VENTER: Mercedes B-klasse er på mange måter en utmerket bil, men den ramler utenfor de fleste sammenhenger på det norske markedet i påvente av en ladbar hybrid og en SUV på samme plattform. Foto: Øivind A. Monn-Iversen
Test: Mercedes B-klasse (bensin)
Strømstans for gammel favoritt
Markedet kan ikke få nok av biler med ledning og SUV-effekter. Mercedes B-klasse har ingen av delene. Men trøsten er rett rundt hjørnet.
Allerede på den store bilutstillingen i Frankfurt andre uken i september, vil vi få se to versjoner av B-klasse som garantert vil løfte modellen fra dagens stusselige 82. plass på registreringsstatistikken:
Men inntil disse kommer på norske veier, finnes det kun helfossile og hellakkerte versjoner av B-klasse.
Behagelig lite dekkstøy. Romslig og lys kupé, gode seter, bra fjæringskomfort. Minus for girkassa som veksler for raskt ned, uansett kjøreprogram. Et par av de aktive sikkerhetssystemene reagerer for aggressivt. Små symboler til varme og ventilasjon. Ugunstig plassert girspak.
Design
7/10
Mest spennende innvendig, med et instrumentpanel som fortsatt begeistrer. Ny lyssignatur og skarpere horisontale linjer har gjort karosseriet mindre lubbent enn forgjengeren, men vi ville definitivt valgt en annen fargekombinasjon enn testbilens. I mørkere toner og med litt blankt listverk blir den ganske så elegant.
Kjøreegenskaper
7/10
B-klasse har de grunnleggende egenskapene fra litt lavere og mer sporty A-klasse. Oppleves trygg og stabil i alle sammenhenger. Den litt hissige girkassa som reduserer komforten, kommer bedre til sin rett ved litt aktiv kjøring – og utnytter de 136 hestene maksimalt.
Miljø og forbruk
6/10
Vi fikk et bensinforbruk på 0,58 under vår testperiode. Det er absolutt et ok tall, likevel sitter vi med følelsen av at det er dråper å spare med en automatgirkasse som utnytter motorens dreiemoment bedre.
Utstyr
9/10
Mye å velge i for å individualisere bilen – i god Mercedes-tradisjon. Flere ulike pakkeløsninger dekker opp de fleste ønsker om setetrekk, lysteknologi, klimaregulering, kosmetiske detaljer og en mer sporty kjøreopplevelse.
Praktisk
7/10
Bagasjevolum på 455 liter og tredelt baksete med justerbar rygg gir bra plass og ok fleksibilitet. Da teller vi med skyvbare (14 cm) bakseter, som ble tilleggsutstyr fra midten av 2019 – og som anbefales. Høyden gir behagelig inn og utstigning. Liten bakkeklaring i AMG-versjon, tåler ikke fartsdumper i tillatt hastighet.
Pris
6/10
Isolert sett en dyr bil – uansett hvilke utstyrsnivåer man legger seg på og uansett hvilke konkurrenter man blander inn. Men også i denne bilklassen har Mercedes et preg av prestisje og luksus som må måles mer i opplevelse enn kroner og øre. Kvalitetsfølelse har også en pris.
Driftskostnader
6/10
Har i utgangspunktet variabelt serviceintervall, altså at bilen selv kalkulerer servicebehov basert på bruk. Ved normal kjøring vil det for de fleste innebære en service i året. Mercedes har relativt dyre servicepriser.
Sikkerhet
8/10
Fem stjerner fra euro NCAP, med generelt høy score og spesielt høy (96 prosent) på voksenbeskyttelse. Svært godt utstyrt med aktive sikkerhetsfunksjoner, men et par av dem (aktiv bremseassistent og aktiv kjørefeltassistent) reagerer for aggressivt etter vår mening.
Annenhåndsverdi
6/10
Biladministrasjonsselskapet Leaseplan anslår et årlig verditap på 55-60.000 kroner de tre første årene på en ganske nøkternt utstyrt bil til rundt 450.000 kroner (testbilen koster cirka 80.000 kroner mer), som er noe dårligere enn gjennomsnittet. Lavt nybilsalg gir mer tungsolgte bruktbiler.
Og ingen svarte plasteffekter eller blanke beskyttelsesplater som skal forlede oss til å tro at det er villmarkens sønn som sitter bak rattet.
Mercedes B-klasse står mer eller mindre igjen som eneste modell i en klasse som for noen år siden var en av Norges mest populære.
Den ble skapt av Renault, som bygde sin Scenic som en høyere, romsligere og mer praktisk utgave av modellen Megane.
Så fulgte mange andre produsenter på med ulike varianter over samme tema, som for eksempel den svært særpregede Citroën Picasso og den mer snusfornuftige Toyota Corolla Verso.
Virkelig fart i segmentet ble det da Opel for ganske nøyaktig 20 år siden lanserte Zafira med en ekstra nedfellbar siste seterad.
Vi sitter igjen med et blandet inntrykk etter mange mil med B-klasse.
La oss starte med det positive, det er nemlig flere gode grunner til at faktisk ble mange mil:
Langturskomforten er bedre enn på mange større og dyrere biler. Støynivået fra underlaget er behagelig lavt. Bilen beveger seg trygt og stabilt på alle typer underlag. De elektrisk justerbare setene kan tilpasses de fleste kropper. Oversikten fra førerplassen er god. Infotainmentsystemet fungerer utmerket etter litt tilvenning.
Og viktig i en bil som bærer stjernesymbolet til Mercedes:
Kvalitetsfølelsen i paneler og materialer er generelt svært høy, tidvis med en luksusfornemmelse vi sjelden finner i kompaktbiler som dette.
Vi tenker spesielt på setejusteringen på dørsiden - og naturligvis på det karakteristiske instrumentpanelet.
Nyhetens interesse er for lengst borte. Instrumentene ser identiske ut i alt fra lille A-klasse til store S-klasse – med unntak av litt foreldede C-klasse. Men fortsatt er designet spennende og rent - og gjengivelsen på den liggende skjermen er sylskarp.
Den lille 1,3 liters bensinmotoren på 136 hester er også sterk nok til normal kjøring. Og med mindre bilen er fylt opp med vekt, så finner vi et lite, men overbevisende kraftoverskudd som gir trygge forbikjøringer.
Men nå begynner vi å bevege oss over på minuspunktene.
For motoren og dobbeltklutsjautomaten med sju trinn lever i dårlig harmoni. 200 Nm gir riktig nok ikke grunnlag for voldsomt med fleksibilitet, men vi har kjørt tilsvarende kombinasjoner der motorens krefter er blitt utnyttet langt mer dynamisk – og ganske sikkert mer drivstofføkonomisk.
I 90 km/t ligger turtallet på cirka 1700 omdreininger. Ved bare et ørlite trykk på gasspedalen, girer bilen ned og turtallet øker til 2200. Ofte girer den også ned to trinn – med ditto enda mer turtall.
Vi måtte faktisk flere ganger dobbeltsjekke at vi ikke hadde det mest sportslige av tre kjøreprogrammer installert.
Men nei, det skjedde selv i det mest forsiktige og økonomiske.
Vi registrerte aldri noe liknende da vi prøvekjørte B-klasse på Mallorca for første gang i fjor vinter. Da kjørte vi bensinmodellen med 163 hester og dieselmodellen med 150 hester.
Vi noterte oss heller ikke noe av dette da vi kjørte A-klasse med 163 hester i fjor sommer.
Vi tror rett og slett at denne kombinasjonen er en dårlig match i B-klasse, med følgende forbehold:
Ønsker du en girkasse med sporty utveksling og konstant motorlyd, så kan dette være noe for deg. Men vi tror ikke en slik promotering treffer en eneste potensiell B-klasse-kunde.
Bilen treffer derimot asfalten hvis du ikke snegler deg over fartsdumper. I hvertfall i AMG-versjonen, med senket understell.
Vi synes en standardversjon med mørkere lakk og litt blanke lister er lekrere på alle vis. Og mer komfortabel.
B-klasse har en rekke aktive sikkerhetssystemer og hjelpesystemer. Ideelt sett skal en sjåfør aldri merke noe til de første, og føle seg trygg med de andre.
Vi må innrømme at vi skvatt til flere ganger da hjelpesystemene grep inn under helt kontrollert kjøring.
Spesielt den aktive bremseassistenten, som varslet både med lys og lyd før den strammet til sikkerhetsbeltene idet vi skulle foreta en forbikjøring.
En ubehagelig opplevelse som gjentok seg flere ganger – og med vitner på at det ikke skyldtes en aggressiv eller uoppmerksom sjåfør, derimot et altfor sensitivt system.
Samme opplevelse hadde vi med kjørefeltassistenten, som bremset brått og tvangstyrte bilen bare vi streifet veimerkingen. Systemene ble enten slått av eller satt på aller mildeste inngrep.
Mercedes sin filosofi med å ha girspaken der biler flest har vinduspusserspaken, er i beste fall en langvarig tilvenningssak. I verste fall en fare for sikkerheten. Det er fort gjort å trekke til seg spaken for å gi litt spyling på frontruten. Resultatet er at du setter bilen i «fri».
En B-klasse er ganske dyr, uansett hvilke biler og uststyrsversjoner du sammenlikner med. Men en Mercedes er også litt følelser som ikke kan måles i penger – og det har vi sansen for. Selv om vi finner noen opplagte svakheter ved den utstyrsversjonen Motor har testet, så er styrkene minst like opplagte.
Og med nok penger og litt kritisk blikk på spesifikasjonene, så ender vi opp med en flott bil.
Det det fineste vi kan si om dagens B-klasse i øyeblikket, er at den er fundamentet for ladehybriden og SUV-en som er rett rundt hjørnet.