Hvor kommer all denne plassen fra?

AMSTERDAM (Motor): Nio inntar småbilsegmentet med et snev av dristighet. Noe av det mest markante merket har å by på, er nemlig lagt igjen hjemme.

Det gjelder først og fremst selve navnet, som tross alt er godt innarbeidet. Firefly er, og skal være, et merke i seg selv. Bilene har ingen Nio-logoer.

Dernest handler det om batteribytte­teknologien, i hvert fall foreløpig. Rent teknisk er Firefly utrustet slik at batteriene kan byttes. Men de ytre forutsetningene – egnede stasjoner og ekstrabatterier – vil ikke bli å se i Norge med det første.

Vi tror begge deler er av mindre betydning og vil heller gi ros for et tredje kjennetegn på mot: 

Firefly er lekent og temmelig kompromissløst designet, utvendig som innvendig.

B-segment, pluss

Bilen ankommer betimelig i den lenge varslede bølgen av mindre, moderne elbiler.

En liten begrepsavklaring: Med mindre biler mener vi her til og med det som gjerne kalles B-segmentet, det vil si opp til en lengde på rundt 420 centimeter. Bilene som havner så vidt nord for denne grensen, omtales gjerne som «nedre del av kompaktklassen».

Firefly har en margin på 20 centimeter opp dit, kortere rekkevidde og et design slik du ser på bildene – utvilsomt en småbil. 

Og når akkurat det er fastslått, er det vanskelig å unngå å bli imponert av hvor romslig denne bilen er.

Rekordfrunk, nesten

La oss sammenlikne med en annen småbil og en litt større, en modell som sikter oppover i klassene:

Hyundai Inster (383 cm lang) – bagasjeplass bak: 280 liter, 351 med baksetet skjøvet frem.

Volvo EX30 (423 cm) – bak: 318 liter.

Firefly (400 cm) – bak: 404 liter.

Det slutter ikke der. Inster har ingen frunk. EX30 har, den rommer ... 7 liter.

Fireflys frunk er på 92 liter. 

Større finnes, absolutt. Men kun i biler i en helt annen klasse.

Plass under setene

Men vent, det er enda mer:

Fiffigheter ved førersetet, som en toleddet løsning for rom i midtarmlenet og en slags søppelbøtte som kan tas ut (se bilder), legger ikke fryktelig mye til hva plass angår. Praktiske detaljer, likevel.

Mer uventet kan flere av bilens sitteputer vippes opp, og under åpenbarer det seg rom til ting man ikke trenger ofte – nødladekabel, en veske, eller annet.

Vi kan inkludere en sammenlikning til, for ordens skyld:

Ford Puma er halvannen centimeter kortere enn Volvo EX30, likevel har den plass til pene 523 liter bak og anstendige 43 liter i frunken. Men her vil større baksetepassasjerer både stange i taket og sette knærne i forseteryggen.

Vi stilte inn Firefly-forsetet til en person på 184 centimeter, som deretter selv flyttet seg rett bak – null problem.

Når ikke like langt 

Man må altså spørre seg: Hvor kommer denne plassen fra? Svaret er sannsynligvis tredelt. 

Ingen skal ta fra Nios designere at de har tenkt smart. 

Samtidig har de antakelig frihet til å tenke mindre konvensjonsstyrt, og dermed mer moderne, enn tradisjonsmerker med tung fossilbakgrunn. 

Men det skal heller ikke underslås at Firefly kommer dårligere ut i en sammenlikning av motorkraft og rekkevidde. Her er den på 330 kilometer, ifølge WLTP-standarden. Volvo EX30 leveres i et spenn fra 340 til 480 kilometer. Mindre batteri og mindre motorer kan selvfølgelig bety mer plass å rutte med.

Som alltid koker det ned til brukerens behov. 

Sirkler! Overalt

I Firefly finner du ikke Nios taleassistent Nomi, men ellers vil kjennere se et klart slektskap med modermerket. Skjermen håndteres på samme vis. Plassen til telefonen likner. Og rattet trodde vi først var helt likt, til vi fikk tatt en grundigere titt på det. 

Området foran midtarmlenet er holdt helt åpent med vilje, Nio opplyser at svært trange parkeringsforhold, der man kanskje må gå ut på feil side av bilen, var en del av vurderingen. 

Setene er faste, muligens på grensen til harde. Men vi har bare hatt tilgang til bilen gjennom en statisk visning, så her må vi vurdere på nytt etter at noen mil er tilbakelagt.

Utenfra fremstår Firefly som en slags storebror til nylig avviklede Honda e. Dette er på alle måter ment som en kompliment. 

Ikke riktig så søt, det skal virkelig godt gjøres. Men formspråket likner, og resultatet oppfatter vi som vellykket.

Den tydeligste signaturen finner du i lysene, tre sirkler. Vi kan ikke komme på mange andre biler som i praksis har prikk like lys foran og bak, så nær som fargene. Kanskje kostnadsbesparende, men definitivt noe som sikrer gjenkjennelighet.

Sirklene er gjentatt rund baut, alternativt i «strukket form», tenk på en friidrettsbane sett ovenfra. Let, og du vil finne.

Under 300

De første eksemplarene av grunnmodellen Select kommer til Norge i juli, for visning og prøvekjøringer. Kunder kan få bilene med seg hjem i løpet av august.

Prisen for denne blir 279.900, opplyser Nio.

Litt senere, formodentlig et par måneder, ankommer bedre utstyrte Comfort. Her blir grunnprisen 299.900 kroner. 

Comfort får i tillegg panoramatak, elektrisk justerbare forseter med ventilasjon og massasje, Nios duftsystem, andre felger, logo med lys og elektrisk bakluke – samt rammeløst bakspeil, trådløs lading foran og ladeuttak bak. 

– Vil lage noe som er bra

– Hva er ambisjonene for Firefly i Norge?

– Store! sier Nio-norgessjef An Ho, men et litt avvæpnende smil følger fort på.

Som han presiserer: Firefly befinner seg i et segment som tradisjonelt er begrenset til ikke fryktelig mange tusen biler i Norge årlig, totalt.

– Ting tar tid, og vi er opptatt av å gjøre det riktige, trinn for trinn. Vi har et globalt perspektiv på dette. Hvis vi selger tusener i Frankrike, er det ingen som blir sure om vi selger en del mindre i Norge.

– Hvorfor ikke batteribytte?

– Det er teknisk mulig, men vi tilbyr ikke det for denne bilen. Det er mer enn vi kan håndtere nå. På lengre sikt – kanskje.

– Noen uttrykker skepsis til biler fra Kina, generelt. Hva tenker du om det?

– Jeg skjønner hvor det kommer fra. Slik ble det en gang snakket om japanske merker, historien gjentar seg. Jeg kan bare si at vi må jobbe med det vi har kontroll på. Og vi ønsker å lykkes fordi vi får til å lage noe som er bra.