La oss snakke om bil og følelser

DETTE ER SAKEN: DS er luksusmerket i PSA-konsernet – og nå kommer helelektriske DS 3 Crossback E-Tense. Den deler plattform og teknologi med billigere Peugeot e-208 og Opel Corsa e.

Det skiller rundt 50-60.000 kroner mellom en DS 3 E-Tense og de helelektriske konsernsøsknene Peugeot 208 e Opel Corsa e med identisk plattform, batteri og motoreffekt.

Det er enkelt å se hva PSA-konsernet har brukt mesteparten av disse pengene på: Skinn. Store overflater på instrumentpanel og dørsider er dekket av skinn i ulike kvaliteter og farger – i tillegg til det man selvsagt får i setetrekkene.

Mengde, utseende og kvalitet er naturligvis avhengig av hvor mye penger du ønsker å legge i tilvalgene dine ut over grunnmodellene «So Chic» til 312.000 og «Grand chic» til 342.000 kroner (begge priser er eks. frakt/omkostninger på rundt 10.000 kroner).

Les også: Her er alle Motors elbiltester

Dullet litt ekstra

Men de fem såkalte inspirasjonslinjene («Montmartre» – standard på «So Chic», «Bastille», «Rivoli» – standard på «Grand Chic», «Performance line» og «Opera») er ganske hyggelig priset. «Opera» – den mest eksklusive, med Nappa skinn i seter og på instrumentpanel og sort taktrekk – koster 15.900 kroner.

I kombinasjon med et behagelig skinnratt, er helheten tiltalende både visuelt og fysisk.

Man får absolutt følelsen av å sitte i en bil som noen interiørarkitekter har dullet litt ekstra med, og som velvære utover å bli transportert ganske stille og utslippsfritt.

Men du skal ikke rote lenger ned enn til hanskerommet for å kjenne at luksusfølelsen ikke er gjennomført. 

Her overtar den simple hardplasten og bryterne som verken har behagelig motstand eller dempet lyd.

Les også: Hvor langt rekker egentlig rekkevidden på Mazdas første elbil?

SUV uten 4WD

DS 3 markedsføres som en liten SUV. Bakkeklaringen, de svarte skjermbuene og de store dekkene underbygger inntrykket. Men firehjulsdrift er uaktuelt. 

Dette er først og fremst en elektrifisert versjon av en modell som er skapt for fossile motorer. Det gjør blant annet at mye rom går til spille i elbilen – som jo klarer seg med langt mindre plass til batteri og motor enn en fossilbil.

SUV-inntrykket forsterkes i framsetene.

Du setter deg inn litt høyere og har rikelig med takhøyde og oversikt. Rombeformen går igjen både i mønster og brytere på instrumentpanelet, men påvirker ikke en generelt grei brukeropplevelse.

Men betjeningen av primærfunksjoner som klimaanlegg og lyd, er litt for omstendelige. PSA har enklere menyer og betjeningsløsninger enn dette i konsernhyllene.

Les også: Det er rådyrt å hurtiglade feil med elbilen

En god nummer to

Fra baksetet er det bare å fastslå følgende: 

Denne bilen passer best for to. 

Bakseteplassen er snau selv for barn – og utsynet dårlig. Bagasjeplassen derimot, er bra for bilstørrelsen. 350 liter er bedre enn e-Golf og bare litt dårligere enn kommende VW ID.3. Men lastekanten er høy.

DS 3 er altså i prinsippet den samme bilen som Peugeot e-208 og Opel Corsa e. Batterikapasiteten er på 50 kWt, og rekkevidden på 32 mil. Ørlite dårligere enn de to andre, litt mindre aerodynamisk som den er. Batteriet kan lades fra en 100 kW-hurtiglader, og det skal ifølge DS ta 30 minutter å komme opp på 80 prosent. Du kan også styre ladefunksjonene fra en app.

Bilen starter alltid i kjøremodus «Normal» - som er det midterste av tre, med merkbart lavere motoreffekt. Skal du ha alle de 136 hestene disponibelt, må du fysisk skifte til «Sport» med en knapp litt langt unna i midtkonsollen.

I «Eco»-modus er kreftene uegnet til landeveiskjøring, i tillegg til at klimaanlegget mister effekt. Dette er mest som et nødmodus å regne, mens du jobber med takle rekkeviddepanikken. Uansett vil du alltid ha alle krefter tilgjengelig ved «kickdown».

Les også: Denne bilen vinner suverent i ladekøen

Lett tilvenning

DS 3 har – som alle elbiler i dag – mer enn nok krefter til normal kjøring. I hastigheter under motorveitempo er den lynrask sammenliknet med en fossilbil.

Men kjøremessig er dette en bil som krever en viss tilvenning. Styreservoen har et sterkt behov for å trekke rattet tilbake til nullpunktet, noe som fort gir en litt hakkete følelse på svingete vei. Og i likhet med alle små elbiler – som veier uforholdsmessig mye i forhold til størrelsen – så blir bilen ganske stiv og stump over mindre ujevnheter.

I høyere hastigheter blir inntrykket bedre. Støynivået var naturligvis ypperlig på de fine testveiene utenfor Paris, men vi fant også litt grovere asfalt som kan minne om den norske. Inntrykket er at DS 3 støyer mindre enn sine konkurrenter.

Et godt utgangspunkt

Og når man først skal snakke om bil og følelser, noen ord om utseendet:

Definitivt lekrest bakfra, etter vår oppfatning. Profilen med det opphøyde triangelet i dørsiden, gir bilen et særpreg som vi husker fra Citroen-modellen DS 3 for noen år siden.

Fronten derimot, er vi mer skeptisk til.

Kanskje blir det litt vel mye krom.

Og de vertikale lys-stripene gir fjeset et litt lubbent preg – i kontrast til hekken.

Men totalt sett er dette en bil med særpreg. En modell man ikke er likegyldig til. Og med masse fornuft i bunn. Det er et utgangspunkt vi liker.