Mitsubishi har sikkert også ambisjoner om å selge Eclipse Cross til unge, dynamiske mennesker, som de ofte kalles i reklamen. De som ideelt sett skal opparbeide seg en urokkelig merkelojalitet, shoppe villig på ettermarkedet og plukke modeller til alle livsfaser.

Men Mitsubishi bør være edruelige nok til å fokusere på kunder som både har rast fra seg ungdomstiden og den mest hektiske familietiden. Og – ikke minst – eid en Outlander.

Pionéren blant ladehybriden forsvinner som kjent fra det europeiske markedet på ubestemt tid. Trolig livstid.

Ikke el og bagasje

De vi innledningsvis kaller pensjonister, er nok mer etablerte eldre i slutten av 50-årene og oppover. For mange av disse vil en Eclipse Cross være den ideelle bilen. Med to åpenbare forutsetninger:

• De trenger ikke elbil.
• De trenger ikke mye bagasje.

Gamle ASX- og Outlander-kunder vil stortrives i en bil som er gjenkjennelig i det meste, men stort sett bedre i alt.

De kjenner igjen den fornuftige instrumenteringen med to store klokker i synsfeltet, fysiske hjul og knapper på midtkonsollen, den oransjefargete belysningen av klimanlegget, og det samme rattet med logisk betjening av fartsholder og radiokanaler og eventuell stemmestyring.

Og selvsagt de to knappene til setevarmen som kan betjenes med en boksehanske.

Alt er særdeles tydelig og funksjonelt – til glede for alle som ikke vil sveipe fingeren over en skjerm når varmen skal justeres en halv grad.

Prøve og feile

Den tykke head up-skjermen og den 8 tommer store infotainmentskjermen underbygger inntrykket vi har av mange japanske bilprodusenter – både historisk sett fra 70-tallet, men også fra senere tid, der det prøves og feiles med helelektriske modeller:

De er ikke først ute, men ofte best.

Underforstått: Når de først lanserer noe, så er det gjennomarbeidet og driftssikkert. Men sjelden topp moderne.

Og sånn vil nok en Mitsubishi-eier ha det.

Under skallet er det velkjente og utprøvde løsninger med firehjulsdrift og hybridteknologi finjustert til å tåle stadig tøffere konkurranse i klassen av ladehybrider.

Ny sjanse!

Vi mener bestemt at ladbare Outlander må være den bilmodellen som har forbedret seg mest i løpet av et kort livsløp. Den utgående modellen er knapt til å kjenne igjen fra de første versjonene som kom i 2013.

Og alt det beste er overført til Eclipse Cross – og blitt enda litt bedre.

Hvis du er blant dem som kjørte en av de første årgangene Outlander, og tenkte «aldri mer», så har vi to kommentarer: Vi forstår deg godt. Og: Gi den – altså Eclipse – en ny sjanse.

Glem den turtallsjagende trinnløse girkassene som pisket de firesylindrede motorene opp i grell fistel, støttet av to elmotorer på hver sin aksel.

På papiret ser det fortsatt likt ut, selv om effekten er redusert fra Outlanders 204 hester til Eclipse Cross sine 188.

Laber aks

I praksis er opplevelsen svært annerledes. Sammenliknet med en av Norges mest solgte biler i øyeblikket – og «Årets beste bilkjøp» i følge oss i Motor, Toyota RAV4 – så oppleves Eclipse Cross minst like sivilisert.

Samhandlingen mellom bensinmotorer og elektriske motorer er tilnærmet sømløs, og lydnivået fra motor og drivverk svært lavt.

Men akselerasjonen er heller laber.

Selv i kjøremodus «Tarmac», som er det mest sportslige av fire, ender man med å senke skuldrene og la komforten trumfe all eventuell moro.

Spørsmålet er hvor ofte du ville brukt de ekstra kreftene? I daglig kjøring og innenfor norske fartsgrenser, er Eclipse mer enn rask nok for de fleste.

Førerposisjonen i Eclipse Cross er den største forskjellen fra Outlander, som fikk kritikk for å være gammeldags allerede da den ble lansert for snart 10 år siden.

I Eclipse sitter vi svært godt, med en naturlig harmoni mellom alle viktige komponenter i et førermiljø:

Seter, ratt, pedaler og betjeningsfunksjoner. Men noen vil nok savne bedre justeringsmuligheter av setet, ikke minst korsryggstøtte.

Eclipse har en oppgitt elektrisk rekkevidde på 45 kilometer på strøm. Vi kom 40 og 42 kilometer på to ganske kjølige vårdager. Det er bra, målt mot egne løfter.

Men ikke mot nevnte RAV4, som vi enkelt har kjørt nesten dobbelt så langt på strøm. Vi kom også 42 kilometer med BMW X1 – etter vår oppfatning, den tøffeste konkurrenten til Eclipse Cross – i oktober i fjor.

Største minus

Selv om X1 er mindre utvendig, har den et vesentlig større bagasjerom.

Og her er vi ved testbilens største minus: 359 liter bagasjevolum er nærmere 200 liter under RAV4, og på nivå med en småbil som Volkswagen Polo (351 liter).

Eclipse har også en skrånende taklinje, som gir vesentlig dårligere lastekapasitet opp til taket. Her taper den mange poeng mot konkurrentene.

Det er også et minus at den mangler en gjennomlastingsluke til for eksempel ski.

Subjektivt

Da vi oppsummerte inntrykket av designet på Eclipse Cross, dumpet det inn en nyhetsmelding om at modellen hadde blitt tildelt «Good Design Award» i Japan.

Det underbygger egentlig bare noe vi visste fra før:

At design er høyst subjektivt. Og at europeere og asiater har et ulikt designspråk. Begge deler er bra.

Men vår konklusjon er at vi er uenig med juryen. Det starter med noe som kan minne om det Ari Behn i sin tid kalte Märtha Louise – en lysfontene. Og det lettere spektakulære lysdesignet i kombinasjon med en litt sinna og muskuløs front, appellerer til mange av dem som har studert bilen.

Men så ser de ut til at designerne har brukt opp sin tildelte plass og tid. Og da forsvinner også inspirasjonen.

Linjene – inkludert den skarpe profilen i karosseriet som vi kjenner igjen fra forgjengeren ASX – ender i en høy og stump hekk.

Ikke likegyldig

Hekken har også mistet det karakteristiske vinduet under bakspoileren som kom på de første Eclipse for tre år siden. Neppe et savn, men særpreget er blitt borte. Uansett er dette et design man ikke kan være likegyldig til.

Og det liker vi.

Eclipse Cross havner litt nede på poengskalaen. Det betyr slett ikke at det er en dårlig bil. Er du mer enig med juryen i Japan enn Motor, så kan du plusse på noen poeng på design. Og trenger du ikke mer enn Polo-størrelse på bagasjerommet, så kan du glemme den poengsummen også.

Da står vi igjen med en bil med ypperlig komfort, bra framkommelighet og et trygt eierskap.