«Halve bygda hadde Lada, resten måtte la bilen stå»

– Da jeg vokste opp i Alvdal, hendte det ofte at vinteren var så kald. Da var Lada den eneste bilen som startet, og gikk. Halve bygda hadde Lada, og resten av bygda lot bilen stå da temperaturene sank så lavt, forteller den tidligere langrennsløperen.

Torgeir Bjørn var på landslaget samtidig som blant andre Bjørn Dæhlie, Vegard Ulvang, Pål Gunnar Mikkelsplass og Terje Langli.

Før jul i 1989 kunne de etter hjemkomst fra verdenscupløp i USA og Canada hente ut hver sin Audi Quattro på Slependen sørvest for Oslo. Ifølge Torgeir Bjørn ble den levert med to seter, fører- og passasjer­sete. Det betydde at langrennsgutta «kunne legge skia bak».

Etter et visst antall år kunne man sette inn baksetene, uten å måtte betale avgift for det.

– Audi Quattro var ikke helt vanlig på den tiden. Fra Lada til Audi Quattro var en stor oppgradering for min del. Vi måtte betale for leie av den i ett eller to år. Jeg var så fornøyd med den at jeg kjøpte den etter to år, og deretter hadde jeg den i mange år. 15 år, tror jeg det var, til den ikke lenger var kjørbar. Det er nok ganske uvanlig å ha en bil så lenge. Det er den beste bilen jeg har hatt, sier Torgeir Bjørn.

Kjentfolk om bilholdets gleder og sorger:

• 

  10-punktsjekken med Torgeir Bjørn:

  «Halve bygda hadde Lada, resten måtte la bilen stå»

• 

  10-punktsjekken med Maja Lunde:

  «Bilen er undervurdert som arena for gode samtaler»

• 

  10-punktsjekken med Bjarne Brøndbo:

  Rai-rai, her blir det brukt!

• 

  10-punktsjekken med Eirik Bergesen:

  USA-eksperten kjente igjen alle motorlyder som 5-åring

• 

  10-punktsjekken med Henriette Steenstrup:

  «Innerst inne ønsker jeg meg en gigantisk gangsterbil»

• 

  10-punktsjekken med Ottar Eide:

  – Bare Ferrari kler rødfargen

• 

  10-punktsjekken med Markus Rooth:

  «Bruker varmen i setene som passiv oppvarming»

• 

  10-punktsjekken med Jan Kjærstad:

  «Livet er for kort til ikke å ta sikkerhet på alvor»

• 

  10-punktsjekken med Mia Hundvin:

  Vurderer å selge Teslaen på grunn av Musk

• 

  10-punktsjekken:

  Eldar Vågan: – Hva alt koster og har kostet, er unevnelig

«Bil er dyrt»

Hvor mye koster bilholdet deg i måneden – og hvordan ser regnestykket ut?

– Jeg har etter hvert gått over til å lease bil. Avtalen jeg har, er uten bindinger. Den kan sies opp når som helst. Den siste tiden har jeg stort sett byttet bil hvert år. Nå har jeg nettopp fått en ny Ford Puma. Den forrige var samme modell. Det er en hybrid, av typen «midt på». I fjor kjørte jeg drøyt 30.000 kilometer.

Bil er dyrt. Leie av denne koster 10.700 kroner per måned. Det inkluderer kjørelengde 36.000 kilometer, det vil si 3000 kilometer per måned, samt service, dekk og dekkskifte. Alle utgifter er inkludert i månedsleien. I tillegg kommer cirka 2000 kroner per måned til bensin og rundt 1000 i veiavgifter. Til sammen blir det 13.700 kroner per måned, eller la oss si 14.000 – og 168.000 kroner i året. Det tilsvarer omtrent det utgiftene ville være ved kjøp av en ny bil, med tanke på verditap og så videre.

Hvordan påvirket kostnadene hvilke bilvalg du faktisk har gjort? Hva er det smarteste du har gjort for å få kostnadene ned? Hvilket råd deler du gjerne om smart bilhold?

– Jeg leaser bil som ikke er av det dyreste og største slaget. Det er en standard biltype. Poenget med smart bilhold må vel være å velge bil ut fra dine behov, ønsker og økonomi, som for eksempel med mitt valg av Lada de første årene jeg hadde bil hjemme i Alvdal.

Nøye med vedlikehold

Hvordan gjør du vedlikehold? Polering? Håndvask eller vaskehall? Hvor ofte? Rustbehandling?

– Jeg foretar en lett vask inne i bilen, tørker av her og der–  pluss støvsuging innimellom. Det eneste jeg gjør med den utvendig, er å spyle den litt. I og med at jeg bytter bil en gang i året, faller det å være ekstra nøye med vedlikehold litt bort.

Hva gjør du med dekk, skift og oppbevaring? Hvor ofte bytter du – og hva slags dekk kjøper du?

– Det er en del av leieavtalen jeg har. Tidligere skiftet jeg til sommer- og vinterhjul selv. Det markerte en slags høytid. I april byttet jeg til sommerhjul, i oktober til vinterhjul. Det var noe jeg likte å gjøre. Da oppbevarte jeg hjulene i garasjen min og huset. Nå bruker jeg dekkhotell. Dekkene blir byttet cirka annet hvert år, etter rundt 60.000 kilometer.

Hvordan sjekker du historikken på bilen når du kjøper bruktbil? Og hvor lang levetid må bilen din ha?

– Hvis du følger serviceprogrammet, da er den gjenstand for jevnlig sjekk. Begynner flere lamper å lyse, så må du stanse bilen og lese instruksjonsheftet. Hvis bilen likevel stopper der og da, ring verkstedet.

Jeg har så å si alltid kjøpt ny bil. Den har med andre ord ikke hatt en tidligere eier. Jeg føler at det er tryggere. Å kjøpe bruktbil er forbundet med en viss risiko. Men det er selvsagt mulig å gjøre en god avtale ved kjøp av bruktbil. Hvis den viser seg å være solid, er det sikkert økonomisk gunstig.

Skiboks var et must

Hvor parkerer du bilen din? Inne – eller ute hele året? Bruker du trekk hvis den står ute?

– En miks av innendørs og utendørs. Noen ganger parkerer jeg den i garasje, og så blir den parkert en del utendørs. Vi har parkeringsplasser ved NRK. Det er fint, for det sparer oss ansatte for tid.

Er det én, eller flere, bruks- og nytteegenskaper bilen din MÅ ha (à la oppvarmet ratt, tilhengerfeste ... lydanlegg; hva hører du på i bilen?) hvis pengene ikke var en begrensning?

– Jeg er ikke så opptatt av tilhengerfeste. Historisk sett har skiboks vært viktig for min del. Den har vært et «must». Men det har jeg ikke lenger. Nå plasserer jeg skiene diagonalt inne i bilen. Det som også har vært et behov, er stort bagasjerom. Varme i setene er kjekt å ha. Jeg har rattvarme og GPS i bilen, men det er ikke noe jeg må ha.

Egentlig liker jeg biler med manuelt gir best. Det er en del av kjøreopplevelsen. Bilen jeg har nå, har ikke manuelt gir. Biler med manuell girkasse blir jo ikke lagd lenger. Det er en tapt sak. Men den jeg hadde for to år siden, den hadde manuelt gir. Jeg har vekslet mellom manuelt- og automatgir de to siste årene. Konklusjonen etter en 10 år lang testperiode, er at manuelt er best. Jeg vurderer faktisk igjen å kjøpe en bil med manuelt gir.

Jeg liker å ha tilgang til mange radiokanaler i bilen. En salig blanding. Svensk, tysk og britisk radio; økonomi, politikk og samfunn. Det skjer ikke særlig ofte at jeg hører på idrettssendinger. Det samme er tilfelle med podkaster.

Men jeg kan også kjøre i fem til seks timer uten å lytte til noe som helst. Jeg trives med å kjøre bil, fra Hamar – der jeg bor – og til Oslo, til Östersund, Beitostølen og Trondheim. Eller til Østerdalen og Alvdal, der jeg er fra. Jeg blir rolig og tenker best i bilen og når jeg trener.

Aldri kanarigul

Hvilken farge har bilen din? Hvilke er godtatt? Og hvilken farge kan bilen din aldri ha?

– Den er rød. Som oftest har den vært grå eller blå. Det er ganske diskré farger. At det ble rød bil denne gangen, var tilfeldig. Den var den som var tilgjengelig. Jeg har hatt rød bil en gang tidligere, det var en Daihatsu Charmant.

Svart og hvit er akseptabelt. Det som derimot ikke er akseptabelt, er kanarigul – selv om jeg ikke er mot fotballklubben Lillestrøm, altså. Og så har du rosa og lys grønn.

Hva er den dårligste bilinvesteringen du har gjort – og hvorfor ble den så gal?

– Jeg har gjort hverken gode eller dårlige bilinvesteringer. Jeg har ikke gått på en ordentlig smell. Grunnen til det er at jeg har hatt nye biler. Det beste kjøpet mitt må ha vært Quattro’n. Den hadde jeg faktisk ikke særlige utgifter på de 10 første årene.

Hvilke av dine bildrømmer stanses av lommeboka? Og hva slags bil hadde du valgt nå, om pengene ikke var en begrensning?

– Det er fristende å si at jeg i det hele tatt ikke har hatt eller har noen bildrømmer. Så lenge bilen er driftssikker og den frakter meg sikkert av gårde, er jeg fornøyd.