Disse bilmerkene krasjer mest

DETTE ER SAKEN: Tall fra forsikringsbransjen viser at Tesla-førere bulker dobbelt så ofte som førere av «fossil»-biler.

Det er bilskadekontoret til Finans Norge som på forespørsel fra bransjenettstedet Bilbransje24, har hentet ut skadestatistikk for 2019.

Statistikken er utarbeidet gjennom skadetakseringssystemet DBS, som alle forsikringsselskapene må bruke for å utføre en skadetakst.

Tallene viser at elbiler i gjennomsnitt har langt flere bilskadereparasjoner enn alle andre biler – og Tesla troner altså på toppen med overlegent flest skader.

Allerede i 2018 viste tallene fra Finans Norge at over 20 prosent av Teslaer på norske veier var utsatt for skader. Tendensen bekreftes i 2019, med en skadefrekvens for Tesla på 20,4 prosent – nøyaktig den samme som året før.

Det er mer enn dobbelt så mange skader som gjennomsnittet av bensin- og dieselbiler.

Smeller i tettbygde strøk

Tallene fra Finans Norge viser at 14,3 prosent av elbil-bestanden i fjor var gjenstand for en skadetakst gjennom DBS, sammenlignet med 13,3 prosent i 2018.

Til sammenligning var tallene for fossilbiler (bensin og diesel) på rundt 9 prosent.

– Det er ikke justert for kjørelengde, og mange bruker elbilene sine mye i tettbygde strøk og byer. Dette kan være noe av forklaringen, sier kommunikasjonssjef Stine Neverdal i Finans Norge.

Tabellen nedenfor viser antall skader, og frekvensen på disse (altså antall skader i forhold til antall registrerte biler):

Merke

Akkumulerte registreringer*

Antall skader i 2019

Skadefrekvens 2019

Skadefrekvens 2018

Tesla

49.637

10.125

20,4

20,4

Mercedes

4.781

732

15,3

-

Kia

17.121

2.585

15,1

13

Hyundai

13.296

2.000

15

12,4

Nissan

60.933

9.097

14,9

13,2

Volkswagen

50.919

7.142

14

13,3

Jaguar

4.161

525

12,6

-

Renault

13.317

1.573

11,8

11,1

BMW

24.938

2.570

10,3

10,3

Audi

5.384

501

9,3

-

Andre

24.678

1.529

6,2

8,6

Totalt

269.165

38.379

14,3

13,3

*) Akkumulerte registreringer fra 2008 til og med 2019. Antallet kan avvike fra registrert bestand. -) Disse merkene hadde ikke separat skadestatistikk i 2018.

Kilde: OFV (reg.tall) og Finans Norge (ant. skader). Skadefrekvens beregnet av Bilbransje24. Gjengitt med tillatelse av Bilbransje24

600.000 skader årlig

Tallene er hentet fra skadetakseringssystemet DBS (dataassistert besiktigelsessystem). DBS benyttes årlig til om lag 600 000 takster på bilskader. Bilverkstedene benytter DBS til taksering av skader og til økonomisk oppgjør med forsikringsselskapene. Det benyttes av alle forsikringsselskapene i Norge.

Rundt 14 prosent av elbilene var i gjennomsnitt innom bilskadeverkstedet for små og store skader i fjor, mens rundt 9 prosent av fossilbilene tok turen til verksted i løpet av fjoråret. Tesla hadde en skadefrekvens på 21 prosent.

Det er Finans Norge som opplyser dette på sine hjemmesider.

Bensin- og dieselbiler av merkene Citroën, Opel og Peugeot har færrest skader rapportert inn til Finans Norges skadetakstsystem DBS.

 – Her vet vi lite om årsaker, men noe kan nok skyldes et annet kjøremønster, sier Neverdal.

Mange av skadene er mindre skader, men i moderne biler er det mye elektronikk og teknologi innebygget i delene. Dette gjør reparasjonene mer omfattende og dyrere enn på eldre modeller.  Skader på bilruter og støtfangere på eldre biler er for eksempel langt enklere å fikse enn tilsvarende på nye biler, hvor skader ofte påvirker bilens sikkerhetssystem.

Dyrere reparasjoner

Mer generelt drives kostnadene i været av ny teknologi. For eksempel for forsikringsselskapet If var 2019 et år preget av en eksplosjonsartet økning i deleprisene.

– Ny teknologi driver skadekostnadene. Noen delepriser er horrible, sa Vidar Brustad i If under forsikringsselskapets skadekonferanse nylig.

På konferansen nevnte Brustad eksempelet på en adaptiv cruisekontroll som koster 44.000 kroner. Prisøkningen for å utbedre en skade på tidligere Volvo V70, sammenlignet med dagens Volvo V90 er ifølge ham på 26 prosent. Dette grunnet flere og dyrere deler.

Han viste også til at nyere biler har flere innebygde sensorer, større lakkflater og at LED-lys er dyrere xenon-lys. Blant årsakene til at arbeidskostnadene stiger, finner man for eksempel  kalibrering av utstyr.

– For eksempel kan kalibrering av et kamera ta tre-fire timer, sa Vidar Brustad.