– Denne kjøpte jeg halvveis ned i en kasse pils

Rydd veien for årets rareste 50-års jubileum, som også skal handle om en husstell-lærerinne og en kasse øl.

I 1975 gikk Volvo tungt inn i småbil­produksjon. 

Göteborg-konsernet overtok personbil­produksjonen til den nederlandske, krise­rammede DAF-fabrikken. Slik ble den deilig daffe DAF 66 omdøpt til «Volvo 66».

Treg akselerasjon ble oppveid av ytterst humørfylt, snodig utseende og teknisk småavanserte løsninger – som Variomatic automatgir med remdrift. DAFs kjøreegenskaper var og er sømløse som elbiler.

Tre år etter fikk DAFs allerede produksjonsklare etterfølger – kalt 77 – navnet «Volvo 343». DAF-vibbene varte helt til 1991, da Volvos suverene salgssuksess 300-serien tok kvelden for godt. 

Heng på to av Norges driftigste DAF-entusiaster:

Even Pedersen i Horten i Vestfold fant en nokså anonym annonse på Facebook med tittelen «veteranbil til salgs», akkompagnert av et noe ... DAFt ... bilde.

– Jeg liker jo sære kjøretøy, og tok turen til Kløfta og kjøpte denne brune DAF 55. Det viste seg at bilen kun hadde gått 32.000 km siden den var ny i 1972.

Den 15. juni 1972 ble husstell-lærerinne Sella Øvrelid på Ørsta i Sunnmøre registrert som første eier.

NØKKELROLLE: Navnet på nøkkelholderen vitner om at en Sella Øvrelid på Sunnmøre slet DAF 55 de første årene. Foto: PRIVAT

– Det er spesielt at jeg har nøkkelringen med navnet hennes, Sella Øvrelid, på. En bekjent med interesse for slekts­forskning fant også noe informasjon om henne på Nasjonalbiblioteket, som at hun var ansatt på Nordmøre folkehøg­skole. Ellers forblir damen et mysterium, slår Pedersen fast.

Han har en teori om at DAF var spesielt populær hos eldre, og mindre blant unge.

– Det var kanskje dette rare giret som skremte bort noen: DAF Variomatic er en automat med spesiell patent. Og her fant godt voksne et rimelig automat­alternativ i et marked med få og dyre alternativer.

«NAV-bil»

Nederlands svar på NAV brukte visstnok disse som trygdebiler.

– Og andre bilkjøpere ville vel ikke bli sett i en sånn «trygdekasse». DAF har blitt kalt «protesejager», ler Pedersen: 

– Når disse eldre DAF-eierne døde, ønsket muligens et fåtall å arve en slik, og mange fine eksemplarer endte kanskje på dynga, sukker han.

Han mener DAF fortsatt har et ufortjent dårlig rykte. Mest grunnet Variomatic-gir og rart utseende. 

– For min del liker jeg de store rutene, som gir topp oversikt. Man har nesten en følelse av å sitte i et akvarium.

Variomatic-konstruksjonen skryter Pedersen opp i skyene: 

– Du har to valg: forover og bakover. Enklere blir det ikke.

I sommer handlet Kristian Trøan i Heimdal i Trøndelag en Volvo 66 av en familie som var annengangs eiere siden bilen var ny i 1977.

– Jeg elsker hvor stygg bilen er, og hvor mange smil og vink den produserer. Av mine veteranbiler burde denne teoretisk få minst oppmerksomhet, men det er utrolig hvor mye engasjement bilen skaper, sier han, og forsetter på inn- og utpust:

– Denne Volvoen kjøpte jeg halvveis ned i en kasse pils, usett, via salgsannonsen på Finn.no.

Trøan innrømmer å ha en hang til udde, rare kjøretøy. 

– Og en slik Volvo-DAF har alltid stått på ønskelisten. Denne type bil sitter du og smiler og ler i, lover han.

Svensk-nederlenderen måtte imidlertid sveises for rust og ble godkjent bare dager før første, kraftige snøfall.

– Skodd med gode vinterdekk har den kjørt uten problemer hver dag, og pløyd seg gjennom 30 til 50 cm nysnø.

En av DAF-konstruksjonens fordeler er den lette Renault-motoren. Den er montert rett bak framakslingen, mens Variomatic-girkassen ligger foran bakakslingen. Kombinasjonen gir en nær perfekt vektbalanse.

«Jukset» med varme

– Girkassen fordeler kraft til bakhjulene litt som en differensialbrems. Jeg er overrasket over hvor godt bilen tar seg fram på vinterføre, skryter Trøan. 

Han rapporterer at Variomatic-girkassen også gir en særegen kjørefølelse med motorens konstante turtall under akselerasjon.

– Bilen er forresten oppført med maksimal hastighet på 120 km/t. Både framover og bakover, ler han.

På de kaldeste dagene savner han et mer Volvo-typisk, hett varmeapparat.

– Men jeg har jukset litt og ettermontert Defa motor- og kupevarmer med automatisk start.

Sanserike kjøreopplevelser er stadig sjeldnere vare:

– Mitt forhold til støvsugere er at jeg ikke liker å støvsuge, og jeg har derfor valgt en robotstøvsuger. Poenget mitt er at nye biler – med alle hjelpe­funksjoner som fjerner mye av kjøregleden – blir som en robotstøvsuger.

På spørsmål om han har vurdert å hekte på plog i front på Volvo 66, svarer Trøan lattermildt: 

– Bilen veier nesten ingenting, så det ville blitt komisk i ti sekunder, før frustrasjonen setter inn.

Nå klarer du i hvert fall ETT av disse spørsmålene:

Quiz: Kan du skille mellom korrekt og helt feil?