Motor spør norske bileiere om hvordan de (eventuelt) klarer å holde nede bilutgiftene. Dyrekjøpte erfaringer og gode råd kommer på Motor.no hver uke. Denne gangen: Skikonge og VM-ambassadør Oddvar Brå.
Snart 43 år etter stavbrekk-dramaet i Holmenkollen har Oddvar Brå (73) nettopp svingt ut fra parkeringskjelleren under leiligheten på Byåsen – med utsikt mot den berømmelige «rundkjøringa til Petter Northug» – og er på vei mot Kristiansand.
Det er der hans mangeårige særbo Nina Sunnås bor. En biltur på 820 kilometer ligger foran ham.
Oddvar Brå (73)
Født 16. mars 1951, i Hølonda sør for Trondheim. Ambassadør for ski-VM 2025 i Trondheim. Det betyr at han er en av forgrunnsfigurene i markedsføringen av mesterskapet i Granåsen, som arrangeres fra 26. februar til 9. mars. Oddvar Brå er særboer og samboer med Nina Sunnås. Hun bor i Kristiansand, han på Byåsen i Trondheim. Han har tre barn fra et tidligere ekteskap.
Brå har vunnet VM-gull to ganger og verdenscupen sammenlagt tre ganger. Deltok i sitt første OL i 1972 i Sapporo. I 1973 vant han sitt første NM-gull, på 50 kilometer under mesterskapet på Evje. Totalt 16 individuelle NM-gull i langrenn og ett NM-gull i terrengløp. To OL-sølvmedaljer (1972 og 1980) og to VM-bronsemedaljer (1974 og 1978) i stafett for Norge.
I VM i Oslo i 1982 vant han 15-kilometeren, og sikret Norge gull på stafetten etter en meget dramatisk duell mot Sovjetunionens Aleksandr Zavjalov på siste etappe. Brå brakk staven i innspurten, fikk ganske raskt en ny av Terje Bogen («mannen med staven»), og brøt mållinja samtidig som Zavjalov. Norge og Sovjetunionen delte – etter et to timer langt jurymøte – gullmedaljen. Spørsmålet «Hvor var du da Brå brakk staven?» ble senere en kjent føljetong i Dagbladet.
Hans beste individuelle plassering i OL er 4. plass på 15 kilometer i Calgary i 1988. Siste internasjonale mesterskap var VM i 1989. Han er tildelt en rekke utmerkelser og priser, fra Morgenbladets gullmedalje i 1973 til Egebergs Ærespris i 1987.
– Det er ganske langt, men det er ikke helt uvanlig at jeg tar den turen. Jeg gjør det omtrent en gang i måneden, forteller han fra bilen.
Han sitter mye i den. Åpenbart ikke bare for å ta seg hjemmefra og til arenaen for Ski-VM 2025, der han virker som «ambassadør» under mesterskapet . Den turen tar noen få minutter. De siste fire til fem årene har han kjørt 40.000 kilometer i året. Før, det vil si fra 1990 til 2020: 50.000 kilometer i året.
Vel å merke alltid med skiboks på taket, nå den dieseldrevne Octaviaen han leaser hos bilforhandler Sulland i «Lotto-bygda» Verdal. Avhengig av sesong, har han rulleski, vanlige ski, skismurning, joggesko og treningsutstyr på plass i «kassa». Dermed kan han i forbindelse med et stopp plukke frem utstyret han trenger for å gjennomføre en av fem ukentlige treningsøkter.
– Jeg bor i bil og liker å kjøre bil. Det er som et fristed for meg. Jeg har alltid med en koffert som jeg kan ta ut og inn. Det er slik jeg har levd hele livet. Det har vært mye farting, sier han.
Et liv i bil, med andre ord. Til de forskjelligste steder for å holde foredrag, for eksempel. I januar og februar har «pensjonisten» Brå 12 av dem på agendaen. Før – som aktiv, deretter trener, ansatt i Adidas, Landsem og 18 år i Olympiatoppen – var bilen også hans foretrukne fremkomst- og transportmiddel. Hvis du lurte på det, fikk Oddvar Brå førerkortet i 1969.
VELGER LEASING: – Jeg tror jeg holder leasingbilen bra. Jeg prøver å behandle den som det skulle være min egen bil, sier Oddvar Brå.Foto: PRIVAT
Hvor mye koster bilholdet deg i måneden – og hvordan ser regnestykket ut?
– Det koster meg rundt 10.000 kroner i måneden. Drivstoff beløper seg til 35.000 kroner i året, bompasseringer 12.000 til 15.000. (Selve leasingen kommer i tillegg). Det er der det ligger. Jeg fyller som regel drivstoff når prisen er 19 kroner per liter, aldri når den er over 20 kroner, og kjører økonomisk. Til Kristiansand, med skikasse, har jeg brukt 0,48 liter på mila, aldri mer enn 0,52.
Jeg hadde firmabil fra 1985 til 2008. Etter det har jeg leaset bil, tre år om gangen. Jeg vet da fader hvor mange biler jeg har hatt. Det har vært Opel, Volkswagen, Citroën, totalt seks–syv forskjellige merker.
Nå har jeg en Skoda Octavia stasjonsvogn. Jeg sier alltid til forhandleren jeg leaser hos, at jeg vil at bilen skal være så billig som mulig, og at de kan bestemme merke og type. Jeg er kjempefornøyd med denne. Den går som en klokke.
Leasingbiler er jo nye biler, med servicer og oljeskift og alle slike ting. Men jeg tror jeg holder dem bra. Jeg prøver å behandle den som det skulle være min egen bil og å levere den tilbake i brukbar stand etter at jeg har kjørt den 120.000 kilometer.
Hvordan påvirket kostnadene hvilke bilvalg du faktisk har gjort? Hva er det smarteste du har gjort for å få kostnadene ned? Hvilket råd deler du gjerne om smart bilhold?
– Det hender fortsatt at jeg kjører litt for fort. Men ikke slik jeg gjorde før. Jeg prøver å holde god avstand til bilene foran, og god flyt. Jeg er ikke aggressiv i trafikken, jeg er opptatt av sikkerhet. Når jeg kjører fra Trondheim til Kristiansand, gjør jeg det alltid gjennom Østerdalen. Da stopper jeg i Alvdal, på Nebbenes og ved Torp flyplass. Jeg ser det slik at jeg skal være like uthvilt ved ankomsten til Kristiansand, som da jeg kjørte fra Trondheim.
Jeg har vært utsatt for en stor ulykke. Det var i 1987. Ellers ingenting.
Hvordan gjør du vedlikehold? Polering? Håndvask eller vaskehall? Hvor ofte? Rustbehandling?
– Jeg vasker bilen for sjelden. Men når jeg gjør det, skjer det i vaskehall. Jeg vil ikke risikere at skikassa blir revet av i en vaskemaskin.
Jeg prøver å vaske den en gang i måneden. Det burde ha blitt gjort jevnere. Men nå, når det er snø og slaps, bør jo bilen strengt tatt vaskes hver dag. Det er ikke så lett. Jeg har et forbedringspotensial på den fronten.
Hva gjør du med dekk, skift og oppbevaring? Hvor ofte bytter du – og hva slags dekk kjøper du?
– De blir oppbevart hos forhandleren, der jeg leaser bilen. På dekkhotell. Men jeg sjekker også dekkene på egen hånd og skifter som regel til nye vinterdekk hver tredje vinter.
Det ble litt mindre kjøring enn vanlig i fjor vinter fordi jeg måtte skifte protese (kneet) på Ullevål sykehus i Oslo. Jeg måtte det etter å ha falt på ski på Hovden, i 60 kilometer i timen. Det er jo sånt man helst ikke skal gjøre. Jeg pådro meg brudd i hoften. Det ble et (bil)opphold på halvannen måned.
Hvordan sjekker du historikken på bilen når du kjøper bruktbil? Og hvor lang levetid må bilen din ha?
– Jeg fikk min første bil i 1969. Det var en helt nye «Boble», og en sånn dugnadsgreie. Faren min, bestefaren min og jeg delte på utgiftene. Den hadde jeg frem til våren 1972. Da kjøpte jeg en Peugot hos Prøven Bil i Selsbakk, fem–seks kilometer fra Heimdal. Det var en bruktbil.
Den handelen var ganske spesiell. Dette var jo i gamle dager, og kjøpet skulle skje med cash. Jeg husker ikke hvor mye det var snakk om. Men jeg dro hjemmefra med ryggsekk, tok ut kontanter i banken i Hølonda og hadde pengene i sekken hele veien frem til forhandleren. Det var jo ingen som kunne vite det. Men jeg var litt nervøs.
Etter det har jeg bare hatt nye biler, biler på leasing og privatbiler. Leasingavtalen jeg har nå, går ut 5. oktober neste år. Da må jeg vel bytte fra diesel til elbil, og det vil bli min første. En Skoda Enyaq, antar jeg.
FAVORITT: Oddvar Brå leaser Skoda nå – og kommer nok til å lease en Skoda til. – Jeg liker å skryte av Skoda Octavia. Den er bra nok for meg, sier Oddvar.Foto: PRIVAT
Ser «rundkjøringen til Northug»
Hvor parkerer du bilen din? Inne – eller ute hele året? Bruker du trekk hvis den står ute?
– Jeg flyttet fra eneboligen min for syv år siden. Nå bor jeg i leilighet, med garasjeplass i kjelleren under den. Det er usedvanlig god plass der. Den er ikke trang. Noe som ikke er så vanlig når det gjelder de fleste parkeringskjellerne i dag.
Jeg vet ikke om jeg skal si dette. Men det er jo sant. Fra vinduet i leiligheten min kan jeg kan se rett ned på «rundkjøringa til Northug» (åstedet for Petter Northugs bilulykke i mai 2014). Det hender at folk bemerker det, når de ser og skjønner hvor jeg bor. I Kristiansand parkerer jeg bilen utendørs.
Er det en, eller flere, bruks- og nytteegenskaper bilen din MÅ ha (à la oppvarmet ratt, tilhengerfeste ... musikkanlegg; hva lytter/lyttet du til i bilen (radio, NRK 2, musikk, podkast?) hvis pengene ikke var en begrensning?
– Tilhengerfeste har alltid vært et «must», og det er det fortsatt. Jeg må ikke ha oppvarmet ratt, men det er kjekt å ha. Alle de tekniske tingene, som varme i setene, det er fint. Men det viktigste er en bil det ikke er noe tull med. I gamle dager mekket folk sjøl på bilene sine. Jeg gjorde aldri det. Det ble sagt at det alltid var noe trøbbel med Peugot. Jeg har hatt fem stykker, og de var det aldri noe trøbbel med.
Jeg lytter til radio når jeg kjører, det er nyheter og musikk. I perioder vil jeg ha helt ro og la tankene fly uten forstyrrende lyd. I samfunnet nå er alle på nett over alt. Det er et «sus». Jeg har med meg telefonen, men kan sørge for ikke å bli forstyrret – for å ha kvalitetstid.
Annonse
Vil ikke ha blå
Hvilken farge har bilen din? Hvilke er godtatt? Og hvilken farge kan bilen din aldri ha?
– Blå, metallic. Mer mot det grå. Dempet blå. Hvit tror jeg at jeg ikke ville ha vært så glad i. Skitten synes for godt. Hun jeg er sammen med, har Tesla. Den er hvit, fordi det var grunnfargen. Ved valg av en annen farge, gikk prisen kraftig opp. Jeg ville heller ikke hatt knallgrønn eller rosa.
Men jeg tar det jeg får. Jeg har hatt utrolig mange forskjellige farger på bilene mine. Sølvgrå har jeg hatt to–tre av.
Hva er den dårligste bilinvesteringen du har gjort – og hvorfor ble den så gal?
– Den jeg kjøpte en gang, Peugoten, var et godt kjøp. Jeg var opp og fremadstormende (skiløper), og fikk en god «deal». Jeg har egentlig aldri hatt problemer med bilene, om det har vært biler jeg har leaset, firmabiler eller biler kjøpt privat.
Kjøpe eller lease? Det er jo et regnestykke med tanke på hva som lønner seg. Jeg pleier å gå over (leasing)bilen, og se til at den ikke blir levert tilbake med skader som kan medføre 50.000 pluss på regninga. Det har jeg aldri opplevd. Og så prøver jeg å ha et godt forhold til forhandleren.
Hvilke av dine bildrømmer stanses av lommeboka? Og hva slags bil hadde du valgt nå om pengene ikke var en begrensning?
– Jeg liker å skryte av Skoda Octavia. Den er bra nok for meg. Jeg har hatt tre stykker. Neste år har jeg hatt det merket i ni år på rad. Det er en moderne bil, på alle måter. Jeg har liksom tenkt at jeg aldri har hatt Mercedes, BMW eller Audi. Det kunne vært noe. Men det er biler i en annen prisklasse. Kanskje når jeg runder 80 og vil bruke pengene på noe artig. Sportsbiler, som Ferrari, synes jeg er helt håpløst. Det interesserer meg ikke.