BARCELONA: (Motor): Det er bare å bøye seg i støvet som henger i lufta etter noen heftige runder på en lukket racerbane utenfor Barcelona:
Med Ioniq 5 N viser Hyundai nok en gang at noen av verdens mest spennende og nyskapende biler kommer fra Sør-Korea.
De har tidligere vist det med både design og ladeteknologi. Denne gangen gjør de det med å lage reinspikka moro av et klassisk familiekonsept. Dette er en tilnærmet racerbil, skjult under karosseriet til en familiebil.
Hyundai Ioniq 5 N
Pris: 720.000 (inkl. omkostninger).
Motor/drivlinje: 84 kWt-batteri, to elmotorer med effekt på 609 hk/740 Nm – boost på 10 sek. gir 650 hk/770 Nm, ettrinnsautomat, firehjulsdrift.
Rekkevidde/forbruk (WLTP): 448 km/21,2 kWt/100 km.
Lading: 239 kW. 10-80 prosent på 18 min.
0–100 km/t: 3,4 sek.
Toppfart: 258 km/t.
Lengde/bredde (med speil)/høyde/bakkeklaring (cm): 472/215/159/14 cm.
Vekt/nyttelast: 2235/350 kg.
Dekkdimensjon: 275/35R21
Bagasjerom/hengerfeste/taklast: 480 liter/nei/80 kg.
Konkurrenter: Tesla Model Y Performance, BMW i4 M50, KIA EV6 GT, Ford Mustang Mach-E GT
Med kunstig lyd fra en bensinturbo og kunstige girskift fra en nitrinns automat, lager Hyundai noe som oppleves genuint og ekte.
Velger bort lyd
Jevnlige lesere av Motor ville neppe trodd de skulle lese følgende, men her kommer det: Vi liker den kunstige motorlyden.
Fordi den er utviklet med en helt annen omtanke enn vi kjenner fra andre elbiler, der lyden bare kommer under gasspådrag, og egentlig ikke har noen annen funksjon enn at den skal gjøre overgangen fra fossilbil til elbil litt mykere.
Tøvete, spør du oss. Tar man et valg om kjøre elbil, så velger man også bort motorlyd. For elbilkjøpere flest er dette et opplagt pluss.
Annonse
150.000 over Model Y
Men så har du noen ytterst få biler som ikke er for folk flest. Som aldri blir bestselgere. Men som fortjener hver eneste kunde de får. Som Ioniq5 N.
Den koster 720.000 pluss vinterhjul og kanskje en annen farge enn oransje. Altså rundt 770-780.000.
Det er over 150.000 kroner mer enn for eksempel en tilsvarende utstyrt Tesla Model Y Performance med hengerfeste.
Vi skjønner likevel dem som mener Ioniq 5 er verdt mellomlegget.
Smell fra «potta»
Den kunstige lyden utgjør soundtracket til den like kunstige girkassen. Altså en slags teknologisk konstruksjon uten andre formål enn å gi en elbil en ny dimensjon med kjøreglede. Og resultatet er forbløffende. Briljant, vil vi påstå.
I praksis – og svært forenklet – bruker man knappene på rattet, og girer slik man gjorde med en bensin- eller dieselautomat for noen år siden. Følelsen er den samme. Vel, nesten. Bilen girer opp og ned, med et merkbart rykk når det skiftes.
Du får til og med noen heftige smell fra eksospotta når du girer ned. Stikkflammer får komme i en eventuell oppgradering.
Annonse
Raskest av alle
Men alt gjøres enda noen millisekunder raskere enn i en fossilbil – med en fartsøkning knapt noen serieproduserte bensinbiler i hele verden kan matche. Og definitivt ingen familiebiler.
3,4 sek i prestisjeøvelsen 0–100 er best av alle relevante konkurrenter. Konsernsøsken Kia EV6 GT er ett tidel tregere, nevnte Model Y Performance er tre tideler tregere, BMW i4 M50 er fem tideler tregere, Mustang Mach-E GT er sekundet tregere.
Som om det betyr noe? Ikke i praksis for deg eller meg. Men for produsentene ligger det prestisje i disse tallene.
Boost til 650 hk
Motorlyden følger også nedgiringen – i motsetning til i andre elbiler, der du kun har lyden ved akselerasjon. Lyden kommer også her fra de innvendige høyttalerne, men du kan også få utvendig lyd.
Og ja, det låter som en hissig racerbil både fra innsiden og utsiden. Og det låter imponerende autentisk, så lenge du velger den ene av tre lyder som etterlikner en bensinmotor.
Til høyre på rattet sitter en oransje knapp. Med den får du en 10 sekunders boost på 41 hester og 40 Nm. Eller med mer imponerende tall: Du får totalt 650 hester og 770 Nm.
Annonse
Gliste om kapp
Hyundai kaller det NGB (N Grin («glis») Boost). Og ganske riktig – det lille knippet med norske journalister som nå har fått kjøre bilen på europeisk jord – både på bane og på landevei – gliste om kapp med den spanske vårsola da inntrykkene ble oppsummert.
Med boosten kommer også en ny lyd inn i bildet. En slags turbin som starter litt forsiktig og suger deg inn noen sekunders ekstase.
N er for Hyundai hva M er for BMW eller AMG er for Mercedes-Benz. Altså noen få, store bokstaver som forteller noe om mengdene med entusiasme og sportslig raffinementet du får fra ingeniørene og teknikerne som holder til i den delen av lokalene til Hyundai der det er påbudt med hjelm og racerbriller – og helst en N tatovert godt synlig.
Myk og stillegående
Men bilens opplagte familiekvaliteter er nesten like imponerende som forsterkningene og justeringene som gjør den unik på en racerbane. Det er slett ikke opplagt at en fintrimmet sportsbil som dette skal fungere bra i den mer trivielle hverdagen.
Men når du deaktiverer de ekstreme funksjonene, og får styring og fjæring tilbake til normal modus, så har du en overraskende myk og stillegående elbil.
Selv om Ioniq 5 N helt opplagt er en frustrende potensiell inntektskilde for det norske bøtesystemet, så trenger man ikke kjøre fort for å finne kjøregleden. Den girer og brummer og smeller like potent om du ligger i 50 eller 80.
Et barn som vokser opp i baksetet i en Ioniq 5 N, vil for evig og alltid påstå at verdens beste bil kom til Norge fra Sør-Korea på vårparten 2024.
Vinduspusser bak
Innvendig har det allerede ganske så omfangsrike instrumentpanelet fått ny og mer sportslig grafikk. Rammen rundt instrumentpanelet er også fjernet, det gir et slankere og renere inntrykk.
Midtkonsollen har fått et nytt design, med en opphøyning i framkant for å gjøre cockpiten mer intim, og den er ikke lenger skyvbar. Rattet har fått et mer kantete design og er fullastet med fargerike betjeningsknapper til boost-funksjonen og de ulike kjøremodusene.
Artig paradoks: Eiere av de mer siviliserte Ioniq 5 har etterlyst bakrutepusser helt siden de første bilene kom på vårparten for tre år siden. Men de måtte altså vente til Hyundai kom med en nærmest reinspikka racerbil. Nå kommer det også på standardversjonene.
Setene er manuelt justerbare. Her har ingeniørene gjort en brukerstyrt vekting av alle de ulike elektriske hjelpemotorene, og endt opp med at bakrutepusseren er viktigere enn setejusteringen. Vi er helt enig.
Vi stiller oss også applauderende bak resultatet av Hyundais ambisjon om å lage noe helt unikt til en overkommelig pris. Her blir det kunstige ingeniørkunst.