Frykter byene låses i bompengefelle

DETTE ER SAKEN: TØI har undersøkt kollektivtilbudet i landets 13 største byer.

– Dette er et varsko til politikerne som i flere byer vurderer å inngå byvekstavtale. Disse avtalene betyr høye bompenger i flere år, lenge før man får effektene av et bedre kollektivsystem, sier Ingunn Handagard, senior kommunikasjonsrådgiver i NAF. 

Les om funnene i undersøkelsen her.

– Selv i de største byene, hvor man lenge har brukt bompenger for å finansiere satsning på kollektiv, ser vi at tilbudet rett og slett ikke er godt nok. Store prosjekter som Fornebubanen, Bybanen i Bergen og bussveien i Stavanger gir ikke effekter før om flere år, men bompengeinnkrevingen pågår i dag, sier Handagard.

Les også: – Distriktsbilistene vant bompengekampen

Binder seg til nullvekst

Hun mener undersøkelsen viser at både utfordringer og løsninger kan være svært ulike i storbyene og de mellomstore byene.

– Byer som Ålesund, Bodø, Haugesund og Arendal ønsker å forhandle frem byvekstavtaler med staten. På bakgrunn av denne rapporten advarer vi disse mindre byene mot å blindt følge storbyenes eksempel, sier Ingunn Handagard og fortsetter:

– Byvekstavtalene gir god uttelling i form av statlige bidrag, men krever også at de binder seg til nullvekst i biltrafikken. Og restriksjonene på kjøring kommer lenge før pengene fra staten. Rapporten viser at de fleste steder blir folk stående uten et reelt alternativ til bil. Da kan bompengene ramme hardt.

Les også: Slik er byvekstavtalene

Vanskelig å spå

Etter regjeringens bompengeforlik skal mange av byene nå i forhandlinger med staten om innholdet i eventuelle byvekstavtaler.

– Det er svært vanskelig å spå hva utkommet blir: Vil bompengene øke eller gå ned, og hvor stort blir statens bidrag? Vi ser allerede at Oslo sliter med dagens bompengefinansiering, og det viser hvor lite gjennomtenkt det er at stadig færre bilister skal bære en så stor del av investeringene. Andre byer må trå forsiktig så de ikke går i fella med å skru til bompengene for høyt for å få inn pengene som trengs til kollektivinvesteringer.  

– Det er behov for å se på nytt på hvordan man finansierer bytransport. Nå er modellen at bompengeinnkrevingen starter lenge før prosjektene som skal gi folk alternativer til bilen er på plass. Dette er bakteppet for bompengeopprøret vi har sett, og det kan spre seg til flere byer dersom man fortsetter med samme modell i byer der kollektivtilbudet i praksis er ikke-eksisterende i dag, avslutter Ingunn Handagard i NAF.