Kongelige rundskuer

Motor presenterer en serie utdrag fra boka «Norges beste utsikter» av Veibok-redaktør Per Roger Lauritzen i NAF og Reidar Stangenes i Norsk Kulturarv. Boka er den fjerde i serie om reiser langs norske veier. Utsiktene som er valgt er ikke bare vakre, men bør besøkes for å gi innsikt og inspirasjon. Boka kan kjøpes her.

Se også: Reine i Lofoten

Helt vest på Krokskogen, ovenfor Sundvollen i Hole ligger «Kongens utsikt», 487 moh. Fra den lille plattformen er det panoramautsikt over Tyrifjorden og Steinsfjorden, med både Gaustatoppen i Telemark, Skrim og Blefjell ved Kongsberg og Norefjell i horisonten. Ikke minst ses det store skogbeltet som strekker seg nordover og vestover i Buskerud.

Med litt godvilje kan vi si at det strekker seg et nesten sammenhengende skogsområde fra Hønefoss og Tyrifjorden til Golsfjellet. Krøderen og Hallingdal danner markert grense for området i vest, og i øst er det Sperillen og Valdres som viser utstrekningene.

Mesteparten av dette området er altså dekket med store skoger, de mest kjente er Holleia, Koiestrøket og Vassfaret. I tillegg finnes det ett og annet fjellområde. Nord for Sokna ligger noen trebare koller som bærer det imponerende navnet Høgfjell og strekker seg opp i 1010 meter.

Det er faktisk Oslos nærmeste høyfjellsområde.

I tillegg løfter Vikerfjellet litt lenger nord og Storrustfjellet litt mot vest hodet over trærne.

På en metallplate på «Kongens utsikt» er flere av disse stedene avmerket for å gjøre det lettere å orientere seg i alt det grønne.

Utsiktspunktet fikk navnet sitt etter at kong Karl Johan hadde vært her og latt seg imponere i 1840. Det er en halvtime vandring fra Kleivstua til utkikksstedet. Mange følger i kongens spor. Et vanlig år skriver minst 5000 mennesker seg inn i besøksprotokollen, men folkene på Kleivstua tror nok at minst det dobbelte antallet tar turen til utsikten.

Royale utsikter

Besøket på «Kongens utsikt» kan gjerne kombineres med en tur opp den bratte Krokkleiva. Det var en del av den gamle Bergenske Kongevei frem til ca. 1860. Nå er strekningen nede fra Sundvollen til Kleivstua fredet.

Underveis passerer den rasmarker med en spennende flora og gjennom en dyp kløft som blant annet byr på sjeldne lavarter.

Like ved Krokkleiva ligger «Dronningens utsikt» ca. 200 meter nedenfor Kleivstua, og gir fin utsikt over Hole og Ringerike. Navnet skal plassen ha fått etter kong Karl Johans kone Desirée Clary (Desideria av Sverige og Norge), som besøkte stedet i 1825.

Turen på Krokskogen kan du også kombinere med en fottur i sporene til Peter Christian Asbjørnsen. I «En sommernatt på Krokskogen» skrev han om sin tur fra Sørkedalen til Åsa. Den turen er det mange som har latt seg inspireres av. 

Vanligere enn å gå opp Krokkleiva er det allikevel å ta bilen til Kleivstua fra Sundvollen. Da kjører du opp bomveien med det staselige navnet Dronningveien. Etter noen svinger åpner utsikten seg, først ved en liten parkeringslomme og så ved det store og tilrettelagte «Kronprinsens utsikt». Hvilken kronprins som har dette utsiktspunktet er oppkalt etter vet vi ikke, men han har ingen grunn til å beklage seg.

«Kronprinsens utsikt» er minst like flott som kongens og dronningens.  «Kronprinsens utsikt»  ligger 395 moh. og byr også på formidabel utsikt over Ringerike med Tyrifjorden, Steinsfjorden og Røysehalvøya.

Siden adkomsten til dette punktet også er svært lett, er den naturlig nok den mest besøkte av de kongelige utsikten.

«Kronprinsens utsikt» er i dag også et populært startpunkt for hanggliderflyving med egen startrampe laget av Ringerike og Hole Luftsportklubb. Å se hangglidere og paraglidere lette herfra og sveve lydløst nedover åssiden er også en flott opplevelse som ytterligere bør øke interessen for et besøk.

Varierte kulturminner

Fra utsiktene ser du også mot flere av de kulturminnene som Hole kommune rommer. Det bør inspirere til flere stopp. Det viktigste kulturminnet er Mo gård fra 1805. Det var her den nevnte Asbjørnsens venn og kollega Jørgen Moe vokste opp. Asbjørnsen og Moe har som kjent mye av æren for at norske folkeeventyr fremdeles er høyst levende.  På gården er det blant annet en bauta over Jørgen Moe.

Like under utsiktene ligger også Sundvolden Hotel. Det er Norges nest eldste med historie helt fra 1648 og er fremdeles et meget godt og populært stoppested. Sundvolden Hotel har kvalitetsmerket Olavsrosa.

Mye eldre er Halvdanshaugen. Den ligger ved Stein gård i Hole og er en av landets største gravhauger fra vikingtiden. I følge Snorres saga ble hodet til vikingkongen Halvdan Svarte, som trolig var Harald Hårfagres far, gravlagt her etter han gikk gjennom isen og druknet i Randsfjorden. Undersøkelser av haugen tyder i hvert fall på at den inneholder en grav.

Stein gård var et maktsentrum i vikingtiden og middelalderen, og like ved hovedbygningen ligger ruiner av en kirke. Halvdanshaugen ligger rundt 300 m fra gårdstunet.

En helt annen type kulturminne vil du finne om du kjører gamleveien sørover langs Tyrifjorden fra Sundvollen i Hole.

Da vil du kjøre over ordlyden «Vi vil vinne» på Neslandet, malt tvers over veibanen. Det er slettes ingen moderne fotballhilsen, men en melding fra den annen verdenskrig. Da malte Carl Dihle og hans kamerater budskapet på veien. Han tok bilde av det, og Hans Hafnor fikk smuglet bildet til England. Etter krigen prydet motivet et frimerke i London-serien. Nå er «Vi vil vinne» malt opp igjen på veien, og det er i tillegg satt opp en informasjonstavle.

Ikke langt unna passerer du også et utsiktssted mot AUFs Utøya. De tragiske hendelsene der i 2011 gir også grunn til en stopp og ettertanke.