TORINO (Motor): Lanseringen av Fiats nye elbil er lagt til et av bilverdenens mest berømte områder: Lingottobygningen i Torino. Dette var Fiats egen fabrikk fra byggestarten i 1916 til 1982, og i sin tid verdens største bilfabrikk. I dag er det et kompleks med konsertsaler, teatre, konferansesenter, et utall butikker og hotell.
Fiat 600e
Pris: Ikke klar
Drivlinje: Batterielektrisk motor på 51 kWt (netto), 156 hk/260 Nm, forhjulstrekk.
Forbruk/rekkevidde (WLTP): 15,1 kWt/100 km/406 km.
Men det mest ikoniske fra tiden med bilproduksjonen er beholdt: Testbanen på taket.
Doserte svinger
Fiat-modellene ble produsert i fem etasjer og rykket opp en etasje for hvert byggetrinn. De ferdige bilene kom altså ut på taket, der asfaltsløyfene fortsatt ligger med særdeles godt doserte svinger, så ikke de minste bilene skulle bli tatt av vindkastene der oppe i høyden og vippe over kanten og fem etasjer ned på gateplan.
Det er her vi oppe vi setter oss inn en Fiat 600e. Førsteinntrykket er like behagelig som bilens front. De lyse setene med Fiat-logoen inngravert forsterker inntrykket av velvære.
Når vi i tillegg registrerer at bilens navigasjonssystem er lagt inn med norsk stemme, så tenker vi at det er på høy tid å kvitte seg med gamle oppfatninger om italienernes forhold til orden og presisjon.
Feil kjøreretning
Så vinkes kolonnen på rundt 20 biler i vei oppe på taket. Noen røde, noen blå, noen i mistenkelig grå. Mistenkelig, fordi Fiat har sagt at de aldri mer skal lage en grå bil. Samt noen litt mer oransje, som vår.
Men: Det går i feil kjøreretning.
En rosa Fiat 500e kommer i biljakt-tempo opp på siden, med en dresskledd italiener som hopper ut og gestikulerer politimann med stoppskilt. Kolonnen må rygge, snu – og deretter svinge 90 grader til høyre, forbi en funksjonær som flytter små, røde kjegler omtrent like fort som de italienske glosene pisker gjennom lufta.
Annonse
Klare likheter
Ikke på noe vis en del av regien. Men trolig et ganske realistisk møte med deler av den stolte historien fra taket på Lingottobygningen. Og sjarmerende nok til at e600 føles enda litt mer italiensk.
Og selv om også Fiat nå er blitt en del av det store Stellantis-konsernet, og deler de viktigste komponentene med blant annet Peugeot, Citroën, Opel og Jeep, så foregår alt fra idé til produksjon fortsatt i Torino.
Det går likevel ikke mange sekundene før vi registrerer likheten med de øvrige modellene. Kanskje spesielt Jeep Avenger, selv om det utvendige uttrykket er ulikt. Vi kan godt si at 600e er den sjarmerende fetteren til mer maskuline Avenger.
Merkelig girløsning
Men innvendig ser vi at girvelgeren og det brettbare dekselet over midtkonsollen er identisk. Det samme er inntrykket av hardplast, uansett hvor man trykker. Her burde Fiat og Jeep fått noen tips fra noen av de andre kollegaene i storkonsernet.
Og apropos trykke: Den nevnte girvelgeren er en merkelig dårlig løsning i en tid da girvelgerne blir stadig mindre og bedre. Den sitter som en knapperekke nede på midtkonsollen, og krever oppmerksomheten fra både øynene og fingrene til sjåføren. Øvrige Stellantis-biler har en elegant og logisk skyvemekanisme som fungerer utmerket.
Annonse
Støysvakt
For øvrig gir bilen et positivt inntrykk. Ingeniørene har forsøkt å overføre mykheten og vennligheten til kjøreopplevelsen. Og 600e beveger seg smidig gjennom Torinos sentrumsgater, og stabilt og støysvakt på motorveiene i utkanten.
Som alltid med forbehold om at alle biler støyer mindre på finkornet sydlandsk asfalt.
I likhet med de øvrige elbilene fra Stellantis, så har 600e en batteripakke på 51 kWt netto og en effekt på 156 hester og 260 Nm. Rent kvalitetsmessig ligger det en trygghet i at disse komponentene har blitt produsert og forbedret siden de første elbilene kom for rundt tre år siden.
Like rask
156 hester er mer enn nok, og ved litt tungt gasspådrag er 600e omtrent like rask som konkurrentene med over 200 hester. Men effekten sitter litt lenger inne – bokstavelig talt.
For også 600e følger den litt merkelige Stellantis-filosofien med at bilen alltid starter i «Normal», med 109 hester disponibelt. Skal du ha maks effekt, må du trykke på en knapp i midtkonsollen, og videre trykke deg ned til «Sport» gjennom en visning med liten skrift i instrumentpanelet foran deg.
Annonse
109 hester er snaut
Du kan også velge «Eco», hvis rekkeviddeangsten brer seg. Da får du drøye 80 hester og redusert effekt i klimaanlegget. Uansett modus, får du 156 hester ved kickdown. Det skiller 20 km rekkevidde mellom hvert av disse tre kjøremodusene.
Men vi mener det er på tide at Stellantis endrer filosofi, slik at bilen også har 156 hester ved oppstart. 109 hester blir litt snaut i en moderne elbil på over 1,5 tonn. Og endringen av kjøremodus er altså unødvendig knotete.
Rekkevidde
Rekkevidden skal offisielt bikke 40 mil med noen meter. Etter våre testtimer med variert kjøring, oppga bilen selv et gjennomsnittsforbruk på 12 kWt/100 km. Det tilsier en rekkevidde på nærmere 43 mil. Riktig nok oppnådd i ideelle temperaturer, men like fullt et bevis på at Stellantis-bilene med de oppgraderte batteripakkene har generelt lavt forbruk.
600e leveres i to grunnleggende utstyrsversjoner, for å gjøre det enklest mulig: Red og La Prima. Disse kan videre utvides med en rekke farger og tilbehør. Vi så fargekombinasjoner som, rent subjektivt, var mer tiltrekkende enn testbilens rød-oransje farge og hvite instrumentpanel.
Bagasjerommet på 360 liter er uansett det samme – og stort til å være en såpass liten bil. Ulike oppbevaringsrom i kupéen gir ytterligere 15 liter. Men heller ikke her får du frunk. I likhet med jevnstore konsernsøsken som Jeep Avenger, Opel Mokka og DS 3, så er bakseteplassen snau til kropper fra tenåringsalder og oppover.
Prisen blir ikke klar før nærmere lansering i 2024. Men vi tror prisen må ligge litt under Jeep Avenger – årets bil i Europa – for å være konkurransedyktig. Vi tipper startpris på 360.000 kroner.