Litt fordi det er en sedan. Mest fordi den har et design like ubestemmelig og vinglete, som sjarmerende og innfalls­rik. Dette er en svært kreativ improvisasjon rundt et ganske trøtt tema – en klassisk sedan.

Ioniq 6 er et rullende oppgjør med likegyldigheten. Enten du ser den bakfra, med den Porsche-inspirerte hekken krydret med detaljer og diodelys.

Eller forfra, med det minimalistiske uttrykket som nærmest krummer seg ned mot asfalten, før spoileren i det snille ansiktet åpner seg og glefser i seg luft og øker marktrykket.

Eller i profil, der akselavstanden på nesten tre meter, og de nedre vinduslinjene som heller i motsatt retning av all annen bilmote, bringer tankene til en Streamliner, det karakteristiske høyhastighetstoget som ble konstruert for nærmere hundre år siden.

Retroinspirert

Og så brytes det hele av diverse plastpaneler i kontrastfarge. Av alle designgrep på denne bilen, er nok dette det minst vellykkede. Her kommer det garantert hellakkering ved kommende oppdateringer.

Det ser ut som fronten og hekken har hatt to ulike designteam. Front-teamet har fokusert på dagens trender, med glatte, enkle og aerodynamiske linjer. Hekk-teamet har vært mer retroinspirert og vågale.

Drapert i prisdryss

Og det er ikke første gang vi ser dette fra Hyundai.

Ioniq 5 – som deler det meste av alt du ikke kan se, med Ioniq 6 – skaper fortsatt en viss oppsikt i trafikken, nærmere to år etter at den ble drapert i prisdryss fra bilverden, inkludert tittelen «Årets beste bilkjøp» her i Motor.

All ære til Hyundai for at de tør å kjøre sine egne veier og ta de dristige valgene i bilklasser der det primært handler om å tiltrekke seg flest mulig mennesker og selge flest mulig enheter – med de kompromissene det vanligvis innebærer.

Spennende speil

Hva Motor mener om designet, og bilens øvrige kvaliteter, kan du lese mer om i poengoversikten. Men noe av det mest spennende ved bilen, fortjener mer enn de to ordene det er plass til i kategorien «komfort».

Vi tenker på kameraspeilene som erstatter de tradisjonelle sidespeilene. Og det er bare et tidsspørsmål – og muligens kostnadsspørsmål – før de også erstatter det innvendige speilet.

De utvendige speilene er altså byttet ut med kameraer, som projiserer bildene på to skjermer inne i bilen.

Uten bakvindu

Andre har prøvd seg før. Audi som tilvalg på sin store e-tron, Honda som standard på sine lille storskjermør (les test her), Honda-e. Den er klart mest vellykket på Honda, som har en større innvendig skjerm i en mer naturlig synsvinkel.

Etter noen minutter med denne teknologien i Ioniq 6, skjønner man at det ikke er noen grunn til å gispe når Polestar lanserer en ny modell uten bakvindu. Kameraene dekker opp området bak bilen minst like bra som et tradisjonelt bakspeil – og klarere. Linsen er bedre beskyttet mot dårlig vær enn et bakvindu, som i tillegg stadig oftere mangler vinduspusser.

Om noen år får du derfor biler uten bakvindu og uten innvendig speil. Trolig vil du aldri savne noen av delene.

Dårligere rekkevidde

Kameraene eliminerer også alt av blindsoner. Får du en bil opp på førersiden, så har du den i kameraspeilet inntil du får den i venstre øyekrok. Passerer du en trailer, så har du denne i høyre øyekrok inntil kameraspeilet fanger den opp. I tillegg ser du et tydelig rødt varselsymbol på den relevante skjermen når du har biler i nærheten. Når dette forsvinner, er det trygt å legge seg ut – eller inn.

Dessverre har Hyundai en litt klønete utstyrsfilosofi som gjør at du må bestille både 20 toms hjul og glasstak for å få kameraspeil. Det koster deg 30.000 kroner og over seks mil rekkeviddde.

Oppfordring til Hyundai

Velger du de tradisjonelle speilene, så får du to malplasserte opphøyninger i plast på hver sin ende av instrumentpanelet – der de innvendige skjermene skulle vært.

Derfor, oppfordring til Hyundai: Gjør kameraspeil til ekstrautstyr også for dem som vil ha mindre dekk (18 tom) og bedre rekkevidde og komfort. Dette hører liksom sammen.

Ser vi bort fra designet, så kjenner vi igjen mye fra Ioniq 5. Og det er stort sett positivt. Lang akselavstand, lavere støynivå enn de tøffeste konkurrentene, eksklusiv instrument- og komfortbelysning og behagelige materialer, gir mye velvære.

Der det slamrer stygt fra hjuloppheng og understell hos mange konkurrenter, hører man langt vennligere og godt polstrede dunk i en Ioniq.

Vi savner derimot flere justeringsmuligheter av setene, primært for å få litt mer skålform. Det er også små symboler for klimabetjeningen, og det skal frustrerende mye trykking til på rattet for å slippe et par av de slitsomme førerassistentene.

Vi skjønner også behovet for lave produksjonskostnader. Men vi hadde gjerne sett at Ioniq 6 hadde fått et litt friskere instrumentpanel enn Ioniq 5. Med unntak av midtkonsollen og noen luftdyser, og selvsagt kameraspeilene, er førermiljøet identisk.

Rundt 40 mil

Modellen vi har testet, er topputrustet – altså tyngst. Dermed synker rekkevidden til 519 km. Fortsatt bra, men 10 mil under versjonen med bakhjulsdrift.

Vårt forbruk i testperioden, kjølige dager i starten av mai, lå på pluss/minus 18 kWt/100 km, avhengig av kjøremønster. Det betyr pluss/minus 40 mil. Omtrent som forventet.

Helt i tet

Hyundais nye generasjon elbiler har et 800-volts batterisystem som skal gi markedets raskeste lading. Under ideelle forhold skal Ioniq 6 kunne lynlade fra 10–80 prosent på 18 minutter, med maks hastighet på 220 kW. Vi brukte 31 minutter fra 9–80 prosent. Erfaringene med teknisk like Ioniq 5 er at Hyundai ligger helt i tet, men at det skal særdeles mye til for å oppnå tallene fra brosjyrene.

Du får neppe se så mange Ioniq 6 på norske veier. Du får mye bil for pengene. Men enda mer særpreg. For mye for mange, perfekt for noen.