Her er OL-byens politibiler med best kondis

Under Paris-OL ønsker byen å vise fram monumenter, broer ... og man skulle tro: politibiler. 

Innimellom kan du se flere ordensfolk enn utøvere og publikum. Bortimot 45.000 politifolk er tauet inn for å flankere rundt 15.000 militære og over 10.000 innledede sikkerhetsvakter.

Politikjøretøy er langt fra noe nytt syn på byens bulevarder, avenyer og i småskumle sikk-sakk-smug:

Alt fra motorsvake Citroëner til eksplosive Renault-Alpine sportsbiler har båret «Police»- eller «Gendarmerie»-logoer. De har vært like mye en del av bybildet som de verdensberømte cafeene, statuene, fontenene og urinalene. 

Mange av de historiske politibilene står utstilte i Musée de Gendarmerie Nationale utenfor Paris, og du kan også kjenne lukten av solsvidd dashbord og Gauloises-sigaretter her.

Møt disse glade entusiastene:

• 

  Vi som kapper biltaket:

  Kappsagen endret Odd-Egils Amazon brutalt

• 

  Vi som oppdrar barn med gammal bil:

  Babyene som får bil inn med morsmelka

• 

  For deg som har mye penger:

  Hva tror du denne Porsche-fargen koster?

• 

  Vi som liker vinterlig bilmoro:

  11 fæle, fine historier om bilvinter

• 

  Vi som elsker bilutstillinger

  Norske bil­messer: 100 år med gleder (og skuffelser)

• 

  Vi som er grådig glad i Granada:

  Husker du Ford Grandiosa? Eller var det Granada ...

• 

  Vi som dyrker Opel-moro:

  Disse Opel-entusiastene spiser Ford til frokost

• 

  Yaris til 1,2 mill:

  Det finnes bare én, Jonas måtte søke om å få kjøpe den

• 

  Vi som digger gamle ting:

  Syv på topp: Tingene vi ikke visste vi trengte

• 

  Vi som vil ha gøy elbil:

  Abarth – Norges mest befriende ufornuftige elbil?

Lav vekt, høy fart

Inntil 2000-tallet var franske biler undermotoriserte sinker, grunnet avgiftsregler som straffet høye ytelser. Unntaket var noen få, rene sportsbiler som Alpine A110. Selv om antall hestekrefter knapt tangerte 130, var vekten lav og toppfarten tilsvarende høy.

 Alpine-fabrikken i Dieppe i nord-Frankrike bygget over 7500 enheter fra 1962 til 1977. I mellomtiden hadde den fått følge av A310 (1971-1984), som var ment som en arvtaker.

Ettersom den første var en ren toseter og den andre en langt mer komfortabel fireseter, endte de med å komplettere hverandre. Fransk politi brukte begge.

Død og selvrespekt

Frankrike lot tidlig bulldozere gyve løs på natur og kulturlandskap, og skaffet seg Europas best utbygd motorveinett. Fartsgrenser på 110 og 130 yppet halsbrekkende kjøring.

På vestsiden av Paris ligger komplekset som skal være verdens største rehabiliteringssenter for trafikkskadde.

I tillegg lå franskmennene lenge helt i Europa-toppen når det gjaldt trafikkdød. 

En del gode – og enkelte rare – tiltak – ble satt i verk, som innkjøp av et snes Citroën SM. Citroën slapp sin toppmodell i 1970 etter å ha kjøpt restene av Maserati-merket på slutten av 1960-årene.

Italiensk sekssylindret motor på 2,7 liter hjalp på akselerasjonsevnen og humøret til betjenter – som hittil hadde måtte nøye seg med trege hverdagsbiler som arbeidsverktøy. Sammen med Alpine A110 og A310 ga SM politiet en dose fornyet selvrespekt.

I 1976 kjøpte politiet en bråte Renault 14, med kompakte dimensjoner egnet for Paris’ tette bulevard-trafikk. 

Året etter slapp Chrysler-Simca, Frankrikes fjerde største bilprodusent, konkurrenten Horizon. Etaten anskaffet et lite antall som bidro til å gjøre politi-flåten variert. Begge biltypene erstattet Simca 1100 (1967-1982).

I politiets smak

Peugeot 505 (1979-1992) og Citroën CX (1975-1989) var stilfulle storbiler som falt i politiets smak. 

Den første fulgte Peugeots konservative linjeføring, mens Citroën tok sin forunderlig futuristiske merkefilosofi noen steg videre.

«CX» er en fransk måleenhet for luftmotstand, og politiet hadde behov for å øke tempoet i tritt med samfunnet ellers. 

Den gammelmodige motorkontruksjonen fikk direkte bensininnsprøytning og skarve 128 hester (kontra den vanlige motorens 115). Med egenvekt på knappe 1400 kilo bare det likevel avgårde.

Softis-myk

Citroën slapp villkatten 2CV løs på oss i 1948, og siden har verden knapt vært den samme.

Softis-myk fjæring, kjøreegenskaper som på berg-og dalbane og svaneformet karosseri lukeparkerte skapningen i en klasse for seg – med utropspris som en billig barnevogn. 

2CV ble Citroëns beste bestselger gjennom tidene, og fransk politi så etter hvert det geniale:

En bil du ellers ser på hvert gatehjørne, egner seg for overvåking, dekkoperasjoner, og andre oppdrag – der kjøretøyet bør være så diskret som mulig. 

Bilene ble gjerne benyttet til stasjonær trafikkontroll – og samarbeidet via kommunikasjonsutstyr med enheter i raskere kjøretøy – som kunne ta opp jakten på grisekjørere og andre trafikksyndere.

H for Lego

Under andre verdenskrig arbeidet Citroëns ingeniører i Paris i hemmelighet med utviklingen av en ny varebil.

I 1948 presenterte merket «H», som kunne bygges om til nær sagt alle behov – en Legobil før Lego.

I 1960 begynte Paris- politiet å ta i bruk en «svartemarje» med 38 cm økt akselavstand og 60 cm påbygg akterut.

De første bilene var utstyrt med sidestilte, enkle trebenker. Passasjer- og sjåførkabin var adskilt med et kraftig gitter.

Disse brødboks-lignende farkostene var i flere tiår oppsamlingsplass for alle typer folk – og fraktet skipbrudne, skadede, vitner, fødeklare, fylliker, tyver, demonstanter, halliker og prostituerte.

For motorsvake

Fra 1982 til 1988 var Paris-politiet å se ombord i Citroën Visa II. Bilene ble mest benyttet til lett patruljering – grunnet den 2-sylindrede motoren fra 2CV – og den alternative, noe større 4-sylindrede maskinen fra Peugeot 104.

Ifølge politibetjentenes pensjonistforening Amicale Police, var bilene for motorsvake for utrykning – og ellers lite populære.

Citroën Visa solgte i beskjedne antall sammenlignet med konkurrentene Renault Super 5 og Peugeot 205 – og politietaten kunne derfor kjøpe modellen til lavpris.

Tidenes frekkeste

Når Paris-politiet måtte ta til takke med en småbil, var Renaults frekkeste skapning noensinne et greit alternativ. 

Renault lanserte knøttet «5» i 1972 og fikk tidenes hit. I 1982 slapp merket en biffa utgave, «5 Alpine Turbo», med 110 hester.

Den lille rakkeren pilte avgårde kjappere enn noensinne.

Attentat mot de Gaulle

Vold og attentat er blant parisernes største bekymringer under 2024-lekene, og flere forsøk skal ha blitt stoppet.

Sommeren 1962 planla en terroristgruppe et attentat mot Frankrikes president Charles de Gaulle – som en gjengjeldelse etter uenighet om frigivelse av den tidligere kolonien Algerie.

Den 22. august 1962 satte de Gaulle og kona Yvonne seg inn i baksetet på sin sorte Citroën DS. Den uniformerte sjåføren kjørte ut fra presidentpalasset og i retning flyplassen, rett sør for Paris. Da farten bikket 110 km/t, skjøt 12 terrorister 140 kuler – som drepte to av presidentens motorsykkel-livvakter, pulveriserte bakruten og punkterte samtlige dekk. Citroënen skled sidelengs, men sjåføren klarte å stabilisere kjøretøyet takket være den hydrauliske fjæringen – og fikk presidentparet i sikkerhet.

Etter dramaet kunne presidentbilen observeres i Paris’ gater – der den ble tauet av politiets bergingsbil, av typen Renault Colorale.

Under Sommer-OL 2024 ratter Paris-politiet rundt i tusenvis av ulike Peugeot. 

Franske hverdagsbiler i politiuniform er en lang tradisjon – og spennende utgaver tilhører sjeldenhetene.

Hvis du likevel er heldig, kan du få øye på ett av de 26 eksemplarene av nye Alpine A110. Frankrikes svar på Porsche yter nærmere 300 hester fordelt på rundt 1100 kilo egenvekt.

Da har i det minste noen av Paris-OLs 45.000 betjenter moro før lunsj.