Interiøret er også identisk, altså en videreutvikling av Peugeots særegne cockpit-filosofi:
Et lite ratt, og instrumenthuset over rattkransen.
Rent umiddelbart er det ikke alle som finner seg til rette. Noen føler at de blir sittende med rattet i fanget. Men etter litt tilvenning, trives de fleste med både kjørestilling og seter.
Overflatematerialene er – som stort sett som alltid på Peugeots rimeligere modeller – et hakk mer kvalitetspreget enn hos de fleste konkurrentene. Her er det null pianolakk i midtkonsoll og på dørsider, bare litt på rattet og infotainmentskjermen.
Bagasjevolumet på 548 liter er på nivå med de største SUV-ene som er rundt 200.000 kroner dyrere. I tillegg kommer høyden opp til taket, som er bedre enn på flere av de mer sportslig designede SUV-ene.
Ute på veien er e-308 svært komfortabel. Som alltid når vi er i sydlandske strøk, legger vi inn et forbehold i form av mer finkornet asfalt og varmere dekk. Kontrasten til norske forhold kan ofte være stor.
Men det lover i det minste godt.
Stasjonsvogner som e-308 er i ferd med å gjenoppstå i batterilelektriske utgaver. I forsøket på å redusere både vekt og luftmotstand, er det enklere å jobbe med de mer lavbygde karosseriene med mer beskjedne hjulstørrelser.
Annonse
Flere stasjonsvogner
Foreløpig speiles ikke utviklingen i antallet stasjonsvogner på veiene, men i løpet av 2024 vil vi se langt flere enn de to vi foreløpig kjenner:
MG5 og Nio ET5 Touring.
Begge er sjeldne syn. MG5, fordi den knapt selges – Nio, fordi den er splitter ny.
Noen vil kanskje også hevde at Porsche Taycan Sport Turismo er en stasjonsvogn. I så fall er dette den vanligste.
Når e-308 SW kommer på veien, vil tvillingen Opel Astra allerede befinne seg der med samme karosseriform. I en litt høyere prisklasse kommer også VW ID.7 i en slik versjon. Og over der igjen, nye BMW i5.
Og flere er på gang.
Ny batteripakke
e-308 får med seg siste nytt av batterier og motorer fra Stellantis. Det betyr en oppgradert batteripakke på 51 kWt (netto), og en sterkere motor på 156 hester og 260 Nm.
Denne pakken er allerede på plass i flere av de øvrige Stellantis-modellene – de fleste av dem litt mindre og lettere enn e308.
e-308 blir litt tregere enn konkurrentene i samme størrelse, og elbiltypisk litt daff i høyere hastigheter. Men ingen av delene betyr noe i norske hastigheter. Den er mer enn sterk nok.
Og uansett om du kjører i standardprogrammet (Normal) eller spareprogrammet (Eco), har du alltid maksimal effekt (Sport) tilgjengelig ved kickdown.
Annonse
Starter med 109 hk
Og her trykker vi på repeat for dem som har lest testene av de øvrige modellene:
Fortsatt følger Stellantis den litt merkelige logikken i at bilene alltid starter i standardprogrammet, med 109 hester. Skal du ha maks effekt, må du trykke på en knapp i midtkonsollen, og videre trykke deg ned til Sport gjennom en visning med liten skrift i instrumentpanelet foran deg.
Rekkevidde
I e-308 sitter riktig nok denne knappen lettere tilgjengelig enn i de øvrige modellene, men uansett mener vi det er på tide at alle bilene får 156 hester fra man trykker på startknappen.
109 hester blir snaut i en moderne elbil. Så får heller ECO være et valgfritt modus om rekkeviddeangsten skulle inntreffe. Sport-modus kan fint droppes.
e-308 burde hatt 10 mil bedre rekkevidde. Familievennlige biler som dette bør klare minst 30 mil i lave temperaturer og med last, innen det må lades. Med et offisielt rekkeviddetall som såvidt bikker 40 mil, er dette uoppnåelig.
Annonse
Forhjulstrekk er minus
Og mens vi først er inne på forhold som kan minne om den klassiske turen til hytta en ettermiddag vinterstid:
Forhjulstrekk er et minus på elbiler med lettere motor foran og tyngre batteripakke lenger bak i bilen. Framkommeligheten blir dårligere.
Det samme blir evnen til å trekke henger. Uansett hypotetisk her. En hengervekt på for eksempel 750 kilo kunne hjulpet masse når hagen skal ryddes.
Men: Har man ikke absolutte krav til å kjøre langt eller bratt eller med noe på slep, så leverer e-308 bra på det meste annet. Ikke minst det estetiske.