Med blant annet 10 poeng i tre kategorier, ender den tyske luksus-SUV-en til slutt opp med en totalscore som speiler alle tegnene i den hele og fulle modell­betegnelsen: Mercedes-Benz EQS 580 SUV 4Matic.

Edruelige priser

Med 87 poeng legger den seg ett poeng foran en annen stor SUV, BMW iX M50. Ett poeng bak der igjen, starter rekken med familiebiler til mer edruelige priser.

Dette er de 24 beste bilene i øyeblikket, etter Motors oppfatning.

Sus i sivet

Det er først og fremst komforten som gjør EQS SUV enestående. Her kunne vi gjerne sprengt poengskalaen. SUV-en er på sett og vis en høybygd versjon av den lange kombikupéen EQS. Men det skjer noe på de centimeterne den strekker seg i været. En EQS er i toppsjiktet, en EQS SUV er enestående.

Setene kan tilpasses den minste føflekk på ryggen, støynivået er et vennlig sus i sivet – og luftfjæringen sparer deg for irritasjonen over manglende vedlikehold av veinettet.

S-klasse er simplere

Den enorme liggende skjermen i hele bilens bredde skaper først og fremst en unik eksklusivitet. Men også snev av forbløffelse over hvor fort utviklingen går på dette feltet.

For velger du den litt rimeligere versjonen – 450 4Matic – må du nøye deg med instrumentpanelet fra Mercedes S-klasse, altså modellen som i flere tiår har vært symbolet på det ypperste av tysk luksus.

Og ja, vi skriver nøye deg. Interiøret fra S-klasse virker i sammenlikning både litt gammeldags og litt simpelt.

Verdt prisen

Heldigvis kan du kjøpe deg den store skjermen, kalt Hyperscreen, hvis du starter med den litt rimeligere versjonen av EQS. Pris: 84.000 kroner. Vurderer du først en bil i dette segmentet, så mener vi faktisk Hyperscreen er verdt sin pris, selv om det mer nøkterne førermiljøet fungerer vel så bra.

Fire kart samtidig ...

I vår testbil er altså den store skjermen standard. Den har krystallklar visning av både kart, diverse apper og kameraovervåking. Kartvisningen har til og med litt solgangsbris over krusningene på vannet du kjører forbi. Skal du virkelig imponere passasjerene, så henter du kartvisningen på alle fire tilgjengelige skjermer samtidig. Ja, pluss de to bak selvsagt. Altså seks.

All respekt

Eller mer fornuftsbasert, hvis du vil være bombesikker på ikke å kjøre feil. Da får du i tillegg solid hjelp fra Head-up-displayet, som styrer deg i riktig retning med tydelig piler og kommandoer. Dette kan for øvrig justeres så det fyller nesten hele vinduets bredde.

Du får massasje i setene, duft fra klimaanlegget, og så omfattende stemningsbelysning at du i all respekt bør lære deg forskjell på valør, kulør og metning.

Overflod

Nærmere tre tonn bruker 4,6 sekunder fra 0–100 km/t. Det er en øvelse like klassisk som meningsløs. Det er langt viktigere at du har overflod av krefter i alle situasjoner, slik en luksusbil skal ha. Bremsepedalen gir en hard og litt uvant motstand, men tilvenningen går kjapt.

Lysene er eminente og og førerassistansesystemene er de beste vi har testet under norske forhold.

Rekkevidde

Rekkevidde og lading er som man forventer av en dyr luksusbil: På høyt nivå og som produsenten lover. I sommerens utgave av verdens største elbiltest, stoppet EQS SUV etter 577 kilometer – midt i den beryktede stigningen fra Dombås opp mot Hjerkinn. Det er på meteren det offisielle WLTP-tallet for bilen med dette utstyrsnivået. Her kan du lese mer om EQS SUV og de øvrige 32 bilene i rekkeviddetesten.

Også noen svakheter

Ved ladestolpen startet vi med én prosent igjen på batteriet. Den brukte da drøye 34 minutter opp til 80 prosent. Intervallet 10–80 prosent tok drøye 30 minutter. Effekt var 208 kW som best. Her finner du en oversikt over laderesultatene til bilene i sommerens elbiltest.

Svakheter da? Joda, vi finner noen detaljer som burde vært bedre. Som for eksempel en merkelig klønete plassert bryter for bakrutepusseren. Knappene for setejusteringen er også ny med EQS-modellene. De sitter fortsatt betjeningsvennlig til på dørsidene, og ser lekrere ut enn før. Men de er blitt hardere og tregere – kort sagt litt dårligere.

Knotete rattbetjening

Og selvsagt må vi si noen ord om betjeningsknappene på rattet. Eller mer konkret, gjenta oss selv: De glidende og svært så berøringssensitive knappene krever en viss tilvenning, men er absolutt ganske behagelige å jobbe med etter en tid.

Likevel forblir fartsholderen på venstre side knotete – og symbolene i displayet er definitivt for små. Det er enklere å justere lyden med knappene på motsatt side, fordi det er ørene – ikke øynene – som registrerer endringene.

Litt kinesisk ...

Øvrige minuser er mest av subjektiv karakter. Vi skulle blant annet ønsket oss et annet utvalg av grafikk og farger til den store Hyperscreen-skjermen, men primært til displayet foran føreren.

Der begrenser utvalget seg til et klassisk oppsett i litt grelt blått, eller et minimalistisk oppsett der mye relevant info blir borte – eller til et par ulike racerbilvarianter som bare blir komisk i en bil som dette.

Når vi cruiser avgårde med ypperste komfort i en bil til to millioner, vil vi ha en mer dempet eleganse – ikke tivolieffektene som minner oss mer om et par av de kinesiske nykommerne på markedet.

Strander på økonomien

For mange er bil noe som verken kan tallfestes eller faktabaseres. Det er drømmer og lidenskap. Dessverre strander det ofte på økonomien. Sånn er det også med EQS SUV. I det perspektivet er det fort gjort å vrake den store Mercedesen i konkurransen om å være verdens beste bil.

Og når sant skal sies: En Tesla Model Y gjør alt nesten like bra – og over en million rimeligere. Men nesten er ikke nok så lenge Mercedes faktisk klarer å forsvare ordlyden i sitt eget slogan «The Best or Nothing».