Har Eskil Møre og Romsdals mest snobbete slede?

En vanlig bil er lite egnet som lyspunkt nå i mørketida. Men hva med en stasbil?

Stasbil er en egen kategori kjøretøy som gir folk noe å snakke om – og eier og passasjerer noe å nyte. 

En ekstravagant eksteriør­farge, frekke felger og et små­snobbete interiør­univers kan alene, eller sammen med andre herligheter, gjøre ethvert jordisk utgangspunkt til et stykke staselig åk.

Men pass på: «Stasbil» må ikke forveksles med «premiumbil». Altfor mange blir lurt til å tro at «premiumbiler» er noe spesielt som skiller deg ut, og som garanter individualitet ved hjelp av sorte skinnseter, 10 tommers skjerm, åtte høyttalere og fire koppholdere.

Det er stor stas å kunne presentere Motors to utvalgt stasbil-entusiaster med henholdsvis Dodge LeBaron og Mercedes 250SE:

Svein Stubban, VVS-ingeniør av yrke, er kjent for uhøytidelig lynkursing i Stjernemerkets fortreffeligheter – når som helst, for alle som vil høre. Trondheimsmannen omtaler seg beskjedent som «Mercedes-fan», men snakketøyet alene er nok til å fortjene tittelen «Mercedes-ambassadør».

– Jeg har jo også eid Jaguar, men i de senere årene har jeg landet på Mercedes. Det har med kvalitet å gjøre, sier han og lener den ene hånden i vinduskarmen på en pastellblå 1966-modell 250SE Coupé. 

Tredetaljer

1966 var året da den legendariske, tyske fotballkeeperen Heinrich Stuhfauth døde. Til gjengjeld fødtes altså en ny Stjerne.

– Dette er etter min mening den fineste modellen fabrikken har produsert. Det har med de harmoniske formene å gjøre. Bilen er ekte vare tvers igjennom. Se bare på detaljene i skinn og tre.

Stubban lekser også opp om at denne årgangen var siste med treverk på dashbordet over instrumentene – som han kaller «klokkene». Myndighetenes nye sikkerhetskrav førte til at Mercedes sluttet med moroa.

– Legg også merke til detaljer som den spesielle overgangen fra karosseri til tak. Volvo Amazon har en lignende linjeføring, bemerker han, og fortsetter: 

– Jeg kan dvele ved finurlige designvalg, som det svanehalsformede festet til sidespeilene, og de delte, forkrommede hjulkapslene. Jo mer du betrakter bilen, desto mer blir du bevisst Mercedesens særpreg.

Mercedes-viteren er også opptatt av bilens lyder: 

– Når du vrir en bryter, åpner og lukker dører og panser – da hører du at ting sitter som de skal. Alt dette var lyden av Mercedes.

Kundene som kjøpte disse nye, var de samme som har sans for alt fra kunst til spesielle klokker. 

– 250SE er som en sjelden Rolex, fastslår han.

Og de var muligens ingeniør-orienterte sjeler, som han selv. De var fascinert av teknikken. Mercedes-motoren var nærmest alene om direkte innsprøyting. 160 hester synes moderat nå, men var mye da. Opel Rekord fra samme periode hadde rundt 50 til 60 gamper.

I andre halvdel av 1960-tallet fremsto bilen prangende, samme hvilket land man kjørte den i.

– Og den er fortsatt like prangende. Jeg har i tillegg to Mercedes-roadstere, men det er denne som får mest oppmerksomhet. Hver gang jeg vender tilbake til bilen, står folk og ser. Også ned i bagasjerommet, som er enormt.

– Den bruker jeg til golfbagen, ler Stubban.

Eskil Andre Morwood Malmedal er 19 år og har hatt 19 biler og ni traktorer. På hjemplassen Hoem i Møre og Romsdal skinner siste stjerne i stallen, en irrgrønn Dodge LeBaron fra 1978. 

Dette var året da hjemmebrygging av øl ble avkriminalisert i USA, og TV-serien Dallas startet å gyte episoder i et skremmende tempo, før produksjonsselskapet endelig forsto at de måtte gi seg i 1991.

Har forbedret litt selv

– Le Baron er et impulskjøp jeg manglet planer for. Best liker jeg grønnfargen, som går igjen på karosseri og interiør. Den gir et skikkelig popp.

Motor ber Malmedal forklare leserne hva han mener med «popp»:

– Ja, grønnfargen popper, liksom. Interiøret er svømmebasseng-grønt.

Les om flere bilentusiaster her!

• 

  Vi som:

  Har Eskil (19) Møre og Romsdals mest snobbete slede?

• 

  Vi som dyrker røde (bil)detaljer:

  Rød bil gir mange fordeler

• 

  Vi som liker presidentbil-klassikere:

  Var han USA-presidenten med tidenes beste bilsmak?

• 

  Vi som kapper biltaket:

  Kappsagen endret Odd-Egils Amazon brutalt

• 

  Vi som oppdrar barn med gammal bil:

  Babyene som får bil inn med morsmelka

• 

  For deg som har mye penger:

  Hva tror du denne Porsche-fargen koster?

• 

  Vi som liker vinterlig bilmoro:

  11 fæle, fine historier om bilvinter

• 

  Vi som elsker bilutstillinger

  Norske bil­messer: 100 år med gleder (og skuffelser)

• 

  Vi som er grådig glad i Granada:

  Husker du Ford Grandiosa? Eller var det Granada ...

• 

  Vi som dyrker Opel-moro:

  Disse Opel-entusiastene spiser Ford til frokost

Amerikaneren hadde ikke vært EU-godkjent siden 1999.

– Derfor ble bilen stående noen måneder, helt til jeg kom over et sett med rå felger på Finn.no. I mitt hode så min LeBaron fordømt kul ut med disse, men selvsagt med senket fjæring.

Da han fikk levert sendingen med felgene, monterte han dem på minutter.

– Grepet gjorde bilen råtøff. Planen ble deretter å shine opp Dodgen med full overhaling av understell og interiør, og få den på veien.

LeBaron er utvilsomt blant bilindustriens mest pretensiøse modellnavn. Men – oversatt til norsk – betyr LeBaron ikke annet enn tittel på laveste trinn i adel-hierarkiet.

Dodge-morselskapet Chrysler slapp LeBaron-navnet løs på verden allerede i 1931. I USA vekslet modellen mellom merkene Chrysler og Imperial, og i Europa ble LeBaron en Dodge.

I andre halvdel av 1960-årene var LeBaron en lang, lav og linjelekker sak. Malmedals 1978-utgave har siste rest av de langstrakte ambisjonene. Fra 1980 krympet Chrysler-konsernet produktene så brutalt at LeBaron bokstavelig talt ble en redusert utgave av seg selv.

På dagtid er Møre- og romsdalingen lærling på EIK-senteret, en liten biltur unna hjemstedet i i Malmefjorden.

– Jeg trives med å skru traktor på jobb og gammel amerikaner på kveldene. Og iblant tar jeg en pause og treffer venner. Til dét formålet har jeg en spektakulær Mercedes som jeg er superfornøyd med, ler Malmedal.