REDELIG: Opel Corsa Electric prøver ikke å være noe annet enn en klassisk småbil.

Prøvekjørt: Opel Corsa Electric

Å kalle denne hverdags­grå er bare positivt ment

Her kommer en bil som ikke forsøker å være noe annet enn en god småbil. I oppgradert versjon er den blitt enda bedre.

Publisert Sist oppdatert

Pluss:

Lysteknologi, rekkevidde, funksjonell

Minus:

Bakseteplass, bagasjevolum, anonym

RÜSSELSHEIM (Motor): Ordet «hverdagsgrå» er med andre ord positivt ladet, og handler om mer enn lakkfargen på bildet. Selv om Opel har laget noen biler som går inn historien som ganske spennende, så er det primært snusfornuft og funksjonalitet som knyttes til merkevaren.

Corsa Electric underbygger på alle måter dette inntrykket. Og etter at Opel ble en del av det store Stellantis-konsernet, framstår paradoksalt nok en modell som Corsa enda mer befriende i all sin upretensiøsitet.

Fra Stellantis har vi nemlig møtt noen av Corsas motpoler den siste tiden. De to ferskeste:

Jeep Avenger – som prøver å være en ekte Jeep uten verken forbrenningsmotor eller firehjulsdrift.

Fiat 600 e – som prøver å være en ekte Fiat ved å skvise enda flere designelementer ut av ikonet 500.

Legg gjerne til den litt eldre DS 3 – som prøver å være raffinert fransk ved å dytte mest mulig glitter og stas inn på drøye fire meter.

Ujålete

Dette er altså biler som teknisk sett er mer eller mindre identiske. De deler plattform, motor, batteripakke og en rekke andre komponenter med Corsa. Men ikke designavdeling og markedsføringsapparat.

De tre nevnte bilene er absolutt gode småbiler. Og kanskje mer spennende enn en Opel. Men vi tipper de fleste som er på jakt etter en rimelig bil, gjerne skreller av staffasje og mer eller mindre krampaktige forsøk på ivareta en merkeidentitet, til fordel for noe mer genuint.

Og her dukker altså Corsa opp. Ujålete, dyktig og hverdagsgrå. 

ANONYM: Fronten har fått samme design som vi kjenner fra stadig flere Opel-modeller. Den kommer nok bedre til sin rett i litt friskere farger, men noen vil nok mene den er for anonym.

Skiller noen meter

Det betyr ikke at den mangler særpreg. Det synes bare ikke så godt. I hvert fall ikke før det blir mørkt og svingete. Men den har småbilklassens beste lysteknologi. 

Navnet er nesten like langt som lyskjeglen: Intelli-Lux LED-matrix.  I praksis betyr det at du kjører med fjernlyset på hele tiden, men at møtende og innhentede biler maskeres ut, så de ikke blendes. 

Corsa har kanskje også småbilklassens beste rekkevidde. Med ny batteripakke på 51 kWt, passerer den såvidt 40 mil i WLTP-testen. Her skiller det i teorien bare noen hundre meter mellom alle de nye Stellantis-modellene med samme batteripakke.

RYDDIG: Det er enkelt å betjene Corsa. Blandingen av analoge hjul og digitale flater bør passe de fleste som vurderer en Corsa.
BLANDET: Den tradisjonelle og stående girspaken, er byttet ut med den svært funksjonelle og plassbesparende varianten vi finner i flere andre Stellantis-biler. Den glinsende pianolakken som samler støv og fingermerker, er derimot beholdt.

Merkelig filosofi

Motoren er ny, og 20 hester sterkere – fra 136 til 156 hester. Det gir overflod av krefter i byen, og mer enn nok på landet. Også her finner vi den litt merkelige Stellantis-filosofien med at bilen alltid starter i «Normal», med 109 hester disponibelt. 

Ønsker du maks krefter tilgjengelig hele tiden, må du trykke på en knapp langt bak på midtkonsollen, og videre trykke deg ned til «Sport» gjennom en visning med liten skrift i instrumentpanelet. 

Du kan også velge «Eco», hvis rekkeviddeangsten brer seg. Da får du 82 hester og redusert effekt i klimaanlegget. Uansett modus får du 156 hester ved kickdown. Ifølge bilens eget estimat skiller det 20 km rekkevidde mellom hver av disse tre kjøremodusene.

SNAUT: Jo lenger bak du kommer, desto mer åpenbarer småbilenes svakheter seg. 267 liter og ingen gjennomlastingsluke.

Samme design

Men vi ser ingen grunn til at Stellantis skal gjøre dette så komplisert. Corsa bør ha 156 hester ved oppstart, og muligheten til legge inn et ECO-modus om nødvendig.

Utseendemessig har Corsa nå fått det samme designet i fronten som vi først så på Mokka, senere Grandland og Astra. Lykter og grill går i ett i et svart felt i hele bilens bredde.

Rent subjektivt synes vi det kler Mokka bedre enn Corsa og de to øvrige. Bakfra er den største forskjellen at modellens fem bokstaver preger hele bakdøra.

KVALITET: Komforten i baksetet styres i stor grad av posisjonen til framstolene, men selve setekvaliteten er bra.

Fin miks

Innvendig registrerer vi et litt fornyet ratt og en veldig fornyet girvelger. Materialkvaliteten er i øvre del blant konkurrentene internt i Stellantis, men den svarte plasten i midtkonsollen ødelegger litt.  

Infotainmentsystemet er også oppgradert, med bedre grafikk og trådløs tilkobling av Apple CarPlay og Android Auto. I god Opel-stil er det en fin miks av analoge og digitale funksjoner. 

FORBEDRET: Skjermkvaliteten er blitt bra selv i de rimeligste prisklassene. Her ser vi ryggekameraet en overskyet ettermiddag.

Rekkevidde

Ute på fine veier i Frankfurt-området er støynivået behagelig lavt, selv i motorveitempo. Dette vet vi endrer seg på norsk asfalt, men Corsa støyer uansett mindre enn mange andre småbiler. 

Vekten gjør den typisk elbil-stiv over skarpe ujevnheter, men i høyere hastigheter har den både sete- og fjæringskomfort som gjør at man kan glede seg over den økte rekkevidden.

Pris usikker

I en periode vil Opel også selge dagens modell med dårligere rekkevidde og mindre effekt. Prisen på den oppgraderte versjonen er ikke klar. Men den bør ikke bli mye dyrere enn dagens. Derimot bør dagens bli en del rimeligere. 

I så fall er en god småbil blitt enda bedre. Kanskje til og med den beste.