Nå er bompengegjelden over 250 milliarder kroner

Fredag ettermiddag jublet så mange folkevalgte over «en gledens dag» fra Stortingets talerstol at man kunne tro pandemien var over. Men nei…

Derimot samlet Stortinget seg bak en ny start for Rogfast-utbyggingen, det gigantiske veiprosjektet som gir store reduksjoner i reisetid mellom Stavanger og områdene nord for Boknafjorden.

Som veiprosjekt flest er også Rogfast først og fremst finansiert gjennom bompenger. 18,7 milliarder av en revidert kostnadsramme på 24,8 milliarder kroner kommer fra bompenger.

Den kostnaden glir inn i et samferdselsregnskap der bompengene vokser til rekordnivåer.

– Basert på bompengeprosjekter som er vedtatt av Stortinget per i dag, er de samlede bompengeforpliktelsene grovt anslått til å være i størrelsesorden 250 milliarder kroner, skriver samferdselsminister Knut Arild Hareide i et svar på spørsmål fra Ap-representanten Kirsti Leirtrø om hva det ville koste hvis all bompengegjeld skulle fjernes fra nyttår.

Fordelt på nasjonens 5.368.000 innbyggere er forpliktelsene på drøyt 46.500 kroner pr. hode.

Mye bypakker

Pr. 30. juni i år var bompengeselskapenes samlede gjeld på 62 milliarder kroner. Men den store andelen av gjelden er altså knyttet til prosjekter hvor innkrevingen ennå ikke har startet.

En betydelig andel av de 250 milliardene er tilknyttet de store bypakkene, i følge Hareide.

– Prosjekter som per i dag ikke er vedtatt av Stortinget, men som er prioritert i inneværende Nasjonal transportplan med en forutsetning om delfinansiering med bompenger, er heller ikke inkludert, skriver han.

Overfor Motor kommenterer Hareide tallene slik:

– Jeg er mer opptatt av det totale trykket enn av størrelsen på gjelden isolert sett. Og jeg er opptatt av at veiprosjektene har legitimitet. Det er avgjørende viktig at folk ser nytten av veiene vi bygger.

– Men det er en grøft å gå i om vi skulle fjerne alt av denne gjelden. For da blir det mindre vei, sier han.

Kommenteres i NTP

Selv om ikke bompengegjelden plager statsråden, så skaper den bekymring i enkelte fylker.

Dagens ordning pålegger fylkeskommunene å stille garantier for bompengegjeld, noe som kan gjøre det vanskeligere å finansiere andre av de fylkeskommunale oppgavene.

Selv om statsgaranterte lån ville gi lavere rente, ønsker myndighetene ikke å endre hovedprinsippene i dagens ordning.

– Fylkene skal ha en tilhørighet til bompengene også i fremtiden. I praksis er det bare i Rogaland denne situasjonen er utfordrende nå, på grunn av de store garantiene til Ryfast og Rogfast. Men jeg håper den blir utfordrende i Vestland også, sier Hareide – med et frampek om nye garantikrav når en fergefri E39 kryper oppover vestlandskysten.

– Vi kommer til å kommentere denne problemstillingen i Nasjonal transportplan når den kommer til våren. Men løsningen på utfordringene som Rogaland nå opplever, må komme i budsjettet neste høst, sier Hareide.