HJELP! Hvilke bilmodeller trenger oftest hjelp av bilberger? ADAC-statistikken gir svar.

Bilene som oftest må berges:

Rapporten alle bruktbilkjøpere bør lese

Hvilke bilmerker og bilmodeller må oftest ha hjelp fra bergingsbil? Statistikken fra NAFs tyske søsterorganisasjon ADAC gir svar om bilenes driftssikkerhet.

Publisert Sist oppdatert

ADACs nødstoppstatistikk har enorme mengder data om hvilke biler som oftest må berges langs veiene. Den fyldige rapporten er basert på feil og mangler på bilene der føreren har måttet tilkalle bilberger fra organisasjonen.

ADAC er den tyske bilist- og trafikantorganisasjonen tilsvarende NAF i Norge, og har – som NAF – sin egen veihjelptjeneste.

Den årlige nødstoppstatistikken gir en pekepinn om hvilke bilmerker og modeller som går i stykker ofte – og hvilke som sjelden får problemer. Det betyr nyttig informasjon om driftssikkerheten man kan forvente når man kjøper en bruktbil.

Andre studier, som denne fra svenske regionale forsikringsselskaper, gir nyttige tilleggsperspektiver.

De beste og de dårligste

Bilklasse for bilklasse har vi listet opp de tre modellene som gjennomgående klarer seg best og de tre som gjør det dårligst.

Klikk på bilklassebetegnelsen i blått for å se tabellene med detaljerte resultater på ADACs tyske nettside for disse modellene og de øvrige – årsklasse for årsklasse.

Minibiler

Best: Toyota Aygo, VW up!, Opel Adam
Dårligst:
Smart Forfour, Smart Fortwo, Fiat 500

Små biler

Best: Mini, Mitsubishi Space Star, Mazda CX-3.
Dårligst:
Smart Forfour, Smart Fortwo, Fiat 500.

Kompakte biler

Best: Audi A3, BMW 1-serie, BMW X1.
Dårligst:
Renault Kangoo, Nissan Qashqai, Renault Scénic.

Mellomklassen

Best: BMW X3, Audi A5, Audi A4.
Dårligst:
VW Sharan, Seat Alhambra, Opel Insignia.

Store biler

Best: BMW 5-serie, Audi A6, Mercedes V-klasse/Viano/Vito.
Dårligst: Renault Trafic, Opel Vivaro, Mercedes E-klasse 2011 - 2013-modell og Ford Tourneo 2017- og 2018-modell.

NB: Husk at for noen modeller kan det være store forskjeller avhengig av årsmodell.

Fra grønt til rødt

Indeksen er fordelt på år for førstegangsregistrering. Karakterer gis i form av fargekoder - fra mørkegrønt for de beste, til rødt for de dårligste. Det er for å gi den potensielle bruktbilkjøperen et raskt inntrykk av driftssikkerhetsnivået på en gitt modell.

Karakteren som gis tar hensyn til snittindeksen innenfor årsklassen.

Eksempelet nedenfor viser indeksen per årsmodell for den såkalte øvre mellomklassen (store biler). Legg merke til Mercedes E-klasse, som får en elendig score for 2011 og 2012 års modeller, mens 2017- og 2018-modellene gjør det svært bra. Det hindrer den i å komme på topp tre totalt.

Slik ser oversiktene på ADACs nettside ut:

UTVIDET TRAFIKKLYS-SYSTEM: Indeksen viser hvor mange tilfeller av nødstopp en modell har hatt i forhold til 1000 registrerte eksemplarer av modellen, i løpet av året.

Viktig å vite om statistikken:

  • Statistikken baserer seg på en feil-indeks som indikerer hvor ofte en bilmodell havarerer i snitt målt i antall nødstopp per 1000 registreringer av modellen.
  • I alt er 109 modeller av 25 bilmerker, som fikk nødstopp i løpet av 2020, bedømt. Modellene fordeles på bilklasser, fra minibiler til store biler.
  • Bilene i oversikten er mellom tre og ti år gamle (førstegangsregistrert fra 2011 til 2018).
  • Modellene må ha et tilstrekkelig høyt antall registreringer til at indeksen anses som statistisk signifikant - altså at det gir mening å bedømme den. I praksis vil det si at den må ha 10.000 registreringer eller mer for minst én årsmodell.
  • 3,386 millioner biler måtte få veihjelp av ADAC i løpet av året - cirka ti prosent færre enn året før, grunnet pandemien. Det gir likevel en ganske anselig mengde data for å utarbeide en pålitelighetsvurdering.
  • Den vanligste årsaken til at veihjelp tilkalles, er flatt batteri - det utgjør nesten halvparten av tilfellene. Deretter følger problemer med motor og motorstyringsfeil, etterfulgt av elektriske problemer.

PS: Det kan være greit å ha i mente at langt fra all veihjelp langs tyske veier foregår i regi av ADAC. Blant annet har BMW og flere andre bilmerker sine egne veihjelp-programmer. Denne statistikken gir dermed ikke det komplette bildet av hvor stor risikoen er for å behøve veihjelp. Det kan derfor være nyttig å se på andre undersøkelser også, som denne svært grundige oversikten basert på feil rapportert ved EU-kontrollene: