Hvem kommer opp bakken?

Allerede ute på riksveien kommer det første varselet: Ingen av de seks testbilene klarer å stanse ved innkjøringen til glattkjøringsbanen på Våler, NAFs bane på Braskereidfoss i Solør. Og glattere skal det bli.

Heng med når seks av Norges mest populære biler mer eller mindre frivillig danser på isen: En elbil med forhjulstrekk. En elbil med bakhjulsdrift. To elbiler med firehjulsdrift. En ladehybrid med firehjulsdrift.

Og: En bensinbil med en nærmest ikonisk posisjon blant folk som trenger litt ekstra framkommelighet.

Dette er ikke forskning

Stormkastene over Østlandet uka før vår ankomst endrer underlaget fra snødekt og passe glatt til speilblank is. Litt mindre representativt for norske vinterveier, men desto mer representativt for de mer ekstreme forholdene vi kan oppleve når temperaturene danser rundt null.

Testen er ikke ment som et tungt, vitenskapelig dokument. Det er flere faktorer her som kan påvirke resultatet: Sjåføren, dekkene, sporvalget og feilmarginer på hastighetsmåleren, for å nevne noen.

Poenget er å belyse hvordan bilene oppfører seg når de kjøres normalt, av helt vanlige sjåfører.

Kjøreprogram: standard

Flere av testbilene har ulike kjøreprogram tilpasset glatt føre. Kia har for eksempel Snow Mode, mens RAV4 har Trail Mode. I praksis handler det om at bilene responderer litt tregere på gassen, og at bensinbilene i tillegg holder igjen motorene på et så lavt turtall som mulig.

Kall det gjerne et kjøreprogram, der forbildet har vært en rutinert sjåfør som tok sertifikat med manuelt gir lenge før man fikk avanserte hjelpesystemer som antispinn, og senere antiskrens.

Under isforhold som på Vålerbanen er det knapt merkbare forskjeller på disse programmene. Her må assistansesystemene uansett jobbe 100 prosent fra første sekund. Svært forsiktig gassbruk er en forutsetning.

I våre øvelser bruker vi derfor kjøreprogrammet bilene er satt opp med originalt, altså det du får når du starter bilen.

For eksperimentets skyld gjør vi et par av øvelsene også med langt mer gasspådrag. Mange som har kjørt bil på vinterføre lenge før bilene fikk avanserte assistansesystemer, har nok en underbevisst tanke om at man må ha maksimal fart og gass for å komme opp en bakke.

Konklusjonen er entydig: Er det svært glatt, så er svært forsiktig gassbruk det eneste effektive. Mye gass gir dårligere framkommelighet og en opplevelse av en mer ustabil bil som hakker seg framover og kaster seg fra side til side. Det beste eksempelet er Forester, som klarer en bakke med glans når gassbruken er forsiktig, men som kapitulerer når føreren forsøker å overstyre – eller skal vi si overgasse – teknologien.

Det skal litt trening og erfaring til for å kjøre på lag med bilens assistansesystemer under krevende forhold. Vi anbefaler alle å ta med seg bilen på glattkjøring en dag. Det er særdeles nyttig. Bonusen er at det også er særdeles gøy!

Tempotesten

Alle testene foregår i en cirka 70 meter lang bakke på Vålerbanen. Vi starter med å kjøre bilene opp bakken, med bestemte hastigheter idet de passerer en markør i bunnen av bakken. Slik gikk det:

Fart opp bakken: 40 km/t:

Alle opp. Men sjåfør av Kona melder allerede her at hjelpesystemene jobber ganske mye.

Fart opp bakken: 30 km/t:

Alle opp. Enda mer jobbing fra bilens hjelpesystemer på Kona. Litt av det samme hos den bakhjulsdrevne Kiaen.

Fart opp bakken: 20 km/t:

Kona er sjanseløs. Stanser tidlig i bakken og trekker fra side til side, før den nesten snur rundt sin egen akse. Også Kia med bakhjulsdrift må gi opp, dog lenger opp i bakken og uten de samme store bevegelsene sideveis. Kia med firehjulsdrift sliter, men kommer seg opp. Hjelpesystemene til RAV4 og XC40 jobber effektivt, men disiplinert, og begge passerer toppen greit. Forester krabber uproblematisk opp.

Fart opp bakken: 10 km/t

Kona og Kia med bakhjulsdrift er sjanseløse omtrent fra start. Kia med firehjulsdrift stopper midt i bakken. De tre øvrige kryper opp med alle assistansesystemer konstant jobbende. XC40 sliter litt mer enn Forester og RAV4.

Bakkestart

Den andre øvelsen er bakkestart fra tre forskjellige punkter i bakken.

Bakkestart fra bunnen av bakken:

Her starter vi fra tilnærmet flatmark Kona er sjanseløs. Det samme er Kia med bakhjulsdrift, men den kommer noen meter lenger opp i bakken enn Kona. De fire øvrige kommer opp uten problemer.

Fra bunnen med nesten full gass:

Her legger vi inn øvelsen med et kraftig gasspådrag. Da får også de fire firehjulstrekkerne problemer. De skjener fram og tilbake, og systemene sliter med å få kontroll på alle kreftene som er i sving. Den store overraskelsen her er at Forester faktisk ikke kommer opp med mye gass. Med forsiktig gass derimot, går det helt greit.

Bakkestart 20 meter opp i bakken:

Dette blir for ambisiøst for samtlige. RAV4 og Forester kommer rundt 10 meter av gårde, Kia med firehjulsdrift og XC40 kommer cirka fem meter.

Bakkestart 10 meter opp i bakken:

Vi trekker oss tilbake igjen, altså midt mellom de to første forsøkene. Øvelsen kan sammenliknes med å kjøre i 10 km/t, og vi får nesten samme resultat. Kona og Kia med bakhjulsdrift er med andre ord sjanseløse også her. Kia med firehjulsdrift stanser igjen midt i bakken, mens XC40 denne gangen mangler noen meter på å nå toppen. Forester går opp med et nødskrik, mens RAV4 faktisk gjør dette raskest og mest effektivt.

Kneika før hytta

Som vi ser, det er noen opplagte fordeler med firehjulsdrift. Kjører man ofte på glatt underlag, eller har den berømte kneika opp til hytta, så er firehjulsdriften fort uunnværlig.

I tillegg får du høyere motoreffekt og som regel høyere tilhengervekt. Effektmessig skiller det for eksempel hele 177 hester mellom Volvo XC40 med henholdsvis forhjulsdrift (231 hk) og firehjulsdrift (408 hk). På Kia EV6 skiller det 97 hester.

En Mercedes EQA har for eksempel hengervekt på 750 kilo for modellen med forhjulstrekk, men hele 1800 kilo for modellen med firehjulsdrift. En ikke-ladbar RAV4 med tohjulsdrift kan trekke henger på 800 kilo. Versjonen med firehjulsdrift kan trekke 1650 kilo. Den ladbare versjonen i denne testen, kan trekke 1500 kilo.

Men det er også noen minusfaktorer man må være oppmerksom på:

Elbilene blir drøye 100 kilo tyngre. Dette gir ørlite mer dekkslitasje, et noe høyere forbruk og generelt et rekkeviddetap. Vi skriver «generelt» – vinterens store elbiltest som Motor og NAF arrangerte i slutten av januar, ga noen overraskende resultater.

Bagasjevolumet blir ofte mindre. På Kia EV6 skiller det for eksempel 32 liter i «frunken» – altså bagasjerommet under panseret. Det er ikke så mye på papiret, men svært relevant når man gjerne vil finne plass til en ladekabel som ellers ville slengt i bagasjerommet.

Pris er naturligvis en viktig faktor. På Volvo XC40 må du betale 60 000 for å få firehjulsdrift. På Kia EV6 skiller det 35 000 kroner. Men igjen: Du får også vesentlig mer krefter.

Leveringstid er dessuten en kritisk faktor i kjølvannet av koronapandemien. Enkelte av de mest etterspurte modellene med firehjulsdrift har estimert leveringstid en gang i 2023.

Store forskjeller

Svaret på spørsmålene vi stiller innledningsvis blir da:

Ja, det er svært store forskjeller på forhjulstrekk, bakhjulsdrift og firehjulsdrift. Og jo glattere underlag, desto større forskjeller.

Ja, det er forskjeller – faktisk større enn vi trodde – på en elbil med firehjulsdrift og en RAV4 eller en Forester med firehjulsdrift. Man blir stående ganske langt nede i bakken med en Kia EV6, der de to andre krabber seg ganske enkelt opp. XC40 er bedre enn Kia, ikke langt unna de to fossilbilene.

Og ja, vi mener firehjulsdriften er verdt merprisen, med mindre du har jevnlige behov for å tyne rekkevidden til bristepunktet. For de fleste vil framkommeligheten, i kombinasjon med mer krefter og høyere hengervekt, være viktigere enn noen mil dårligere rekkevidde og noen liter mindre bagasjeplass. Bilen vil også være mer attraktiv på bruktmarkedet.

Kia: – Krever en annen kjørestil

Av firehjulstrekkerne kom Kia EV6 litt dårligere ut enn den andre elbilen og de to fossilbilene. Teknisk sjef hos Kia, Kim A. Wilhelmsen, sier at en elbil krever en annen kjørestil enn en fossil bil.

– Elbilen har mer effekt momentant, og det er derfor viktig å bruke de ulike kjøremodusene etter for-holdene. Kjører du for eksempel EV6 i snow-mode, vil bilen ha permanent firehjulstrekk og en «latere» akselerasjon for å motvirke hjulspinn. Dette vil utgjøre en stor forskjell under kjøring på glatt underlag.

 V6 har 2 elektriske motorer som kan operere helt uavhengig av hverandre og gi ulik kraftfordeling mellom frem- og bakaksel, avhengig av behov – altså hjulspinn.

   Kjører du denne i permanent AWD og sammenligner med eksempelvis Subaru Forester, som normalt går i AWD, vil sammenligningen bli likere, sier Wilhelmsen, som påpeker at han sier dette på generelt grunnlag, ettersom de ikke var med og testet.   Det må også nevnes at en elbil generelt er tyngre enn en fossilbil av tilsvarende størrelse. En tyngre bil vil selvfølgelig oppføre seg annerledes på glatt føre, da det er en større masse som krever mer energi å flytte opp en bakke.