NOE FOR MEG? Konseptutgaven av Lexus neste elbil, LF-ZC.

Forbereder elbil-revolusjon:

Lexus blir prøve­kanin for morgen­dagens Toyota

For mange er Lexus svaret på hva du får når du matcher en litt tykk lommebok med det mest solide av japansk bilteknologi. I fremtiden blir det langt mindre forutsigbart.

Publisert

BRUSSEL (Motor): Verdens største bilprodusent gjør nå Lexus-merket til prøvekanin i utviklingen av morgendagens elektriske personbiler.

Innen 2035 skal hele flåten til Toyota-konsernet i Europa bestå av nullutslippsbiler.

  • Hvordan skal bilene produseres?

  • Hva slags teknologi skal de fylles med?

  • Hvordan skal de samme bilene prestere?

  • Og hvordan skal de faktisk se ut?

Lexus skal gi svaret – langt utover de modellene som kommer med Lexus-logoen i fronten. Det meste Toyota skal bringe til torgs på elbilfronten det neste tiåret, kommer først i en Lexus.

Og hvis noen har tenkt at Lexus først og fremst har utstrålt funksjonell eleganse i en litt konservativ innpakning, så er det tid for å feste setebeltene.

Det Lexus nå viser frem av neste generasjon biler, er alt annet enn en videreføring av tradisjonelle Lexus-attributter.

FINN KNAPPEN! Fem skjermer omkranser førerplassen.
HELE OVERSIKTEN: Også i baksetet er det alltid en skjerm på under en armlengdes avstand.
LEKRE LINJER: …og kodeordet er «aerodynamisk».
MAJOR TOM TO GROUND CONTROL: Det er unektelig et visst futuristisk preg over førermiljøet.

Ni skjermer

LF-ZC er navnet på bilen som kommer først – i 2026.

Som alle senere modeller fra Lexus vil den være helelektrisk. For noen Lexus-veteraner vil det oppleves som et overveldende langt steg. Men det er mulig å argumentere for at ny motorisering bare er en detalj i dette bildet.

Konseptmodeller er konseptmodeller, og mye av Star Trek-preget ved bilen Lexus viste frem under konsernets seminar i Brussel sist uke, vil aldri bli realitet.

Det vil utløse noen lettelsens sukk i menigheten, har vi mistanke om.

For ni skjermer er kanskje i overkant?

Knapper? Tja, det er noen antydninger på yoke-rattet og i rammen på noen av skjermene. Men ikke av den sorten vi normalt definerer som knapper på et bil-dashbord.

Gradbøying av sci-fi

På noen områder har Lexus strengt tatt vært en værhane i Toyota-systemet helt siden starten i 1989.

Premium-merket har ofte vært først med designretning og motorteknologi, men denne gang går prøvekaninen på steroider.

Og punktet om prioritering av elektrisk drivlinje vil introduseres lenge før 2026. Her på berget skjer skiftet fra nyttår, når Lexus Norge blir første land i verden med en helelektrisk portefølje – i form av RZ 450e og UX 300e. Resten av Europa følger etter i 2030.

Graden av science fiction i morgendagens Lexus-kupéer vil bli tydeligere når konseptene endres til faktiske produksjonsmodeller. Men to dramatiske endringer ligger fast:

  • Bilene får splitter ny digital teknologi. Toyota-konsernet har arbeidet intenst med utviklingen av programvaren OS Arene i mange år. Det er uklart om den introduseres på Toyota-modeller før lanseringen av LF-ZC, men Arene kommer i hvert fall der.

  • Lexus blir også først i Toyota-systemet med gigacasting, en produksjonsform hvor store deler av karosseriet støpes i et fåtall deler. Dagens for- og bakseksjoner på en ordinær Lexus består av rundt 175 komponenter, med gigacasting-produksjonen skal antallet ned i to–tre.

– Bilen vil representere en revolusjon i Lexus-designet, og kanskje oppleves en smule provoserende av noen. Men det blir selve flaggskipet i vår elbil-utrulling, sier Pascal Ruch, visepresident i Lexus Europa.

HVOR ER BUTLEREN? Lexus-sjef Pascal Ruch lover et høyt nivå på de teknologiske løsningene i bilen.

Din egen butler

Lexus-ledelsen er ikke redd for å spenne forventningene høyt.

– Operativsystemet Arene er som å ha din personlige butler ombord i bilen, ifølge Ruch.

Eller om du heller vil tro løftene fra sjefingeniør Shinya Ito:

– Det er ingen grenser for hva denne Arene-teknologien kan gjøre.

Vel, vel. 

Det er definitivt grenser for hva gigacastingen skal gjøre for Lexus.

Eller rettere: juryen er fortsatt ute og vurderer hvor grensen skal gå. Hos enkelte omtales gigacasting som et av de store veiskillene i bilindustriens historie, i Toyota-systemet er vurderingen noe mer nøktern.

– Er dette en endring som kan sammenliknes med Henry Fords overgang fra manuell produksjon til samlebånd? Nei. Dette er en ny metode for å produsere enkelte deler av komponentene i en bil. Den har noen åpenbare fordeler, men også noen ulemper, sier Gerald Killmann, visepresident i Toyota Motor Europe med ansvar for forskning og utvikling.

– Metoden krever ganske betydelig ombygging av fabrikkene, og vil ha høye kostnader som vi må vurdere grundig før vi kan si noe sikkert om hvor omfattende dette skal gjøres, sier Killmann.

800 km rekkevidde

Piotr Pawlak, øverste ansvarlige for det norske Lexus-salget gjennom jobben som administrerende direktør i Toyota Motor Norge, vil ikke overdrive endringene som er i vente.

– LF-ZC er ennå et par år unna, og det vi foreløpig har sett, er en konseptversjon. Jeg vil tro at det kommer fysiske knapper i førermiljøet på den endelige modellen, men den gir jo et frempek om et design preget av enkelhet og skjermer av ulike størrelser. Det er interessant hvor ulike meninger det er om skjermene. Noen elsker dem, andre er ikke veldig komfortable med bruken, sier Pawlak.

– Det er et vanskelig spørsmål. Programvaren bak skjermen og  brukergrensesnittet på selve skjermene blir helt annerledes enn i dag, uansett hvor mange fysiske knapper som beholdes. Jeg vet ikke hvordan Lexus vil konkludere når man kommer til produksjonen av den endelige modellen, sier han.

– Uansett er vi veldig spent på hvordan overgangen til en helelektrisk portefølje vil arte seg. Det er ikke noe problem i Norge, men spennende hvis du ser det europeiske markedet som helhet, avslutter Pawlak.

PS: Først ut i «Lexus elbil 2.0» er altså en sedan, med hurtiglading på 20 minutter og WLTP-rekkevidde pluss/minus 800 km. Deretter melder langtidsvarselet om flere SUV-modeller.