SATSER: Hyundai hadde nylig verdenspremiere i Oslo med modellen Kona, som setter ny standard for rekkevidde. Det er naturlig å tro at Kona også vil få neste generasjons batterier.
Hyundai satser tungt på elektrisitet:
Har Hyundai knekket batterikoden?
Høye kostnader har umuliggjort storproduksjon av framtidens batteriteknologi, de såkalte faststoff-batteriene. Men framtiden er her og nå, mener Hyundai.
Koreanerne hevder de har funnet alliansepartneren og produksjonssystemet som skal ta batteriteknologien et sjumilssteg framover.
Gjennom datterselskapet Hyundai Cradle har de investert i det amerikanske materialteknologiselskapet Ionic Materials, som utvikler såkalt Polymer Elektrolytt med det Hyundai betegner som gjennombruddsteknologi.
Les også: Vi har prøvekjørt Hyundai Kona
– Dette kan i betydelig grad forbedre batteriteknologien vi har i dag, konstaterer John Suh, visepresident i Hyundai Cradle.
I motsetning til lithium ion batterier, som alle bruker i dag, har et såkalt solid state (faststoff)-batteri faste – ikke flytende – elektrolytter. Disse batteriene tåler langt høyere temperaturer, opp mot 120 grader.
Dermed kan man lage batterier med høyere energitetthet, som igjen kan lades hurtigere og levere mer effekt.
Mens dagens lithium ion batterier krever 30-45 minutter for å lade opp til 80 prosents kapasitet, vil et solid state-batteri fylles på den tiden det tar å fylle en tank med fossilt drivstoff.
Les også: Hva lønner seg – batteri, plug-in eller hybrid?
Øvrige el-bilprodusenter har signalisert at disse batteriene kanskje ikke kan masseproduseres før i 2025.
Hyundai har gitt litt ulike signaler rundt satsingen på el-biler. Men de har definitivt vist at de har kapasiteten inne med Hyundai Ioniq, som er den mest energigjerrige elbilen på markedet, og – ikke minst – Hyundai Kona, som nylig hadde verdenspremiere i Norge.
Kona setter ny standard for rekkevidde med realistisk sett nærmere 40 mil på gode sommerdager.
Ionic Materials hevder at den nye teknologien vil være kompatibel med en rekke av kommende generasjons kjemikalier, som igjen vil redusere kostnadene ytterligere. Enten fordi de gir høyere energitetthet eller fordi materialene blir billigere.
Naturligvis helst begge deler.