DAS AUTO FOR EVER: Tysk bil og amerikansk politikk dominerer livet til Eirik Bergesen.Foto: PRIVAT
10-punktsjekken med Eirik Bergesen:
USA-eksperten kjente igjen alle motorlyder som 5-åring
Eirik Bergesens far, tidligere NHO-sjef Finn Bergesen, oppfylte bildrømmen og leide en Ferrari da han fikk påvist fatal kreft. USA-eksperten sier han var bilgal som barn, og før skolepliktig alder kunne han kjenne igjen alle motorlyder.
Motor spør norske bileiere om hvordan de (eventuelt) klarer å holde nede bilutgiftene. Dyrekjøpte erfaringer og gode råd kommer på Motor.no hver uke. Denne gangen: USA-ekspert Eirik Bergesen.
Hvor mye koster bilholdet deg i måneden – og hvordan ser regnestykket ut?
– Jeg leaser en Volkswagen ID.5, som koster meg 3250 kroner i måneden. Jeg lader den i garasjen i sameiet der vi bor. Det koster vel noen hundrelapper i måneden. Jeg er ikke av typen som følger med på strømregningen. Utgifter til bompasseringer ligger på rundt 500 kroner i måneden.
Eirik Bergesen (52)
Sluttet i diplomatiet etter 10 år fordi han angivelig ble lei av å besvare journalistenes spørsmål med «ingen kommentar», på sju ulike språk. Nå er han kjent som politisk kommentator for TV 2. Tidligere har han vært medprogramleder for TV 2s «Norske tilstander» og «Trumps verden».
Ekspert på amerikansk politikk og vert for en rekke podkaster – blant andre «Det store bildet» sammen med Sofie Høgestøl. Han har også skrevet boka «Fakta om makta».
Eirik Bergesen har jobbet med en rekke kjente TV-programmer, som «Lindmo» og «Storbynatt» med Harald Eia og Bård Tufte Johansen.
Eirik Bergesen er gift, har to barn (18 og 21) og bor i tomannsbolig på Nordstrand i Oslo.
For det meste bruker jeg bilen til småkjøring til butikker. Langkjøring er turene til hytta i Hemsedal. Totalt blir det vel cirka 10.000 kilometer i løpet av året.
Hvordan påvirket kostnadene hvilke bilvalg du faktisk har gjort? Hva er det smarteste du har gjort for å få kostnadene ned? Hvilket råd deler du gjerne om smart bilhold?
– Fra å være bilgal som barn, og kjenne igjen alle motorlyder som 5-åring, er jeg som voksen dessverre blitt en ganske uentusiastisk bilist. Jeg kjører alltid Volkswagen. Deutsche Gründlichkeit, tysk grundighet. Har leaset de to siste bilene mine, lite risikovillig der også, slik at jeg har færrest mulig variabler å tenke på.
Jeg har hatt like få biler som jeg har hatt kjærester i livet mitt. Liker å si at jeg er seriemonogamist. Hadde få og lange kjærlighetsforhold i ungdommen. Forholdet til biler er litt det samme. Jeg holder meg fast, så lenge det varer. Ønsker ikke å bytte for variasjonens skyld. Heldigvis har jeg vært gift i 21 år. Jeg skulle gjerne hatt et like langt forhold til en bil. Det innser jeg imidlertid at er teknisk umulig, gitt utfordringene med en familiebil.
Hvordan gjør du vedlikehold? Polering? Håndvask eller vaskehall? Hvor ofte? Rustbehandling?
– For noen få år siden flyttet vi til et sted rett ved siden av en vaskehall. Jeg trives overraskende godt med å stå og vaske bilen der. Går inn i en zen-tilstand, spiller amerikanske politikk-podder og liker godt effekten av å rengjøre en skitten bil. Det er tydelig populært for andre menn i min alder og oppover. Som regel er det lange køer foran vaskehallen, til alle døgnets tider, og ikke alle biler er like skitne. Jeg mistenker at flere enn meg nyter denne flukten fra hverdagen. Og kanskje kona?
Hva gjør du med dekk, skift og oppbevaring? Hvor ofte bytter du – og hva slags dekk kjøper du?
– Faren min jobbet på bensinstasjon i ungdommen, den gang de ansatte der også hjalp til med å fikse på bilene. Så jeg ble i ung alder opplært til diverse bilhold av familiebilen. Ikke minst dekkskifte. Men også her svikter voksne jeg, nå er det dekkhotell og leasingselskapets dekk som gjelder.
Annonse
Velger leasing
Hvordan sjekker du historikken på bilen når du kjøper bruktbil? Og hvor lang levetid må bilen din ha?
– Jeg har treårige leasingavtaler. Men mitt første nybilkjøp, som 32-åring og diplomat ved den norske EU-delegasjonen i Brussel, varte i 16 år. Det var en overraskende berusende opplevelse, for meg som en lite entusiastisk bilist, å sette seg inn i en egen, helt ny bil: En Volkswagen Touran med syv seter, med plass til besøkende venner og slekt, og etter hvert mange fotballspillere som barnefotballtrener. Jeg husker til og med navnet på bilselgeren: Boris. Det er min mest minnerike handel. Før den hadde jeg bare hatt en bil. En svært uimponerende bil. Det var da jeg jobbet ved ambassaden i Washington. Touran-en havnet til slutt på skraphaugen. Bilen ga god valuta for pengene, ikke minst på grunn av momsfrihet, diplomatrabatt og billige belgiske bilpriser.
Hvor parkerer du bilen din? Inne – eller ute hele året? Bruker du trekk hvis den står ute?
Er det en, eller flere, bruks- og nytteegenskaper bilen din MÅ ha (à la oppvarmet ratt, tilhengerfeste ...) hvis pengene ikke var en begrensning?
– Rumpevarmer og cruisekontroll er et must. Når jeg kjører til hytta i Hemsedal, lytter jeg til amerikanske politikk-podkaster. Jeg har vel 10 til 12 forskjellige som jeg følger aktivt. Under langturer som dette, kan jeg også gjerne lytte til lydbøker med samme tema. Det er mye informasjon som skal inn i hodet frem til USA-valgnatta 5. november. Min strategi som USA-kommentator er å fylle hodet med alt jeg kommer over. Som de sier i USA: «Throw everything at it and hope something sticks».
Hvilken farge har bilen din? Hvilke er godtatt? Og hvilken farge kan bilen din aldri ha?
– Jeg ble oppsiktsvekkende glad da min forrige leasingbil, VW T-Cross, kom med blå farge. Det er min favorittfarge. Merket at det gjorde meg merkelig oppstemt, mens den forrige grå – som var dieseldrevet – gjorde meg nedstemt. Nå har jeg hvit bil. Et altfor kjedelig valg, siden nesten alle ID-eiere har hvite biler. Den var ikke mulig å få med blå farge. Jeg skulle gjerne hatt elbil tidligere. Jeg er blitt svært glad i denne og kunne aldri tenke meg å gå tilbake til en bil som går på fossilt drivstoff. Da jeg begynte å svare på spørsmålene i denne spalten, tenkte jeg at jeg ikke er så engasjert i bil. Men merker jeg nå, etter hvert som jeg svarer, at jo, jeg er i grunnen ganske opptatt av og glad i disse bilene mine likevel.
Annonse
Solid kassett-samling
Hva er den dårligste bilinvesteringen du har gjort – og hvorfor ble den så gal?
– Min aller første bil var den minst flashy bilen ved den norske ambassaden i Washington D.C. Gammel og sluttkjørt Ford. Man må ha amerikansk bil i USA, America First. Det er min eneste ikke-Volkswagen. Den var uten fungerende aircondition i 40 varmegrader. I ettertid innser jeg den var en skraphaug. Jeg kjøpte bilen av utdanningsråden ved ambassaden for noen få tusenlapper. Mest for å få med hans solide samling kassetter med amerikansk politisk humor på kjøpet.
Hvilke av dine bildrømmer stanses av lommeboka? Og hva slags bil hadde du valgt nå om pengene ikke var en begrensning?
– Faren min virkeliggjorde sin bildrøm i møte med en uhelbredelig kreftdiagnose. I hans «lekne måned», en av hans siste, med en sprek rød Ferrari. Det var et livsgrep som inspirerte ham og andre.