– Er du snill og grei mot bilen, er bilen snill og grei tilbake

Mr. Rallycross kjøpte bilen av en eldre kar i Nord-Norge for drøyt to år siden:

– Han hadde nærmest «båret» den i silke­papir. Da jeg sjekket den under for rust, var det null, forteller Martin Schanche entusiastisk.

Hvor mye koster bilholdet deg i måneden – og hvordan ser regnestykket ut?

– Det er nesten umulig å si. Jeg har ikke lagt ut penger på annet enn litt Lanolin (anti rust-behandling), som jeg fikk en proff til å gjøre. Det kostet 6400 kroner eller noe der omkring. Mercedesen er jobb-bilen min, jeg driver fortsatt firmaet mitt «Martin Schanche Racing», og får trukket fra utgiftene til diesel og så videre. Hvis jeg for eksempel skal fra Drøbak og inn til Oslo og tilbake, kjører jeg aktivt for å være passiv – for å si det sånn. Da går det på 0,6 på mila. Jeg tenker, bremser ikke, ser langt frem i veibanen. Den teknikken gjør at jeg har kontroll på forbruk og sikkerhet. Det siste er viktig, og blir viktigere med alderen. Jeg begynner å nærme meg 80, og man blir vel ikke kvikkere.

Før i tiden hadde jeg ingen problemer med å kjøre 100.000 til 120.000 kilometer i året. Da var det ned fra Stavanger, da jeg bodde der, og til Kristiansand; ferja til Danmark og ned til Østerrike – og tilbake: 3000 kilometer på en tur. Det kan du gjøre hvis du er sulten og interessert. 

Nå kjører jeg ikke over 1000 kilometer i måneden, det vil si rundt 10.000 kilometer i året. Det er småkjøring i forbindelse med jobben. Men jeg «samler opp». Kjører ikke en enkel tur til Oslo for å hente en del til ting jeg lager for kundene mine. Det er først når jeg har flere gjøremål, at jeg tar turen.

Min siste bil

Hvordan påvirket kostnadene hvilke bilvalg du faktisk har gjort? Hva er det smarteste du har gjort for å få kostnadene ned? Hvilket råd deler du gjerne om smart bilhold?

– Mercedesen hadde gått 175.000 kilometer, altså under 10.000 i året. Jeg tenkte at jeg ikke kunne la den bilen gå fra meg. Jeg prutet en del, vi hadde lagt ut en del penger på huset, og endte med å betale 109.000 kroner for den. Jeg regner med at den vil være den siste bilen jeg kjører i mitt liv. Det blir nok ikke slik at jeg kan være bilsjåfør i ytterligere 17 år. Forblir den rustfri, kan den gå dobbelt så langt som den har gått til nå.

Teknisk er det ikke noe som helst trøbbel med den. Jeg må nesten le når folk snubler over hverandre med lovord om hvor langt elbilene går på én ladning. Når jeg skal dra nordover til elgjakt i Nord-Trøndelag, fyller jeg tanken og kjører 70 mil, rundt til de forskjellige jakthyttene og har felt en og annen elg, og så kommer jeg meg tilbake til et sted nede i Østerdalen. Det utgjør et snittforbruk på 0,55 til 0,56 liter på mila. Du skal lete lenge etter en elbil med bedre plassutnyttelse enn min stasjonsvogn. Vekt betyr mye med hensyn til forbruk, vei- og dekkslitasje.

Man må ikke være kjip når det gjelder serviceintervallene. Jeg kunne sørget for dem selv, men overlater det til merkeverkstedet – fordi de kjenner bilene ut og inn. Det skjer en gang i året eller ved 12.000 kilometer, som er halvparten av det Mercedes har foreskrevet. 

Det billigste du kan gjøre, er å skifte olje, halvveis i henhold til det fabrikken anbefaler. Da gnir motoren og turboen seg i hendene. Med tanke på personlig økonomi og nasjonaløkonomi er det lurt å beholde disse gamle bilene.

Q-tips i sprekkene

Hvordan gjør du vedlikehold? Polering? Håndvask eller vaskehall? Hvor ofte? Rustbehandling?

– Det er sjelden jeg håndvasker den. Men kona mi Birgit gjør det. Hun er litt vaskegal, og jeg har sett henne gjøre rent i sprekkene med Q-tips. Tenk det, bilen er 18 år gammel og den ser ut som om det er tre uker siden den kom fra utstillingsvinduet. Birgit har selv en Opel Astra, årsmodell 2016. Etter syv år er den så strøken. Den er forresten 200 kilo lettere enn 2015-modellen, og er den første de tyske ingeniørene lagde for egen hånd: 1600 kubikk og diesel. Jeg måtte låne den for elgjakta i fjor. Da jeg kom opp etter 70 mil og skulle fylle opp tanken, viste det seg at den hadde brukt 0,23 liter på mila. Jeg kunne ikke annet enn le, og igjen tenke på hvor euforisk norsk presse omtaler elbiler som går 600 kilometer på «kun» en ladning.

Det eneste jeg har å gjøre med når det gjelder elektrodrift, er syklene våre. Jeg har bygd min 35 år gamle TREK-sykkel om til el-sykkel. Da Birgit så den, ville hun ha en likedan. Vi kjøpte en vanlig tråsykkel hos XXL, som jeg bygde om til elsykkel. De blir lettere når du gjør det selv. Elsyklene fra butikk er veldig tunge. Nå har vi tatt turer på opp mot seks og en halv mil på dem, selv om jeg skal innrømme at det har gått litt utover bakenden. 

Hva gjør du med dekk, skift og oppbevaring? Hvor ofte bytter du – og hva slags dekk kjøper du?

– Dekk bør ha lav rullemotstand og godt våtgrep. Det er veldig viktig. Tørrgrep interesserer meg ikke. Jeg oppbevarer dekkene i en container, der det er mørkt og tørt. Etter hvert blir gummien hardere og hardere, og da må man vurdere å anskaffe nye – selv om det er 50 prosent igjen av gummi og spordybde. Det kan være slik at du med dagens kjøreforhold ikke får utnyttet dekkene fullt ut. Det er også slik at hardere dekk faktisk ruller raskere. Det er smart å få opp dekktrykket, slik at det tilsvarer det du vil ha med fullastet bil. Jeg pratet med en Continental-ekspert om det. «Fullt dekktrykk», var anbefalingen.

Snill og grei

Hvordan sjekker du historikken på bilen når du kjøper bruktbil? Og hvor lang levetid må bilen din ha?

– Noe av det første er selvfølgelig serviceheftet. Da jeg gjorde det foran kjøpet av Mercedesen, viste det full service etter 11.000 kilometer, deretter 8500 kilometer. Og slik fortsatte det oppover, til bytte av girkasse. Da ble jeg imponert. Disse bilene er kjent for å gå 300.000 til 400.000 kilometer, uten at du må tenke på annet enn «full service». Hvis du er snill og grei mot bilen, er bilen som regel snill og grei tilbake.

Hvor parkerer du bilen din? Inne – eller ute hele året? Bruker du trekk hvis den står ute?

– Begge deler. Jeg har jo et verksted; Birgits Opel står inne hele vinteren. Den har gått 27.000 kilometer i løpet av åtte år, og den er ikke akkurat misbrukt. Den ble kjøpt med vinterdekk på felg, men de er fortsatt like fine.

Få problemer

Er det en, eller flere, bruks- og nytteegenskaper bilen din MÅ ha (à la oppvarmet ratt, tilhengerfeste ... ) hvis pengene ikke var en begrensning?

– Fremkommelighet om vinteren er viktig. Begge bilene våre har automatgir. Tidligere var det litt sånn «ha-ha», det kunne man ikke ha. Men med utviklingen som har skjedd, er det uproblematisk. Bilhold dreier seg om å pådra seg så få problemer som mulig. Jeg har en Land Rover Freelander som «jaktbil».

Oppfatningen blant folk er at du ikke kan ha en engelsk bil. Da svarer jeg at hvis noen skal kunne ha det, er det jeg. Problemet er at folk ikke leser instruksjonsheftet. I det som gjelder for denne, står det oljeskift etter 6500 miles. Hvis du har gått folkeskolen, og lærte å regne, vet du at det tilsvarer 9500 kilometer – og at det må foretas da. Da er vi tilbake til der hvor vi startet. Det er en billig forsikring å bytte olje ofte. Det vil jeg absolutt anbefale. Og så må du bytte filter og sånne ting. Min Freelander har en 1,8 liter bensindreven motor. Den tusler og går om vinteren. Den tygger seg frem, selv om snøen ligger 40 centimeter dyp. Birgit bruker den som shopping-bil.

Hvilken farge har bilen din? Hvilke er godtatt? Og hvilken farge kan bilen din aldri ha?

– Gyllen metallic, beige! Det er en meget behagelig farge for øynene. Den er i alle fall ikke rød. Jeg har litt problemer med fargen rød. Jeg har hatt rød bil en gang, da jeg var 23 til 24 år gammel. Det var en 1959-modell og en av de første Mercedes 220 SEB med bensininnsprøytning som kom på markedet. Jeg husker chassis-nummeret. Det var N000-354. Ikke dårlig å huske det.

Hva er den dårligste bilinvesteringen du har gjort – og hvorfor ble den så gal?

– Jeg vil ikke si at jeg har gjort noen dårlige bilinvesteringer. Fra 1979 til 2001 hadde jeg jo biler fra Ford og Opel, det var demo-vogner til låns. I årene etter det, i mitt sivile liv, har jeg ikke gjort dårlige kjøp hverken hit eller dit. Da jeg sluttet å kjøre Opel (i rallycross), kjøpte jeg en Opel Omega stasjonsvogn. Den gikk 314.000 kilometer, helt fri for trøbbel. Han som kjøpte den av meg, skrøt senere veldig av den.

Hvilke av dine bildrømmer stanses av lommeboka? Og hva slags bil hadde du valgt nå om pengene ikke var en begrensning?

– Nei du, bil på veien er for meg å eie en du ikke får vondt i øynene av å se på, og ikke får vondt i lommeboka av å bruke. Bilen jeg har nå, oppfyller alle mine krav. 

Det hender folk jeg kjenner, ringer og spør om jeg kan dra og se på en spesiell bil, og eventuelt gå god for den – slik at de kan kjøpe den usett. Det dreier seg ofte om Mercedes og Porsche. Selv har jeg ikke slike behov. Den siste bilen jeg bygde selv, i 1999, var en Opel Astra firehjulstrekker. Den hadde jeg frem til 2001. Den veide 890 kilo og vi fikk den til å yte 514 til 517 hestekrefter, og den akselererte fra null til 100 på 2,3 sekunder. Vekt er helt avgjørende i så måte, og det skjønner folk stort sett ikke.