Dolphin dukker opp i en liten klasse der vi stort sett finner kraftig rabatterte gamlinger eller mindre lykkede nykommere.

Men vi ser noen grunner til at klassen skal bli mer attraktiv:

Dolphin er en av dem.

BYD har snart SUV-aktige modeller i alle klasser: Den store sjuseteren Tang, den noe mindre Seal U som kommer i løpet av året, Atto 3 som kom i fjor – og nå Dolphin.

Den er foreløpig minst og rimeligst, men teknisk sett temmelig lik den 17 cm lengre – og 100.000 kroner dyrere – Atto 3, som Motor tidligere har omtalt som den kanskje beste kinesiske bilen.

Banebrytende

100 kilo lavere vekt gir Dolphin sju km bedre rekkevidde: 427 km. 

Trolig mer enn nok for små familier som fristes av grei plass og et trivelig utstyrsnivå, og – ikke minst – en pris som starter med det nesten banebrytende tallet 2. 

Men for det første: Du får aldri bilen til under 330.000. Du skal uansett ut med omkostninger, og du skal temmelig sikkert ha vinterhjul. Og med en annen farge enn hvit metallic, og litt nyttig utstyr som for eksempel ladeplate til mobilen, så blir prisen fort 350.000. Fortsatt rimelig, men ikke fortsatt banebrytende.

For det andre: Det har skjedd en del på et urolig marked etter at BYD begynte å hviske om Dolphins pris for noen måneder siden. Nissan Leaf lå allerede på undersiden av 300.000-streken med sin største batteripakke – fra 275.000. Så har Mazda justert MX-30 ned til 278.000. 

Og nylig klinket Honda til med en sekssifret rabatt på e. NY1 – fra 280.000, inkludert metallic og vinterhjul.

Høy trivsel

Men Leaf er urgammel. 

MX-30 har ikke rekkevidde til å komme seg ut av bykjernen.

Og e.NY1 er vel primært kritisert ut av de fleste nybilkjøperes fokus (les Motors test her) – skjønt nå framstår den plutselig som et godt kjøp. 

I praksis er den altså 50.ooo kroner rimeligere enn Dolphin. 

Langturkomforten til Dolphin er i tetsjiktet i klassen. 

Den er stillegående, i hvert fall på piggfrie vinterdekk, og ligger tungt og stabilt på veien. Setene passer alle i testlaget, og lysinnslippet og de bølgende linjene i interiøret gir høy trivsel. 

Likhetstrekk

For 10.000 kroner ekstra får du glasstak, ladeplate til mobilen og mørke bakruter. Spesielt glasstaket er en investering i trivsel for baksetepassasjerene.

Fra førerplass virker bilen mer påkostet enn mange dyrere konkurrenter. Rattet er deilig, og setene har fine materialer. 

Hvis man lukker øynene og slipper fantasien fri, så ser man definitivt likhetstrekk med en delfin i de bølgende linjene som strekker seg mot ytterkantene av dashbordet, til luftekanalene formet som et vennlig øye og til dørhåndtakene formet som en finne.

Uvanlige knapper

Men det går ikke så mange timene før man sitter med den brutale assosiasjonen av en delfin som har forvillet seg inn på en strand, og vagger hjelpesløs i sanden. Svartlakkert plast er nemlig bare pent i helt nypusset tilstand – og helst under overskyet himmel.

Midt på midtkonsollen finner vi en rad med uvanlige knapper. 

De avrundede overflatene skal betjenes med en blanding av trykk og skyving opp eller ned. 

Vi skjønner ganske fort hvorfor ikke løsningen er mer utbredt i bilverden. Det krever litt oppmerksomhet og presisjon. Samtidig er det absolutt en litt eksklusiv følelse i disse knappene.

Irriterende

Girvelgeren sitter til venstre i denne knapperaden. Den er liten og fiks – og du får en kvitteringslyd når du har satt bilen i D. Da blir giringen fort innlært, og du kan alltid holde øynene på omgivelsene.

Men kakofonien av ulike varslingslyder er trettende og irriterende. 

Noen kan deaktiveres, ikke alle. Når heller ikke rattet har varme – et absolutt krav i Norge – reduseres komforten.

Hengervekt

Kupéen er romslig, men bagasjeplassen er litt dårligere enn konkurrentene. Bare todelt baksete er et minus. 

Vi ser at modeller som konsernsøsknene fra kinesiske Geely, Volvo EX30 og Smart#1, nå ankommer denne bilklassen med hengervekt på 1600 kilo. 

Da blir det litt vrient å forsvare tallet null – 0 – selv om prisen er lavere.

Dolphin punkterte tidlig i årets store rekkeviddetest. Det er umulig å fastslå hvor mye den ufrivillig stoppen påvirket sluttresultatet. Den stoppet etter 339 km. 

Det gir et rekkeviddetap på 20,6 prosent, som er litt dårligere enn gjennomsnittet vinterstid. Det stemmer godt med tidligere målinger av Atto 3 med samme batteripakke. 

Lading fra 10-80 prosent tok 45 minutter. Også dette i lavere sjikt.

Kinesisk i alle størrelser

Kineserne har forsøkt seg med digre sjusetere og upraktiske sedaner, men lykkes best når de tar til fornuften. Altså når de lager mindre og rimelige biler til kunder som ikke bryr seg om prestisje eller siste mote innenfor teknologi.

De vil rett og slett ha mest mulig fornuft for pengene. Her er Dolphin i sitt rette element.