Andre generasjon elektrisk Mini Cooper har fått rekkevidde som en mellomklassebil og samtidig beholdt klassiske Mini-kvaliteter. Men i 3-dørsutgave forblir det en bil for to.
SITGES (Motor):Mini-merket er inne i sin mest omfattende modellrokade noensinne og har nå rullet ut nye elektriske versjoner av lille Cooper og sin mellomklassestore Countryman.
Mellom disse kommer en Aceman som slippes for testkjøring over sommeren, og med den kommer svaret på hva som blir Cooper Electrics skjebne i dette hierarkiet.
Hjuldimensjon: 195/60 R16, 205/50 R17 eller 225/40 R18 (kun John Cooper Works).
Lading: 10–80 prosent 28 min. (E) eller 30 min. (SE), maks ladeeffekt 75 kW (E) eller 95 kW (SE).
Konkurrenter: Fiat 500e, Honda e.
Kommer det en 5-dørsutgave, eller forblir modellen som nå?
Ikke for dét:
Denne Cooper-versjonen er 23 cm lengre enn den minste småbilen som er et slags alternativ, Fiat 500e.
Kommende Aceman er på 407 cm, hele 22 cm mer enn Cooper – men med et ytre som minner veldig om den lille.
Enkelhet
Cooper er ikonet i Minis portefølje, og dens særegenheter er overført og størrelsesjustert for å passe også i de større bilene.
Forsøket på å fornye merket har tatt dem tilbake til Alec Issigonis ikoniske design fra sent 1950-tall, under et motto om «karismatisk enkelhet», med et førermiljø ribbet for (nesten) alt overflødig og samme nye infotainment-løsning som ble introdusert på Countryman.
Strengt tatt er dét med et design og en karakter som passer best i Cooper, med en OLED-skjerm med 24 cm diameter, lekent brukergrensesnitt og suveren oppløsning som juvelen i kronen.
Bilens ytre flater er renere: Kromdetaljene er borte, de svarte rammene rundt hjulbuene likeså, dørhåndtakene stikker ikke lengre ut.
I fronten er lyktene trillrunde som alltid, mens bilens lakkfarge nå dominerer også innenfor den åttekantede grillrammen. Takflaten er i kontrastfarge.
De største visuelle endringene er bak, der de rektangulære Union Jack-lyktene er forvandlet til hver sin trekant, mens et kraftig belte går fra lykt til lykt på svart bunn.
Annonse
18-tommers hjul
Det kraftfulle uttrykket er underbygget av at nesten alle de nye Cooper-versjonene kommer med ulike hjulalternativer å velge blant, oftest 16- eller 17-toms. I John Cooper Works-versjonen leverer Mini også 18-toms hjul på sin minste modell.
Cooper Electric kommer nå med to batteristørrelser, E med 40,7 eller SE med 54,2 kWt brutto – som gir inntil 305 og 402 km WLTP-testet rekkevidde, alt utelukkende med forhjulstrekk.
SE-versjonen hurtiglader på 30 minutter fra 10 til 80 prosent med makseffekt på 95 kW.
I det ytre har de to variantene samme mål, foruten ulikhet i rekkevidde og akselerasjon kommer E uten varme i setene foran.
De to versjonene starter på henholdsvis 313.919 (E) og 343.963 (SE) kroner i enkleste versjon, gunstig sammenliknet med for eksempel Fiat 500e. Men tilvalgsmulighetene er mange, og noen av dem som følger i utstyrspakke M (koster 22.621 kroner) er ganske så obligatoriske:
Head up-display, setevarme foran, trådløs mobillading, avblendbart sladrespeil, panoramatak og fjernlysassistent.
Men én ting endres ikke av noen pakker: Mini er og forblir liten.
Fra forrige versjon snakker vi én ekstra centimeter i lengden, fire i bredde og tre i høyden. Akselavstanden er økt tre centimeter fra sist.
For den som sitter bak rattet, er disse dimensjonene både selve poenget og hele gleden. Mini er som skapt for elbilens umiddelbare moment, selv om den med større batteri og kraftigere karosseri veier 200 kilo mer enn før.
I en elektrisk Cooper sitter man fem–seks centimeter høyere enn i bensinutgaven, på grunn av batteriets plassering i dørken, noe som selvfølgelig påvirker følelsen av å være limt til asfalten.
Men på andre rad er det bare marginalt bedre plass enn før. Med langbeinte folk foran er det mer teori enn praksis å skulle frakte et komplett curlinglag. Det er ikke uten grunn at du finner Isofix-feste i passasjersetet foran.
Bagasjerommet er på 200 liter, med nedfelte bakseter øker det til 800 liter. Men det er ikke festekroker for poser med varer i bagasjerommet.
Mini er den eneste personbilen som markedsføres med gokart-følelsen som en del av bilens DNA. Økt hjuldiameter til 635 mm og muligheten til å velge større og bredere dekk understreker nettopp dette.
Og for de litt tungnemme av oss:
Med den nye infotainmentløsningen kan du velge mellom inntil åtte ulike opplevelsesmodus («experiences» som Mini kaller det), der skjermdesign og lydbilde er ulike. Sammen med «Green» og «Core» kommer «Go-Kart»-moduset i basisversjonen, de øvrige alternativene er i M-pakken.
Når all lyd er skrudd av, kommer Mini med god støyisolasjon, men lydpakkene som følger med BMW-merkets egenutviklede programvare, er fascinerende – og bidrar sterkt til en unik kjøreopplevelse.
Ikke minst er «Go-Kart»-modus verdt å lytte til.
Doblet vekt
Med sine drøyt 1600 kilo veier denne Cooper-utgaven mer enn dobbelt så mye som den aller første.
Her er ingen adaptive dempere eller annet som lar deg neglisjere en fartsdump, du kjenner underlaget. Styringen er kanskje litt i tyngste laget, men den har en fint avstemt regenerering som lar deg gjøre det meste av kjøringen med bare én pedal når du har blitt litt kjent med bilen.
Vi har prøvekjørt i norsk sommertemperatur på spanske veier, med forbruk som lovet på 14-tallet. Cooper Electric har varmepumpe som standard, noe som i prinsippet skal hjelpe til lavere avvik i vinterrekkevidden enn bilen er kjent for.
Er du glad i Cooper, kan også denne utgaven gi smil om munnen.
Men for de fleste blir den i 3-dørsutgave best som en god nummer to-bil.