Med den nye generasjonen EQE-modeller tar Mercedes-Benz tilbake den prestisje­tunge posisjonen som  komfortmester blant de klassiske status­merkene. Sedanen EQE har allerede satt en standard i sin klasse. Nå gjør den litt høyere versjonen det samme i klassen av SUV-er til litt over millionen.

Prestisjekampen mellom de tre tyske såkalte premiummerkene BMW, Audi og Mercedes er jevnere enn noen gang. Sammenlikner man dem direkte, så finnes det marginale forskjeller. Som at EQE SUV oppleves ørlite mer komfortabel enn BMW iX og Audi Q8 e-tron. 

Det lave støynivået, den utmerkede fjæringskomforten, bakakselstyringen på 10 grader – og legg helst til den store skjermen du kan få i hele bilens bredde – gir et lite overtak. 

Vi finner egentlig bare en bil som gjør dette like bra: Storebror EQS SUV, verdens beste bil i øyeblikket, etter Motors mening.

Hengerfeste standard

Forutsetningen er naturligvis at du har satt av et sjusifret beløp til bilkjøp. Du kan riktig nok knipe deg under millionen, og få en EQE SUV med metallic lakk, vinterhjul og – hold deg fast – rattvarme som ekstrautstyr. Elektrisk innfellbart hengerfeste derimot, er standard.

Men med dette beskjedne utstyrstillegget får du en bil som er så diskret at ingen vil snu seg etter deg i Bogstadveien i Oslo en lørdag formiddag, med mindre du heter Erling Braut Haaland og kjører med vinduet nede og håret løst.

Følelsen av luksus

Utvendig trenger man en AMG-pakke for å bli attraktiv. Og gjerne en litt friskere farge enn svart. Innvendig trenger man den nevnte store innvendige skjermen i hele bilens bredde, kalt Hyperscreen, for å få følelsen av luksus.

Balanserer man først på milliongrensen, så hadde vi brukt ytterligere 71.000 på denne. 

Eksklusivitet

I utgangspunktet får man et ganske tradisjonelt instrumentpanel med to frittstående skjermer, en midt i synsfeltet og en midt på. Det er samme skjermløsning som du finner i for eksempel C-klasse, en ganske vanlig mellomklassebil. Men også i siste utgave av den legendariske luksussedanen S-klasse, samt i grunnversjonene av både EQS og EQS SUV.

Dette er med andre ord hyllevare. Ganske luksuriøst i en C-klasse, litt tamt i de store millionbilene. Gigantskjermen derimot, gir en helt annen opplevelse av eksklusivitet, selv med par merkelige misser i selve instrumenteringen.

Lite gjennomtenkt

Grafikken og utformingen på skjermen midt i synsfeltet er lik, uansett valg. Det betyr at blinklyslampene fort blir borte bak rattkransen. Det er faktisk mer regelen enn unntaket, basert på kjørestillingen til en rekke ulike testsjåfører. 

Kjører du med musikk eller radio på, så risikerer du også å kjøre med blinklyset på. 

Instrumentklokkene er også så store at ytterkantene av dem forsvinner bak rattkransen, men her mister man ikke viktig info. Det ser bare lite gjennomtenkt ut. 

Passer ikke

Du kan velge et instrumentoppsett i klassisk stil i litt grelt blått, et minimalistisk oppsett i ulike farger der en del relevant info blir borte – eller et par ulike racerbilvarianter som ikke passer inn her. 

Vi foretrekker en mer dempet eleganse i en stor Mercedes, ikke tivolieffektene som blinker til oss fra BMW og et par av de kinesiske nykommerne på markedet.

Følge med bak

Også klønete: Bryteren til bakrutepusseren sitter langt inne på blinklyshendelen. Du må lirke venstre hånd bak rattet og inn på hendelen, og så skyve på en bryter for å aktivere eller deaktivere pusseren. 

Det er heller ingen tydelige symboler som forteller deg om pusseren er på eller av eller på intervall. Da må man rett og slett følge med i bakruta og se hva som skjer.

Tilvenning

Og mens vi er inne på svakheter, en gjenganger: Betjeningsknappene på rattet. De glidende og berøringssensitive knappene er absolutt ganske behagelige å jobbe med etter en tids tilvenning. Men fartsholderen på venstre side blir uansett knotete. 

Det er enklere å justere lyden med knappene på motsatt side, fordi det er ørene – ikke øynene – som registrerer endringene.

Skjermkvalitet

Dermed er svakhetene nevnt. Og de blir mest bagateller sammenliknet med de nevnte plussfaktorene. Legg gjerne til eminente lys, klassens beste skjermkvalitet, utsøkte seter, trolig de beste førerassistansesystemene vi tester under norske forhold, og en navigasjon som geleider deg bortimot idiotsikkert via et utmerket head-up-display.

I grunnversjonen henger EQE SUV litt etter konkurrentene rent effektmessig.  Du kan naturligvis kjøpe deg opp i effekt – både til EQE 500 og til rene AMG-versjoner. Men 292 hester og 765 Nm er mye mer enn du noen gang trenger i lovlige hastigheter.

Elbilromantikere

Når bilene får rekkevidde på nærmere 50 mil og ladehastigheter på drøye halvtimen opp til 80 prosent (EQE SUV brukte 34 minutter fra 5-80 prosent), blir det litt fornuft i det fjollete argumentet om at «man skal jo likevel strekke litt på beina» når bilen krever lading. 

Sånne vendinger tilhører elbilromantikerne som ikke har noe forhold til verken tid eller kjøreglede. Men selv for en som er mer avslappet etter fire timer bak et ratt enn etter fire minutter på et offentlig toalett, kan det være greit med en pause når man passerer rundt 35 mil på denne tiden av året.

Konklusjonen er likevel at man vil fortest mulig inn bak rattet i en EQE SUV. Og helst kjøre langt. Alternativt i en av andre sitteplassene – og sove lenge.