Du blir overrasket når du setter deg inn i en Seal U og kjører de første meterne. 

Koster den virkelig ikke mer?

Materialer i seter og overflater har høy kvalitet. De svart­lakkerte overflatene ser eksklusive ut, slik de alltid gjør når bilen har stått ubrukt etter at noen har gått over med mikrofiber­kluten. 

De blå kontrast­sømmene på under­siden av instrumentpanelet og langs midtkonsollen virker så håndsydde at vi må pirke borti med neglen for å sjekke masseproduksjonskvaliteten.

Lavest støynivå

Interiøret er nedtonet og konservativt, kall det gjerne selvsikkert. Som om Seal U er en etablert modell som bare gradvis forfines. Og det er rom og lys i alle retninger. 

Vi setter igjen vårt første synlige fingeravtrykk på den svarte startknappen, og trekker den glassaktige lille girspaken mot oss. At prisen er lav, vet vi. At støynivået fra underlaget er så lavt, kommer som en overraskelse. 

Vi kan nesten ikke komme oss fort nok opp i 110 på grov asfalt i spenningen etter å få det bekreftet:

Og jo, Seal U er i særklasse mest stillegående i klassen av familie-SUV-er. Det bekreftes delvis av målinger, men først og fremst av ulike sett med menneskelige ører.

Likner Tang

Alt supert så langt. Men poengsummen i denne testen forteller en litt annen historie. Seal U avslører sine svakheter når den skal kjøres langt og avslappet. Eller når den skal brukes til transport av folk og bagasje. 

Utvendig ser man på ulike karosserideler at dette er en litt kortere versjon av Tang. Rundt instrument­panelet må du gjøre omtrent som kinesiske spioner fra landets bilindustri gjorde på bil­utstillinger før i tiden – bruke målebånd og forstørrelsesglass – for å oppdage forskjeller fra den mer etablerte sjuseteren.

Elendig DAB

Det tilnærmet identiske førermiløet inkluderer selvsagt den midtstilte skjermen, som kan roteres fra liggende til stående. Den finner du i alle BYD-er. Unødvendig, spør du oss. 

Og det er direkte tøvete at BYD har plassert en ekstra knapp på rattet for å kunne justere skjermen. Som om dette er noe av det viktigste du gjør i en bil.

Men funksjonaliteten er bra, etter litt tilvenning. Symbolene til klimaanlegget er litt for små, og som alltid i kinesiske biler, får vi inntrykk av at luftstrømmer og varmestråler til tider vil leve sine egne liv. DAB-radioen gjør det hele tiden. Den er direkte ubrukelig. 

Bra baksete

Forsetene oppleves som både innbydende og særdeles gode – i starten. Etter litt tid begynner vi å lete etter justeringen av korsryggen. Forgjeves. For mange vil dette være et klart minus under langkjøring.

Vinkelen på bakseteryggen kan justeres manuelt i flere trinn. Sitte­posisjonen er god, og beinplassen med det flate gulvet er raus for de aller fleste av oss. Man sitter litt dypt, og det blir en smule mørkt i den interiørversjonen som tas inn til Norge. Men lyset fra panoramataket hjelper. Og totalt sett er dette et av klassens beste bakseter. 

Slår av førerassistansene

Dessverre er det ingen gjennomlastingsluke. Det reduserer fleksibiliteten. Er man fire som skal på skitur, så må utstyret opp på taket. 

Førerstøttesystemene fungerer som på øvrige BYD-er, altså ikke på nivå med de beste. Filholderen – funksjonen som skal holde bilen i veibanen – slår vi konsekvent av. 

Den trekker i både ratt og bil og oppleves direkte ubehagelig. Filvarsleren er like ufølsom, men tross alt ikke like tilstedeværende.

Flere minus

Den adaptive fartsholderen er frenetisk opptatt av å holde angitt hastighet. Det betyr at den konstant rykker og napper med små, men følbare bevegelser. Vi kjenner igjen oppførselen fra modellene til Nio. Skulle tro de brukte samme underleverandører av sensorer og programvare. Blir man først oppmerksom på dette, så blir det fort et irritasjonsmoment. 

Og da har du kanskje dannet deg et bilde av Seal U på langtur: Den har utilstrekkelig setekomfort, ubrukelig radio og førerassistenter som fungerer best når de er slått av. Her kommer altså minusfaktorene ganske tett.

Hjulspinn

Seal U leveres kun med forhjulstrekk. Det dårligste av tre alternativer på en moderne elbil. Vi registrerer hjulspinn på våt asfalt sommerstid. Det er opplagt at dette ikke er en bil for krevende vinterføre – selv om den har en eget snømodus som gir litt forsiktigere gassrespons og litt mer aktive hjelpesystemer.

Ellers har den de vanlige modusene – normal, sport og eco. Gassresponsen er litt kvikkere i sport, ellers er det ingen merkbare forskjeller. Vi ser ingen grunn til å gå ut av normal. Det er heller ikke mye forskjell på de to gradene av regenerering.

BYD Seal U tar ikke bare opp kampen med de store, tohjulsdrevne familiebilene i denne klassen. Den utraderer også et eget familiemedlem, den vesentlig mindre Atto 3. 

Dette er en bil Motor liker godt (les vår test her), men som nå faktisk er dyrere enn langt større og mer velutstyrte Seal U.

Skal du ha mest mulig familiebil for minst mulig penger, så er Seal U en opplagt kandidat. Skal du ha lavest støynivå, så er Seal U det opplagte førstevalget. Men ikke la deg forføre av førsteinntrykket.