SELVGJORT ER VELGJORT: Eldar Vågan setter pris på de driftssikre bilene – og på å gjøre jobben selv.

10-punktsjekken:

Eldar Vågan: – Hva alt koster og har kostet, er unevnelig

Eldar Vågan (64) får plass til alt utstyret i sin Mercedes S-klasse når han skal ut på jobb. Gitaristen i oppløste Vazelina Bilopphøggers drømmer hver helg om comeback som rallyfører – etter at den karrieren tok slutt i Rally Finnskog for 19 år siden.

Publisert

10-PUNKTSJEKKEN

Motor spør norske bileiere om hvordan de (eventuelt) klarer å holde nede bilutgiftene. Dyrekjøpte erfaringer og gode råd kommer på Motor.no hver uke. Denne gangen: Musiker Eldar Vågan.

Les tidligere 10-punktsjekker her

Hvor mye koster bilholdet deg i måneden – og hvordan ser regnestykket ut?

– Jeg har hatt ganske mange biler i privat eie. Rundt 30 totalt – etter at jeg fikk min første, en rullende restaurering, da jeg var 15 år. Jeg tør ikke sjekke hva mitt bilhold koster meg. Jeg har så mange biler. De fleste går som veteranbiler. Jeg har kjørt rally, også. Hva alt koster og har kostet, er unevnelig.

Eldar Vågan (64)

  • Gitarist, komponist og låtskriver i bandet Vazelina Bilopphøggers fra starten 1979 til det ble oppløst for to år siden i 2022. Spiller nå på festivaler og «rundt omkring» som frontfigur for en trio, som soloartist eller med stort orkester.
  • Vågan har gjort karriere som skuespiller i en lang rekke spillefilmer og han har deltatt i flere TV-programmer, blant annet «Skal vi danse» og «Hver gang vi møtes». Han er mottaker av ulike kulturpriser og -utmerkelser.
  • Kjørte rally kontinuerlig fra 1990 til 1994. Deltok med en Ford Fiesta gruppe A-bil, klassen for trimmete biler. Hans siste rallyløp var i 2005.
  • Han er fra Kapp på Toten og bor i Bærum vest for Oslo.

Bilen jeg bruker privat nå, er en Mercedes S-klasse. Må jeg svare på spørsmål om års­modell? Jeg kan si at den er ganske ny.

Jeg kjører 30.000 til 35.000 kilometer i året. Som regel i forbindelse med jobb. Jeg får plass til alle koblingsboksene og instrumentene i bilen. Det hender jeg tar fly, for eksempel når jeg før jul drar til Nord-Norge for å gjøre en jobb, synge en sang. Men jeg koser meg når jeg kan kjøre bil.

Når det gjelder forsikring, bør den være billigst mulig. Jeg har vært medlem av Amcar (medlemsklubb for alle som liker amerikanske biler) siden 1979. De har en egen forsikringsordning. Den gir veldig gode fordeler (15 prosent rabatt på forsikring på «alt som går på hjul», ifølge Amcars hjemmeside). Ikke bare på bil. Den inkluderer rabatter på forsikring for hus og slik, kjøleskap og frysebokser. Dumme ting som man ikke er så nøye med.

Hemmelig triks

Hvordan påvirket kostnadene hvilke bilvalg du faktisk har gjort? Hva er det smarteste du har gjort for å få kostnadene ned? Hvilket råd deler du gjerne om smart bilhold?

– Dumt spørsmål. Men jeg har gjort en sjau med noen av veteranbilene – jeg tror det er fire i antall – fra «veteran» til «verneverdige». Da blir det billigere. Det er biler som bare går noen kilometer i løpet av året. De blir bare brukt når de skal vises fram og sånne ting. Jeg har ikke disse bilene hjemme i Bærum. Jeg er litt hemmelighetsfull når det gjelder slikt.

Råd for smart bilhold? Nei, jeg vet ikke. Jo, mange har firehjulstrekkere og SUV-er. Da er det viktig med likt lufttrykk i alle hjulene. Hvis ikke, slites de ulikt. Og så har jeg ett triks til. Det gjelder Audi Quattro, og bare Quattro: Litt mindre luft i hjulene bak. Det er litt nerdete. Men det gir mindre spenn mellom drivakslene. Du skal egentlig ikke gjøre det. Men det fungerer veldig ålreit på vinterføre. Jeg liker firehjulstrekkere som framhjulstrekker. Jeg tror jeg er den eneste i Norge som gjør det, og det er første gang jeg deler dette trikset. Men det gjelder kun Quattro, altså. Med Mercedes har det ingenting å si.

Gjør det sjøl

Hvordan gjør du vedlikehold? Polering? Håndvask eller vaskehall? Hvor ofte? Rustbehandling?

– Jeg prøver å gjøre mest mulig sjøl. Bytte av filter og alle sånne ting. Det gjør jeg på motorsykler, også. Jeg retter små bulker, pusser og slikt. Gjør mye rart. Jeg koser meg med dette. Men jeg står ikke og polerer for egen hånd. De fine bilene blir polert, altså. Jeg har fine biler. Hvor mange fine biler jeg har? Det kan du lure på.

Hva gjør du med dekk, skift og oppbevaring? Hvor ofte bytter du – og hva slags dekk kjøper du?

– Jeg vasker dem og lagrer dem stående inne. Nei, nei – ikke dekkhotell. Det har med tradisjon å gjøre, fra jeg drev med billøp: Jeg gjør det sjøl. Mitt siste rally var Rally Finnskog i 2005. Om jeg har vært fristet av comeback? Ja, hver helg!

(Eldar Vågan uttalte til NRK i 2005 at han lenge var innehaver av Rally Finnskog-rekorden for «den som kom stuttest»: - Jeg kom ikke til første etappe, en gang. En elektronikkfeil gjorde at bilen stoppet og 150 biler passerte og lurte på hvorfor jeg stod der. Det var en nedtur kan du si, fortalte han.)

Det skjedde mellom startrampen og etappen. Det var en feil med elektronikken. Det kan skje. Men rekorden min ble slått allerede året etter. Da var det en som kjørte i stykker bilen på startrampen. Det var girkassa som røk, og det skal vel ikke skje.

Jo enklere, jo bedre

Hvordan sjekker du historikken på bilen når du kjøper bruktbil? Og hvor lang levetid må bilen din ha?

– Jeg undersøker bilen. Jeg har hatt biler som har gått en million (kilometer) og biler som har gått 35.000 kilometer før jeg har måttet skifte motor. Når jeg bruker bilen i jobb, er driftssikkerhet viktig. Jo enklere, jo bedre.

Hvor parkerer du bilen din? Inne – eller ute hele året? Bruker du trekk hvis den står ute?

– Ja, ja – de parkeres inne i garasje. Jeg prøver å være konsekvent når det gjelder det. Ingen av bilene mine står parkert utendørs.

Er det en, eller flere, bruks- og nytteegenskaper bilen din MÅ ha (à la oppvarmet ratt, tilhengerfeste ...) hvis pengene ikke var en begrensning?

– Jeg har og har hatt ganske primitive biler, og jeg har fine biler. Men igjen: De må være driftssikre, for at jeg skal komme meg på jobb. Hvis jeg skal ut og kjøre langt, sjekker jeg dem alltid. Tur og retur Trondheim, for eksempel. Jeg sjekker bilene mine slik jeg sjekker instrumentene mine. En bilstereo-gutt er jeg itte. Et slikt voldsomt lydanlegg har jeg ikke behov for. Men jeg lytter til alt mulig i bilen, radioteater og podkaster. Jeg er veldig interessert i historie: Kings and Queens of England og norsk historie. Det er litt nerdete, men det er morsomt – og de historiske programmene som er laget av historiejournalistene i NRK er gode. De har greie på det. 

Ikke rosa

Hvilken farge har bilen din? Hvilke er godtatt? Og hvilken farge kan bilen din aldri ha?

– Den er sølvgrå. Bilene mine har hatt alle mulige farger. Men jeg kunne aldri hatt en rosa farget bil. Nei, nei – aldri rosa.

Hva er den dårligste bilinvesteringen du har gjort – og hvorfor ble den så gal?

– Når det er en lidenskap, som det er for meg, er dette vanskelig. Jeg har hatt mange fine biler på grunn av lidenskap og glede. Når det er slik, gjelder det å være forsiktig. Det var en leasing-bil en gang, en leiebil. Den var ikke min. Men da jeg satte meg inn og skulle kjøre av gårde, merket jeg umiddelbart at den hadde slakk i understellet. Den så kjempefin ut. Den var helt ny. Jeg vil ikke si hvilket merke det var. Men etter 10 meter kjente jeg det: slakk. Det fins mange slike biler, som ganske fort havner på bilopphøggeriet.

I høggeriet på 1970-tallet var det Chrysler Horizon, Talbot Horizon. Den ble kåret til «Årets bil», men … Tidlig på 1990-tallet kom det noen tre-sylindrede importerte japanske biler, med papplater som interiør og ingen lydisolering. Jeg vet ikke om jeg skal si hvilket merke det var; det var den aller billigste Daihatsu-en. Jeg kom til første rundkjøring, snudde i den, og kjørte den rett tilbake til forhandleren.

Hvilke av dine bildrømmer stanses av lommeboka? Og hva slags bil hadde du valgt nå om pengene ikke var en begrensning?

– Det går nok på motorsport og rallykjøring. Uansett, en motorsvak bil kan faktisk være litt moro. Da må du være mer nøye med hvordan du håndterer den. Du må ta store svinger, unngå hjulspinn og ikke bremse. Du må holde farten oppe. En bil som har imponert og imponerer alle, er ingen ny bil. Det er en Mercedes 450 S 6,9 1975-modell, med hydraulisk fjæring og alt som var på 600-en. Jeg har kjørt den en gang, for noen år siden. Den er dyrere enn Rolls-Royce og går helt lydløst med sin Magic Carpet-fjæring. Toppfarten er 230 til 240 kilometer i timen. Det er helt høl i hue, den er «over engineered» og nesten «overkill», men Mercedes skulle jo lage verdens beste bil. Disse bilene er i en klasse for seg.

Og så må jeg ta med Hummer. Militærversjonen. Den har jeg kjørt, og den imponerte meg. I 80 km/t kunne du legge inn en sladd. Den ble laget slik, med militære spesifikasjoner, for å kjøre så fort – og rett ut på et jorde. Under et rally på Island en gang var det en amerikansk soldat som meldte seg på med Hummer. Han vant det rallyet.

Saab-entusiasmen min? Ja, nei – jeg vet ikke om den fortsatt er på topp, men jeg er fascinert av at de er konstruert av flyteknikere. Fatter’n hadde en trimmet to-takter på 1950-tallet. Det var datidens GTI, «the future shock», fremtidens overraskelsesbil. Den var veldig god å kjøre. Jeg har en slik en sjøl. En Saab to-takter rallybil, EU-godkjent og greier. Det er en suveren rallybil, det er helt opplagt. Med enkel mekanikk, lett å trimme. Det er noen som har fått den til å yte 115 hestekrefter. Men det har ikke jeg, altså.

Ellers holdt jeg på å kjøpe en Vauxhall Viva Firenza fra en eldre dame på Ammerud for mange år siden. Men jeg hadde ikke noe sted å ha den, så jeg kjøpte den ikke.