Dette er kanskje Volks­wagens beste ID ...

Miksen av nostalgi og framtid, fornuft og lekenhet, er så friskt til stede at det er umulig å være likegyldig til denne bilen. Flørten med urfolkevognbussen er like opplagt som slektskapet med resten av modellene i den helelektriske ID-familien.

Og dette fastslår vi før vi har kjørt den en meter. Men våre kollegaer i Vi Bilägare har kjørt den en meter – og mye lengre. Les mer om opplevelsen her.

Fraktet til Oslo

Motor har derimot fått oppleve en befriende umaskert versjon for første gang. Verdenslanseringen av ID. Buzz var onsdag kveld.

Også varebil

Og som den suverene lille elbilnasjonen Norge foreløpig er, fikk vi en fysisk bil fraktet helt opp til Oslo. Det vil si, vi fikk to. Men varebilversjonen bryr vi oss mindre om nå. Alt handler om ID. Buzz med fem seter.

Bilen ser bedre ut i virkeligheten enn på bilder, selv om vi gjerne hadde sett at enkelte detaljer lå tettere opp mot konseptbilen.

Den karateristiske tofargede fronten får det meste av oppmerksomheten på bilder. Men i realiteten føyer den seg elegant inn en helhet.

Likevel, og kanskje litt urettferdig: Det første som slår oss, er hvor enormt stort bagasjerommet er.

Gigantisk bagasjerom

Observante Motor-lesere registrerte kanskje at vi for et par dager omtalte bagasjevolumet på 1121 liter med følgende hale: «Men det er selvsagt opp til taket».

Men, nei: Det er målt opp dit bagasjerom flest måles – til omtrent toppen av bakseteryggen. Og det er ingen grunn til å betvile tallet. Bagasjerommet er gigantisk.

Her er det bare å løfte barnevognen rett inn. Eller sykkelen. Eller hundeburet. Befriende enkelt og praktisk for en familie som er midt i pakkealderen.

Er man litt ekstra opptatt av hvordan de store produsentene bygger biler mest mulig rasjonelt og økonomisk, så er det bare å ta fram målebåndet og sammenlikne ID. Buzz og nye VW Multivan, som Motor nylig har prøvekjørt.

Deler med Multivan

Kupeen er den samme. Og utvendig ser man en rekke likheter i baklyktedesignet, skinnene til skyvedørene og andre detaljer. Men på Multivan er det mer karosseri rundt, og et langt mer konservativt design. Dermed blir uttrykket så forskjellig, til tross for de opplagte likhetene.

Elektriske skyvedører

Vi fortsetter fra bagasjerommet og framover – til andre seterad. Skyvedørene er nevnt. De finnes på begge sider og er naturligvis elektriske.

To sitter svært godt, og selv midtplassen har komfort til lengre turer. Seteryggen kan vippes noen centimeter bakover til en behagelig sovestilling, og selve setet kan skyves 15 centimeter framover.

Flybord

Også da blir det bra plass til knærne, selv med forsetene ganske langt tilbake. I tillegg vokser naturligvis bagasjeplassen ytterligere. Flybord gjør reisen ekstra praktisk.

Motorjournalister gjør av og til øvelsen «å sitte bak seg selv», for å måle beinplass i baksetet med førersetet i ønsket posisjon. I ID. Buzz kan man utvide øvelsen til «å sitte på skuldrene til seg selv».

Eller mindre fjåsete formulert: Takhøyden er svært raus.

Helt framme møter vi et velkjent førermiljø. Her er designet nesten det samme som i de øvrige ID-modellene.

Velkjent førermiljø

Det betyr en liten satelitt med speedometer og litt annen info, men girvelgeren er plassert på rattstammen i stedet for i forlengelsen av selve instrumenthuset, som på øvrige ID-modeller.

Rattet er kjent fra alle modellene, med betjening av blant annet adaptivt fartsholder og lydanlegg, samt en større, midtstilt skjerm med den samme brukeropplevelsen som i alle øvrige VW-modeller.

Formidabel sikt

Det litt firkantede og romslige karosseriet gir også plass til en rekke oppbevaringsmuligheter – i dørsider og i midtkonsollen. Og sikten fra førerplass er naturligvis formidabel.

Rekkevidde

Hva med minusfaktorene etter en kjapp gjennomgang? Det er i overkant mye plastfølelse enkelte steder, spesielt i dørsidene. Og det er selvsagt grunn til å stille spørsmål både ved bakhjulsdriften og rekkevidden.

Ikke minst når man skal tre inn i selve klisjeen som definerer en norgesbil:

• Fredags ettermiddag med familien og full oppakning på vei til hytta i minus 15 minusgrader – og alltid med den leie kneika helt på slutten.

En ID. Buzz med vektillegget vi må forvente på en norgestilpasset utstyrsversjon, kryper ned mot rundt 400 kilometer rekkevidde, og fort under. Og med den nevnte bagasjen og antallet minusgrader, kan du halvere denne distansen.

Men for åtteåringen blir nok de voksnes rekkeviddeangst bare enda et uforglemmelige minne med folkevognbussen.