Disse Opel-entusiastene spiser Ford til frokost

Er Opels modeller fra 1970-tallet i ferd med å bli mer populære nå enn på 1970-tallet?

Vi kaster ut en påstand: Opel har ikke vært så elsket siden middelalderen morfars tid.

Unge folk helt ned til 70-årsalderen 20-årsalderen flokkes rundt de minnerike modellene – fra Kadett; Manta og Ascona til Rekord, Monza og Kapitän.

Merket, som for noen tiår siden nøt sin storhetstid her i landet, er nå på vei opp ved hjelp restaurerte klenodier, ferske entusiastfjes og nye, spenstige modeller. 

Denne høstlige helgen suste Opel glatt forbi den gamle erkerivalen Ford i popularitet ­ – særlig her – på Opel Owners Club Norways mektige Scandinavian Opel Meet på Gardermoen Raceway:

Snekker Ricardo Leistikow i Stokke i Vestfold er lydhør når vi vil knipse noen knallbilder med ham og hans tredørs stasjonsvogn. På kommando setter han seg på huk ved gullfelgene – og deretter slanger han seg i lasterommet med lasteluken på vidt gap.

Han «vokste inn i Opel-universet» i sitt opprinnelsesland, Tyskland.

I dag stiller han på Gardermoen-treffet med en 1978-modell Opel Kadett han har rukket å bli særs intimt kjent med. I den grad at han ikke husker antall timer han har brukt på å få Kadetten i ønsket stuk og stand.

– Vi snakker nemlig ikke timer, men år. Jeg har vel brukt 12 år, og ennå er den ikke halvferdig, he-he. Jeg har hatt en rekke andre Opeler, men det er denne jeg har eid lengst.

Snekkerryrket gir liten tid til andre sysler, selv til intense hobbyer.

– Det er min unnskyldning for å ha brukt så enormt mange år, flirer han.

Thomas Kamrud Jahnsen i Rælingen i Akershus er kjent som leder av Opel-klubben (Opel Owners Club Norway), og mange lurer ikke bare på hva sjefen kjører, men også hvor mange Opeler han har i stallen.

– Altså, jeg har bare denne, gliser han og peker på en perfekt, original Opel Kadett. For et trent øye har den små, utvalgte modifikasjoner, som breiale gullfelger.

Grandonkelen kjøpte opprinnelig 1969-modellen ny.

– I 2005 sto den fortsatt på gården hans i Valdres. Et familiemedlem visste jeg var interessert, og ga beskjed om at det var på tide å redde den før den nevnte låven ramlet sammen. Slik ble jeg bilens andre eier.

I snart 20 år har Jahnsen fortsatt å pusse den opp. På 55 år har den såvidt pådratt seg skarve 85.000 kjørte kilometer.

Gråfargen har et hint av gult.

– Noen vil si fargenyansen er kjedelig, mens jeg sier den er sjelden. En slik gråfarge finner du ikke i dag, mener han.

Karosseriformen sedan var vanlig i 1960-årene, men er et desto mer uvanlig syn i trafikken nå.

– Med mindre du kjøper en veldig dyr bil, påpeker han.

Lomen Auto, hvor grandonkelen handlet kadetten, var Valdres’ store Opel-forhandler.

– En institusjon og et sosialt samlingspunkt, som dessverre er lagt ned etter at Bertel O. Steen overtok.

Spesielt menn over 70 livner til ved synet av Opelen:

– Jeg lever godt med at den er en typisk mann-med-hatt-bil, ler Jahnsen.

I over 10 år har Jeanette Melin vært sekretær i Opel-klubben. Til daglig arbeider klubbens oppskattede primus motor hos Bertel O. Steen på Jevnaker – som blant annet forhandler nettopp Opel. Hun forteller om en oppvekst som i sterk grad styrte videre ferd.

– Istedenfor å leke med Barbie-dukker, som enkelte andre jenter gjorde, lekte jeg med biler.

Opel-gløden kom med en far og to brødre som sverget til merket.

Første, egne Opel var en babyblå Ascona fra 1989 med takluke. Nå har hun et prosjekt på gang med en Omega 3000.

– Til isbanekjøring bruker jeg en tidlig Rekord.

Allerede som 14-åring bidro hun arrangementer i regi av Opel Motorsport.

– Merket treffer enormt mange, av den enkle grunn at alle en gang har eid en Opel. Ford er ikke like populært, fordi ... det er Ford, humrer hun.

Hun tenker seg om:

– Forresten jeg hadde kanskje én Barbie-dukke, men jeg var mer opptatt av de kule bilene Barbie kjørte. Og jeg klippet av dem håret og tegnet med neglelakk i ansiktene.

Tømrer Erik Andersen i Nannestad gikk rett fra Opel Manta i 1998 til Opel Calibra i 1999.

Etter få måneders eierskap etter fikk han det for seg at han skulle finne på noe helt vilt. Ved hjelp av det tyske stylingfirmaets Riegers dramatiske effekter bygget han om fremtoningen fullstendig. Saksedører, sideskjørt rund baut, velvoksen, bare vinge og andre påfunn gjorde bilen til et syn man ellers bare ser i film.

I kjølvannet av en tid med mye moro, tok oppussing av hus og andre aktiviteter såpass overhånd at 1991-modellen ble stående.

I 2018 fikk han endelig ny interesse for vidunderet og tok fatt på en omfattende rehabilitering.

Saksedørene tok tre dager og tre timer å montere:

– Tre dager med den ene døren, og bare tre timer med den andre. Da kunne jeg det jo, ler Andersen, og iler til med å invitere til å se bilen på standen til Opel Owners Club Norway under Oslo Motor Show helgen 25.–27. oktober.