«Kan bli helt rabiat hvis den ikke fungerer»

Hvor mye koster bilholdet deg i måneden – og hvordan ser regnestykket ut?

– Jeg har en dieseldrevet Volvo V90 Cross Country. Jeg kjøpte den ny og har hatt den i snart ni år. Den er ikke spesielt vakker, og veldig kjedelig. Men trafikksikker. Og så må jeg ha en bil som er høy under, som denne er. Jeg kjører mye på gardsveger i Hallingdal, samt i jaktterreng. Da må den ha god klaring fra understell og ned til bakken. Samtidig kan jeg ikke ha en særlig høy bil, for da får jeg ikke plassert den – med skiboks - i garasjen hjemme. 20 centimeter klaring under, og 189 centimeter høy (med skiboks). Hva bilen koster meg per måned, har jeg absolutt ingen anelse om. 

Jeg kjører forbi en bensinstasjon hver dag. Hvis jeg ser at diesel koster under 20 kroner literen, fyller jeg full tank. Koster den over 20 kroner, fyller jeg så lite som mulig. Jeg kjører 15.000 til 17.000 kilometer per år. Langkjøring skjer mest til (hjemstedet) Hol og til Vestlandet, når jeg skal på jakt. Jeg sykler forbi Frogner stadion hver dag, men det er lenge siden bilen har gått til en skøytebane. Hva den koster å forsikre, blåser jeg også i. Det kan hende det er 3000 eller 30.000 – aner ikke.

Men Tirill (kona) ringer hvert år for å «kjefte» på selskapene, og da får hun alltid litt rabatt. Det får du også, hvis du er medlem av en forening, hvis du samler alle forsikringene ett sted og så videre. Det kan lønne seg å bruke litt tid på sånt. Det kan gi god timebetaling å sjekke prisene på faste utgifter som forsikringer

Jeg kunne ha gjort det selv. Men hun er veldig flink til det. Det er hennes jobb. Tirill har en svart Polo som er 13 år gammel. Hun er akkurat like lite interessert i bil som jeg er. På den annen side blir jeg fryktelig irritert hvis en bil ikke fungerer. Da kan jeg bli helt rabiat. 

Kortvarig glede

Hvordan påvirket kostnadene hvilke bilvalg du faktisk har gjort? Hva er det smarteste du har gjort for å få kostnadene ned? Hvilket råd deler du gjerne om smart bilhold?

– Det beste tipset med hensyn til økonomi, er å tenke at gleden over å ha kjøpt ny bil bare varer i tre dager. Etter det er gleden som ved alle andre biler du tidligere har hatt. Den forsvinner fort. Du kan like godt ha bilen du har, en stund til. Det er der jeg har spart mest på å ha bil.

Det er ikke så mange av min Volvo-utgave i omløp. Den ble fort ganske upopulær. De sluttet ganske snart å lage den. Nå er den imidlertid, med sin dieselmotor, blitt ganske ettertraktet i bruktmarkedet. Diesel passer meg bra. Elbil ville gitt meg ladeangst. Å hele tiden skulle være på jakt etter en stikkontakt hadde ikke passet meg. Nå er kanskje ikke det en så stor problemstilling lenger. Rekkevidden på de nye elbilene er etter hvert blitt god, og den dagen jeg må anskaffe ny bil, er helt sikkert elbilene så bra at det ikke er noen vei utenom. Jeg er opptatt av miljøet. Har jeg denne lengst mulig, er det ingenting som er bedre for miljøet enn det.

I den forbindelse er jeg nøye med å følge alle serviceintervallene. Hvis man har bilen lenge, er den «billig» noen år. Fra seks til ni, som er billigere enn fra år én til år tre.

Jeg sykler til jobben i sentrum av Oslo. Hele året. Det kan hende, men kun en håndfull antall ganger i året, at jeg bruker bilen til jobben. Det er fordi jeg i løpet av dagen skal et sted som innebærer at jeg trenger den.

På sommeren bruker jeg gjerne scooteren min. Det er en Vespa 300 som jeg har hatt siden 2013. Jeg er veldig glad i å kjøre scooter: Morgenluft i ansiktet! Vespa-en tar meg til butikken, og så skysser jeg den yngste datteren min til fotballtrening med den.

Kø eller ikke kø?

Hvordan gjør du vedlikehold? Polering? Håndvask eller vaskehall? Hvor ofte? Rustbehandling?

– Jeg følger omtrent samme «opplegg» som når det gjelder fylling av drivstoff. Hvis det ikke er kø foran vaskehallen ved bensinstasjonen, kjører jeg bilen inn i den. Det kan sikkert være børster og slik, som man helst ikke skal utsette den for. Men det bryr jeg meg ikke om. Med unger i bilen (to døtre, henholdsvis 12 og 9), er det en evig kamp mot rot og griseri i baksetet. De burde rydde etter seg, men det er jeg som gjør det. På veien gjennom Hallingdal er det alltid matstopp ved den «Gule Måka», det vil si McDonald’s. Det medfører ketsjup-gris.

Det var slik da Sander (30) og Vetle (25), som nå jobber med programvare og bruktbiler og -priser, var små, også. Det var basketak i baksetet; jeg ba dem gå ut av bilen, fortsatte rundt neste sving – stanset, ga dem litt tid til å roe seg, snudde og plukket dem opp igjen.

Polering og sånne saker har jeg aldri drevet med.

Hva gjør du med dekk, skift og oppbevaring? Hvor ofte bytter du – og hva slags dekk kjøper du?

– Jeg har alltid tidligere hatt dekkene stående i garasjen, og byttet dem selv. Men med prolaps blir du stående i verst tenkelige vinkel når du skal lirke hjulene inn på boltene. Hver gang jeg gjorde det, måtte jeg sitte i saccosekk på jobben. Nå har jeg gått over til å lagre og bytte dem hos en kar som driver en kombinert vaske- og dekklagerhall. I praksis et dekkhotell.

Jeg har en ettårsavtale, men spør alltid om å forlenge avtalen før den utløper.

Skøyteluksus

Hvordan sjekker du historikken på bilen når du kjøper bruktbil? Og hvor lang levetid må bilen din ha?

– Jeg bør snart bytte ut den jeg har. Når det gjelder «historikk», er jeg opptatt av at bilen min skal være trafikksikker. Den må være sikker, om det skulle smelle. Og så må den fungere til min bruk og være komfortabel. Jeg må sitte bra i den.

Min historie knyttet til bil er slik: Foreldrene mine var veldig lite interessert i bil. Ikke fordi de ikke hadde råd til bil; de var ikke opptatt av det. Jeg tok som regel bussen til skolen, i stedet for å sitte på med faren min i hans skrale bil – selv om han var lærer ved samme skole.

Etter at jeg fylte 18, kjørte jeg en liten Nissan. Da jeg ble 19, ordnet Geir Karlstad en Toyota Celica sportsbil til seg selv, Johann (Olav Koss) og meg. Felgene på den var like dyre som bilene foreldrene mine pleide å ha.

I en periode (som skøyteløper) ble jeg utrolig bortskjemt av å ha mange fine sponsorbiler. Mercedes, BMW og Volvo. Men gleden ved å ha ny bil varte kort tid.

Hvor parkerer du bilen din? Inne – eller ute hele året? Bruker du trekk hvis den står ute?

– Om vinteren står den parkert i garasjen, slik at snøen kan bli brøytet bort helt frem til garasjeporten. Når det er sommer, står den mye utendørs.

Pickup-drøm

Er det én, eller flere, bruks- og nytteegenskaper bilen din MÅ ha (à la oppvarmet ratt, tilhengerfeste, musikk/lydanlegg; hva lytter du til?) hvis pengene ikke var en begrensning?

– Tilhengerfeste er en selvfølge. Jeg frakter en del ved og bruker henger ofte. En del av meg er fortsatt «på garden», og jeg skulle gjerne hatt en pickup. Men det er litt voldsomt å kjøre rundt i byen med det. Jeg har vurdert å ha en elbil her og en pickup i Hallingdal. Men har falt ned på at det blir litt «mye».

Skiboks er et «must», helt nødvendig. Jeg går en del på ski. Varme i rattet? Jo da, det har jeg. Denne bilen har egentlig alt. I alle fall det jeg synes er «alt». Det kan godt tenkes den har mer ekstrautstyr, som jeg ikke er klar over.

Jeg er veldig glad i å lytte til lydbøker når jeg kjører. Nå har jeg vært gjennom Norges nobelprisvinnere i litteratur, sist Jon Fosse. På langturer hører jeg også på podkaster. Av og til setter jeg på musikk og skrur lyden veldig høyt.

Hvilken farge har bilen din? Hvilke er godtatt? Og hvilken farge kan bilen din aldri ha?

– Grå. Anonyme og diskré farger er fint. Blå, svart, grønn. Min forrige, Volvo-forgjengeren til denne, var svart. Knall gul kunne jeg nok ikke hatt. Jeg er av typen som ikke kan ha noe annet enn tall på nummerskiltet.

Hva er den dårligste bilinvesteringen du har gjort – og hvorfor ble den så gal?

– Alle bilinvesteringer er dårlige. Det er den dårligste investeringen du kan gjøre. Til sammen har jeg hatt 15 til 20 biler. I en lengre periode hadde jeg ny bil hvert år. Men jeg har ikke kjøpt katta i sekken noen gang.

Hvilke av dine bildrømmer stanses av lommeboka? Og hva slags bil hadde du valgt nå om pengene ikke var en begrensning?

– Celica var guttedrømmen en stund. Jeg er så heldig at jeg kunne ha kjøpt den bilen jeg hadde hatt lyst på. Hvis jeg hadde hatt en bildrøm, kunne jeg ha oppfylt den. Men det har jeg ikke. Jeg kunne likt å ha en Land Cruiser, hvis den ikke hadde vært så klønete å ha i byen.

Porsche ville jeg definitivt ikke hatt. Det er ikke noe galt i å ønske seg det. Lidenskaper og drømmer er fint. Men for egen del, vil jeg helst slippe det. Jeg har heller ikke Rolex og gulltenner. Det er ikke fordi jeg er kjip. Jeg kan gjerne bruke penger på andre ting. For meg er bilen en bruksgjenstand.