Det er stilt noen betimelige spørsmål rundt Nissans sene ankomst i den mest attraktive elbilklassen:
Er det fordi de ikke har et godt nok produkt? Eller er det fordi de vil lage et best mulig produkt?
Vi sitter ikke med noe endelig svar, men en interessant tilnærming etter å ha kjørt bilen noen mil på norsk asfalt. Og inntil vi har fått gjort skikkelige tester av avgjørende elbilegenskaper som forbruk og lading, så er det helt klart spørsmål to vi svarer et tydelig ja på.
Hengervekt: 1500 kg (firehjulsdrift), 750 kg (forhjulstrekk)
Det virker som om elbilpionérene i Nissan har forvaltet sin erfaring og kompetanse på utmerket vis.
Først i Europa
Ikke ved å flytte grenser. Men ved å lage et produkt som er bedre enn folkekjære Leaf på alle vis, samtidig som den forhåpentligvis er minst like pålitelig og ukomplisert i daglig bruk.
Motor er blant de første i Europa som har fått kjøre Ariya. Testbilen er en førproduksjonsmodell med den minste batteripakken på 63 kWt og forhjulsdrift.
Verken rekkevidden eller fraværet av firehjulsdrift hadde betydning under vår testkjøring rundt hovedstaden.
Men vi fikk nok tid og tilstrekkelig mange mil til å registrere Nissan Ariyas to største fordeler sammenliknet med konkurrentene:
Kjørekomfort og materialkvalitet.
Annonse
DESIGN: Nissan har virkelig slått til på designfronten med Ariya. I selve kupeen er det bra plass til passasjerer, men designet går på bekostning av bagasjeplass.
Støynivået fra underlaget er særdeles lavt, selv med store 20-toms hjul og 255 millimeter brede dekk på vått underlag. Fjæringsoppsettet er mer komfortabelt enn sporty, og det er naturligvis det viktigste for folk flest som kjøper en familiebil.
Placebo
I kjøremodus «Sport» blir gassresponsen noe kvikkere, men som på elbiler flest, er det mest placeboeffekten som inntreffer når man trykker på en knapp og instrumentpanelet skifter farge. Setter man bilen i Eco-modus, er nok ikke forventningene like høye ... Men effekten er faktisk litt større, ettersom også klimaanlegget påvirkes.
Annonse
ELEGANT: Instrumentpanelet er oversiktlig og fint å se på. De haptiske bryterne på pyntelista under storskjermen, og på den skyvbare midtkonsollen, fungerer bra.
Helt i teten
Vi noterte oss gode seter, et ratt med symboler og funksjoner vi kjenner fra andre Nissan-modeller – og et førermiljø med overflater som er elegante å se på og behagelige å ta på. Vi mener bestemt at Ariya plasserer seg helt i teten på dette feltet.
Berøring
Det er også gledelig å registrere fraværet av svartlakkerte plastoverflater. Men et annet motefenomen er på plass, i form av de mange berøringsknappene med såkalt haptisk funsjon. Det betyr at knappene kvitterer med en ørliten vibrasjon, som om fingeren får en slags berøring.
Annonse
LITE: 415 liter bagasjerom er Ariyas svakhet. Konkurrentene er rundt 150 liter bedre. Fravær av gjennomlastingsluke og frunk gjør ikke inntrykket bedre.
Fungere bra
Spennende på sitt vis, men vi har definitivt flere dårlige enn gode erfaringer fra andre bilmerker. Likevel, i Ariya fungerer de bra, til tross for at vi på forhånd fikk vite at de kan fungere litt dårligere i en førproduksjonsbil som dette.
Ikke for lange
For Motors journalist er ikke takhøyde et tema. Men en kollega på 1,96 centimeter måtte gjøre mer eller mindre halsbrekkende øvelser for å få hodet under taket. I baksetet var det uutholdelig for en person med hans lengde. I sjåførsetet en del bedre.
Annonse
KVALITET: Den såkalte opplevde kvaliteten, altså følelsen i materialer og berøringsoverflater, er blant de beste. Her en detalj fra bakdøren.
Panoramatak
Lange personer må uansett sjekke om de får setet langt nok ned til å finne en levelig sitteposisjon foran. Bak er det nytteløst, ikke minst fordi det mer plasskrevende panoramataket er standard i den trolig mest attraktive utstyrsversjonen av Ariya.
Beinplassen bak er derimot særdeles god. Det utlikner noe av problemet med et elbiltypisk høyt gulv, som gir spisse knær.
Skuffelsen sparer vi til slutt: Bagasjerommet på 415 liter i modellen med firehjulsdrift er nærmere 150 liter dårligere enn de viktigste konkurrentene. Fraværet av både «frunk» og gjennomlastingsluke i baksetet reduserer inntrykket ytterligere.
Hengervekt på 1500 kilo og taklast på 75 kilo er i øvre sjikt i klassen, likevel ikke nok til å justere inntrykket vår her.
Men trenger du ikke disse 150 literne med jevne mellomrom, så er det mye annet å sette pris på. Overraskende mye, faktisk.
82
74
75
78
77
72
78
76
80
73
