FEIL SPOR: BBC avslører at slitte dekk fra Storbritannia ikke ender der de skal.

BBC la inn sporer i dekkene:

Millioner av «miljødekk» brennes i India

Kundene betaler avgift for at dekkene skal resirkuleres, men millioner av dekk ender i store ovner på landsbygda i India.

Publisert

BBC har lagt inn sporer i dekk som er sendt fra Storbritannia til India for resirkulering. 

Det viser seg at enorme mengder dekk går rett i store fabrikkovner, som både gir store miljøskader og helseproblemer for lokalbefolkningen.

Bekreftes av bransjen

Ifølge BBC er det velkjent i bransjen at utrangerte dekk havner på dette svarte markedet i India, selv om bileiere må betale en «miljøavgift» for å sikre at dekkene behandles så grønt som mulig.

Dette bekreftes av Elliot Mason, eier av et av de største dekk­gjenvinningsanleggene i Storbritannia.

Granuleres

– Jeg ser ikke for meg at det er noen i bransjen som ikke vet at det skjer, sier han til BBC.

BBC anslår at det kan dreie seg om rundt 25 millioner dekk i året. Disse skal etter forskriftene bli makulert og granulert, og deretter brukes i for eksempel asfalt, eller til brensel. 

I stedet ender rundt 70 prosent av dekkene i disse provisoriske industrianleggene.

Norske forpliktelser

Her i Norge har Norsk Dekkretur AS ansvaret for å ivareta de forpliktelsene produsenter og importører er pålagt når det gjelder innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. 

Et nytt personbildekk har i dag en avgift på 25 kroner for å finansiere denne ordningen.

INDUSTRI: Det ligger enorme summer i dekkproduksjon. Her er to av journalistene fra Vi Bilägare, som blant annet tester dekk for Motor, i aksjon på en testbane.

Ikke fra Norge

Motor har spurt daglig leder i Norsk Dekkretur, Per Kristian Nauste, om avsløringen til BBC også kan gjelde dekk fra Norge.

I en e-post svarer han et et kategorisk nei til dette.

 Videre skriver han:

«Totalt ble 54.409 tonn kasserte dekk gjenvunnet i Norge i 2024. Av dette gikk 48.204 tonn dekkavfall til sementproduksjon, hvorav 8317 tonn til Kjøpsvik ved Narvik, mens de resterende 39.886 tonnene ble eksportert til anerkjente sementprodusenter i Tyrkia og Marokko.» 

Bruk av «dekk-klipp» som energikilde for sementproduksjon bidrar til å redusere forbruket av jomfruelig kull som energikilde, samtidig som stål i dekkene inngår i ferdigprodusert sement og bidrar dermed til økt materialgjenvinning.

 Resterende mengder gikk til ombruk i form av re-gummiering, fenderdekk, og sprengningsmatter.»

BBC hevder at alle i bransjen vet dette?

«Ja, det er allment kjent at det er stor eksport av kasserte dekk fra Europa. Men ikke fra Norge, svarer Nauste.