På Sagaøya kan du bare gjøre én feil

DEN STØRSTE FEILTAGELSEN innrømmes herved umiddelbart: Hringvegurinn, riksvei 1 som går rundt øya, er på 1339 kilometer, en avstand som tilsvarer E6-strekningen fra Oslo til Ballangen i Nordland. Slett ikke umulig på fire dager, tenkte vi. Det kunne altså ikke vært mer feil.

Fire dager er rikelig for å komme rundt øya i forsvarlig tempo. Men det er altfor lite tid til mer enn å pirke ved overflaten på destinasjonen Island. For lite tid til å vandre på breene, for lite tid til å ri med hest over de vulkanske områdene, for lite tid til å utforske det mektige fjordområdet helt nordvest på øya.

Strengt tatt er det to kjente rundreiser turister gjerne tar med utgangspunkt i Reykjavik: Den ene går rundt hele øya. Den andre er turistsløyfa «The Golden Circle», en dagstur til en håndfull av Islands spektakulære naturfenomener.

Les også: På Island bor du på en herlig blanding av hoteller og overnattingssteder 

Vi hadde heldigvis tatt den lille turen for to år siden, ellers hadde nok harelabbfølelsen vært nesten utålelig.

Turistrunden innom blant annet Thingvellir, Den blå lagune og geysirene er nemlig blant tingene du bør få med deg her i livet.

NESTEN ALLE BESØK på Island starter på Keflavik, antagelig et av de stedene på jorda som likner mest på månen. Det er langt mellom buskene, for å si det forsiktig.

Les også: Dette bør du vite før du kjører landeveien på Island

Første hovedspørsmål på reisen: Kjøre med eller mot klokka? Enkelte guidebøker anbefaler å kjøre med klokka hvis du reiser på sensommeren, men grunnen er ikke bedre enn at du da får litt varmere vær på slutten av turen. Kanskje. For været skifter hele tiden.

VI VALGTE Å DRA mot klokka. Fem timers kjøring senere, på rette strekk med havet til høyre og noen majestetiske fossefall ned fra det vulkanske fjellmassivet til venstre, kommer du til det første stoppet som selv ikke 1000 postkort kan forberede deg på: Jökulsárlón.

Når isen kalver på Vatnajökull, Europas i særklasse største isbre, havner en del av isblokkene i en lagune tett ved havet. Bresjøen oppstod her på midten av 1930-tallet, men er i dag faktisk den nest dypeste innsjøen på øya.

Her dupper svære isblokker på sin ferd mot havet, her er sel og fugl i fleng, og turister i hopetall. Jökulsárlón er et must, som det ikke heter på Island. Islendingene er et folk som er gode til å ta vare på språket sitt.

Les også: Florida er alligatorer og fornøyelsesparker og som skapt for å kjøre bil

Etter overnatting i usjarmerende Höfn, ventet et helt nytt landskap oppover langs østkysten. Bosettingen er – om mulig – enda mer spredt, havet nærmere, og fjellet litt grovere. Flere steder ligger kilometerlange morener som er fine for en liten tur. Lurer du på om vinden tar godt her, er det bare å kikke ned på småsteinene du går på. Mer glattpolerte blir de ikke.

Herfra bærer det over fjellet nordvestover, i retning Akureyri. Naturen minner etter hvert mye om norsk fjellvidde, veiene er gode, og utsikten vakker. På veien kommer vi til Myvatn, et av de aller flotteste områdene på Island, med en kombinasjon av vulkansk natur og et enormt fugleliv. Vi stoppet ikke på det naturlige (og billigere) alternativet til Den blå lagune, men i området ved Myvatn er det lett å tilbringe noen dager. Husk gode tursko!

NÅR DU KOMMER nord mot Akureyri blir naturen naknere igjen og fjellene spissere. Stadig er du sør for Polarsirkelen (øya Grimsey, med sine tusenvis av lundefugl og 76 innbyggere er eneste islandske punkt på selve sirkelen).

Les også: Se de fascinerende bildene av det samme Norge før og nå

Akureyri, Islands nest største by med sine 18 000 innbyggere, er godt beskyttet innerst i en fjordarm, men du aner at det kan bli kjølig når nordavinden står rett ned fjorden. Byen er vakker, med flere gode restauranter, kafeer og hoteller.

ETTER AKUREYRI begynner vanskelighetene for alvor. Hvilke utstikkere skal du prioritere? Svaret er flest mulig.

Men her er grusveiene mange, fjordene lange, og de gode alternativene nesten uendelige.

Rett nord for Akureyri stikker Trollskagi til værs, med idylliske Siglufjördur aller ytterst. Vi dro heller rett vest, og valgte en liten rundtur rundt Vatnsnes, den minste av landtungene som strekker seg ut i havet.

Og vips, akkurat der havgapet åpner seg, står steinen: Hvitserkur. I følge sagnet er det trollet som stivnet i sola. Det er majestetisk der det rager 15 meter til værs og med tre store hull nederst. Du kan vasse over ved lavvann.

To kilometer unna, på en av de utallige sauemarkene, ligger en gård med noen dusin islandsgensere på klessnora. Inne sitter Kristin Thora Valdemarsdottir (82) blant noen hundre gensere, og strikker.

Tre dager tar det å lage en skikkelig islandsgenser, Kristin strikker alt for hånd, og tar 18.000 islandske kroner (ca 900 kroner) for jobben. Det er ikke en krone for mye. Kjøp genser på et slikt sted, framfor å tro at du får dem billig på taxfreebutikken på flyplassen (der koster de 50 prosent mer ...).

Neste store spørsmål: Vestfjorden eller ikke Vestfjorden?

Samtlige islendinger vi spurte om vi burde ta turen, svarte «ja» uten forbehold. Men Vestfjorden krever sine dager. Fire–fem timer fra ringveien ut til Ísafjör∂ur, fjord ut, fjord inn, på grusvei for det meste. Men naturen er spektakulær.

Vi tok neste avstikker i stedet, og ble rikelig belønnet. Ytterst på Vesturland ligger Snæfellsjökull. Landskapet rundt er staselig, og på sørsida kan du stoppe på en av øyas overnattingsattraksjoner, Hotel Budir.

Dette hotellet, som ligger midt ute i huttiheita, var populært blant notabiliteter som besøkte øya på 80- og 90-tallet – og fikk dermed en viss status. Hotellet ligger nesten vegg-i-vegg med en av Islands eldste trekirker (den aller første ble bygget her i 1703, men brant, dagens kirke er fra 1848), og vi støtte på et predikantpar fra en menighet i Nebraska, USA som hadde kommet hele veien for å gifte seg her – og feire med følge på Budir.

Vakkert hotell, god mat, personlig service. Kort sagt, et godt valg for spesielle anledninger.

Les også: Opplev det ekte Downton Abbey i England

Sørover fra Snæfellsnæs er det bare en time eller to til Reykjavik, avhengig av hvor mange stopp du legger inn. Du må til Geysir, du bør innom spektakulære Gullfoss, og du skal ta med majestetiske Thingvellir – der islendingene holdt sine ting helt tilbake fra år 930, og der de nordamerikanske og eurasiatiske kontinentalplatene støter mot hverandre, eller rettere: Driver fra hverandre, med en fart på to centimeter i året.

MANGE STEDER PÅ øya finner du gårder og sentra hvor det er mulig å leie (islands)hest, for korte turer fra et par timer til opptil to ukers ekspedisjoner. Vi besøkte Eldhestar, som ligger i Hveragerdi, en halvtime øst for Reykjavik. Der har de 300 hester, et rutenett som dekker ethvert ønske, og rimelige overnattingsfasiliteter. Spennende!

Hveragerdi er for øvrig et av områdene der du finner mest vulkansk aktivitet. Det syder i gjørmepyttene, dampen står av hull i terrenget, og svovellukta er ikke til å ta feil av. Og du kan saktens besøke slekta, når du først er her.

Nær Hveragerdi var stedet der Ingolv Arnesson ryddet leir da han som første nordmann slo seg ned på Island i år 874.

Eldhestar er ett av drøyt 700 serverings- og overnattingssteder knyttet til kjeden Icelandic Farm Holidays, en tilslutning som ble etablert av islandske bønder i 1980 – og som siden bare har vokst.

Les også: Gulating; her ble den første, norske loven til 

Vi testet et annet av stedene, da vi tok veien rundt Hvalfjördur, noen få mil nord for Reykjavik. Bjarteyjarsandur, gården til ekteparet Arnheidur Hjörleifsdottir og Gudmundur Sigurjonsson, har oppnådd en viss berømmelse på Island, ikke minst takket være sin kjælegeit. Hit kommer mange turister, men ikke minst valfarter islandske unger til gården og dens 600 sauer.

– Mai måned er det aller mest hektisk, for da fødes rundt 1000 lam – som barna selvfølgelig gjerne vil se. Rekorden er 500 (barn altså) på én dag, smiler Gudmundur som holder tellingen fordi alle ungene får en hot-dog i hånda. Gjestfriheten er imponerende.

 OG HERFRA: RETT TIL REYKJAVIK! «So many men, so little time», heter det i en 90-tallsslager som hadde bedre tittel enn melodilinje. Det kunne vært en låt tilegnet både Island og Reykjavik. Men når du omsider har fått parkert bilen: Ta deg en sykkeltur rundt byen (Reykjavik Bike Tours ligger i havna, og har gode sykler og ypperlig guide), husk å booke bord på Grillmarkadinn, og pass på å rekke innom en tur for topp lokalt øl i kafe-resepsjonen på Kex Hostel.

Det kan rett og slett ikke bli feil.