Samarbeidet har faktisk eksistert helt siden 2005, materialisert gjennom to ganske kjente modeller på norsk jord, som hadde stort sett alt – bortsett fra logoen – felles:

Sportsbilen, som enten het Toyota GT86 eller Subaru BRZ. Og den lille flerbruksbilen, som enten het Toyota Verso-S eller Subaru Trezia.

I 2020 er konkurrentene sterkere, rimeligere og mer elektrifiserte enn Forester.

Kort sagt, bedre på de fleste kjøpsutløsende parametere.

Subarus tradisjonelle fortrinn – permanent firehjulsdrift og spisskompetanse på framkommelighet – er ikke nok når de bratteste bakkene her i Norge helst må forseres med høy grad av elektrifisering.

Subaru har riktignok koblet på litt strøm på sine turboløse boxermotorer i form av en liten elektrisk hjelpemotor som bidrar i lave hastigheter og ved start og stopp.

Men den er ikke sterk nok til å drive bilen alene.

Da vi testet Forester med og uten den lille elmotoren i Tyskland i sommer, var det små, men merkbare forskjeller.

Utfordring

Men Foresters utfordring er at den ikke konkurrerer med seg selv. Derimot mot en haug nykommere som har kommet mye lenger i elektrifiseringsprosessen og som i dag har langt mer moderne og forbruksvennlige drivlinjer.

Ikke minst den nevnte samarbeidspartneren Toyota.

Toyota har lenge hatt sine konvensjonelle hybrider – som er sterkere og mer effektive enn Forester sin – og kommer nå med en ladbar utgave av RAV4 som får klasseledende rekkevidde på strøm.

Dette er teknologi som kunne gjort Forester særdeles godt.

Toyota har også fått langt bedre skikk på sine trinnløse automatkasser de siste årene. Også her kunne Subaru med fordel fått hjelp. Mer om dette senere.

Klenger seg på

De øvrige konkurrentene klenger seg også på. Som Peugeot 3008, Opel Grandland og Ford Kuga. Gode eksempler på størrelse med Forester – med firehjulsdrift og de samme praktiske løsningene – som kan kjøres helelektrisk i fire-fem mil, og som resten av tiden har uhorvelig mer krefter. Og, ikke minst: De er vesentlig rimeligere.

Og naturligvis må vi legge til selve nestoren i den ladbare delen av SUV-segmentet: Mitsubishi Outlander.

Og like selvsagt to modeller uten ledning som det fortsatt selges noen av i Norge: VW Tiguan og Mazda CX-5.

Så kan man innvende følgende: Subaru er alene om å ha permanent firehjulsdrift. Og ja, trenger du det absolutt ypperste av framkommelighet, så er det ingen konkurrenter. Da er Forester antakelig verdt hver krone.

Forbløffende bra

Vi har tidligere testet bilen i terreng de færreste eiere ville utsette sin privatbil for. Og konklusjonen er enkel og grei:

Sjåførens mot svikter før bilen.

Den permanente firehjulsdriften, et velutviklet antispinnsystem og bakkeklaring på 22 centimeter, gjør offroadevnene forbløffende bra.

Men hvis du ikke har dette behovet, så sitter du igjen med en bil som ikke helt henger med i utviklingen. Den beskjedne graden av elektrifisering er nevnt. Kombinasjonen av motor og girkasse er et større minus i praktisk, daglig bruk.

Subaru kaller sin trinnløse automatkasse for Lineartronic. Den er, som andre tilsvarende girkasser, elsket og hatet. Forståelig begge deler. Ved rolig kjøring er den svært komfortabel. Vibrasjonsfri og lydsvak – nesten som en elbil. Men med litt gass, skifter den karakter. Motoren piskes opp i turtall, og det blir mye støy og lite krefter.

Det siste skyldes en bensinmotor uten turbo på 150 hester og 194 Nm. Den skal flytte en bil som veier nærmere 1,7 tonn før passasjerer og bagasje. Det er opplagt at motor og girkasse må jobbe mer eller mindre kontinuerlig for å holde tempoet oppe.

Selv med høyst moderat gass, legger motoren seg på 3000 omdreininger. Ved litt belastning, legger den seg på 4000 omdreininger. Ligger du i 80 km/t., så skal du knapt nok tenke tanken på å røre gassen før turtallet øker.

Forester føles rett og slett kraftig undermotorisert. Det kler ikke en bil til en halv million å framstå så lite sofistikert.

En momentsterk diesel kunne gjort girkassen hakket mindre hysterisk, men på det norske markedet er det kun bensinmotor som gjelder.

Toyota har opp gjennom årene fått den største dosen kritikk for denne motor- og girkassekombinasjonen, men har på modeller av siste generasjon gjort dette langt mer balansert og harmonisk.

Lojale eiere

Subaru-eierne er lojale. Og vi skjønner dem godt.

Hver gang vi kjører en Subaru, så sitter vi igjen med følelsen av at dette er bunnsolid og funksjonelt og vanedannende – og godt tilpasset forestillingen om nordmenn som stikker til fjells hver helg og som må ha spisskompetente firehjulstrekkere for å komme seg opp til hytta.

Så ekstremt er det selvsagt ikke.

Poenget er mer at Subaru i mange år har levert varene på ypperste vis. Nøkternt og trygt – slik det passer både lommebøker og den norske folkesjela. Og fortsatt sitter disse kvalitetene i bilens DNA. Forester er på alle vis solid og sympatisk. Men den henger dessverre ikke med i utviklingen.