bedre ladeinfrastruktur.

Regjeringen vil fortsatt at dette skje gjennom en kombinasjon av markedsbaserte løsninger og offentlige virkemidler, for eksempel med Enova-støtte til prosjekter hvor det ikke er privat investeringsvilje.

Varsler endrede bilavgifter

Regjeringen konstaterer at det er en forutsetning for nullutslippsmålet at det finnes tilgjengelig ladeinfrastruktur over hele landet.

Utviklingen av både bilparken og batteriteknologien vil kraftig påvirke hvilken ladeinfrastruktur som blir nødvendig, og meldingen er ikke særlig konkret om hva slags infrastruktur som venter oss.

Men meldingen gir en pekepinn på ambisjonene med denne formuleringen: «For personbilane og dei lette varebilane er det i dag gode lademoglegheiter, og det blir fortløpande bygd nye ladestasjonar.»

Mange har ventet hadde ventet langt mer om ladespørsmålet i meldingen, også NAF.

– Vi er skuffet og overrasket over regjeringens legger fram en klimamelding uten en strategi for hurtigladere til elbiler. Veksten i antall elbiler er større enn veksten i antall hurtigladere. Uten grep blir det mer kø, mer venting og mer frustrasjon på ladeplasser, slik vi så i store deler av jule- og nyttårshelgen, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF.

Også Virke mener regjeringen burde vært mer offensive om lading.

– Det er viktig at regjeringen erkjenner at mangelen på et godt ladetilbud langs vei kan vise seg å bli en av de siste gjenværende barrierene for å lykkes med 2025-målet, sier Iman Winkelman, leder for Virke Servicehandel.

Nye bilavgifter kommer

Meldingen er litt mer konkret om bilavgiftene. Det vil si: Den bekrefter at det vil bli en kraftig endring av dagens avgiftssystem.

«Dagens bilavgiftssystem er ikkje berekraftig, verken av omsyn til proveny (statens inntekter, red. anm.) eller miljø. I dei komande åra vil det difor vere nødvendig med omfattande endringar i bilavgiftene (...) Eit berekraftig bilavgiftssystem må prise dei eksterne kostnadene som bruk av køyretøy medfører (...) I dei kommande åra bør bilavgiftene gradvis endrast i retning av desse prinsippa», heter det.

Videre skriver regjeringen at den vil komme tilbake med konkrete forslag til endringer i kommende statsbudsjett.

Powered by Labrador CMS