NOE FOR BILEN DIN? Lake Speed jr. (innfelt) har gått tilsetningsstoffer i sømmene.

Mange merker testet:

Bør du ha tilsetninger i motoroljen?

En oljeekspert har tatt for seg en rekke oljetilsetninger. Konklusjonen er bastant og brutal.

Publisert Sist oppdatert

(PS: Saken er oppdatert 15. juli med tre nye avsnitt under mellomtittelen «Feil om brannfare»)

Testeren heter Lake Speed jr, et navn som klinger kjent i USA. Men der senior gjorde karriere som Nascar-sjåfør, har sønnen bygget seg opp et navn som tribolog – kort og godt oljeekspert.

Tribologi

Læren om hvordan flater i relativ bevegelse og kontakt virker på hverandre. Det inkluderer problemstillinger knyttet til friksjon, smøring og slitasje.

Kilde: Store norske leksikon

Speed kaller seg «The Motor Oil Geek» på YouTube og presenterer funnene sine med akkurat så mye entusiasme som trengs for å bli lagt merke til i en slik kanal. 

Men funnene er interessante. 

Han har testet en rekke forskjellige tilsetningsstoffer som er tilgjengelige, også for deg, selv om ikke alle har norsk importør eller nettside. De er av merkene Stp, Rislone, Hot Shots, SeaFoam, Prolong, Lucas, Liqui Moly, Amsoil, Marvel, Oil Extreme og ExxonMobil. 

Korrosjon og brannfare

Første advarsel kommer tidlig: Speed understreker at vanlig motorolje lages etter spesifikasjoner. De må tilfredsstille visse krav. Slik er det ikke med tilsetninger.

Andre advarsel: Motorolje består av to ting, forteller tribologen: olje og tilsetninger. Det er altså allerede tilsetninger, kjemiske stoffer, i oljen din.

– Det typiske du hører, er «jeg brukte merke X, og det gjorde drivstofføkonomien mye bedre». Mens en annen sier «jeg brukte det samme merket, og min motor gikk i stykker». Hvem av dem lyver? Ingen. Når du blander kjemiske stoffer med andre kjemiske stoffer, kan det gå alle veier, sier Speed, som derfor kaller tilsetninger «russisk rulett».

Men etter kjemisk analyse var det ikke mye positivt igjen å si: 

● En av blandingene senket koketemperaturen til 100 grader, mens resultatet også tiltrakk seg vann. 

● En annen blanding endret PH-verdien til sur, noe som kan gi korrosjon. 

● En tredje inneholdt så mye kalsium og natrium at det førte til brannfare.

«Feil om brannfare»

Når det gjelder det siste punktet, er imidlertid ekspertisen delt. Knut Skårdalsmo, som er en av Norges ledende eksperter på motor- og drivstoffteknologi, mener påstanden om økt brannfare er helt feil.

– Han sier i sin video at innholdet av kalsium og natrium medfører økt fare for «Low Speed Pre Ignition» (ofte forkortet LSPI) i direkte-innsprøytede turbomotorer. LSPI har lenge vært et kjent (og fryktet) fenomen og dersom det oppstår er det akutt fare for motorskader. Pre-ignition må ikke forveksles med «vanlig» tenningsbank («knocking combustion). Den vanlige («gode gamle») tenningsbanken oppstår etter at den ønskede forbrenningen har kommet godt i gang og vil stort sett alltid oppstå etter at stemplene har passert øvre dødpunkt, skriver Skårdalsmo i en e-post – og fortsetter:

– Pre-ignition oppstår dersom luft/drivstoffblandingen i sylinderen antennes før gnisten på tennpluggen og dette medfører skadelige trykk og temperaturer i forbrenninsrommet. Det er dessverre en svært utbredt misforståelse at disse to fenomenene blandes sammen. Kortversjonen er i alle fall at påstanden om økt brannfare er feil.

«Lurium»

Benny Christensen, teknisk rådgiver i NAF, reagerer slik på Speeds resultater:

Benny Christensen

– Hadde det vært så enkelt at man bare kunne helle på en flaske «lurium» og så ville man får bedre smøring, lavere forbruk, mindre slitasje og en motor som går bedre – ja, da hadde vi vært ført bak lyset i mer enn 100 år, sier han. 

– Min anbefaling går på å kjøpe en olje av god kvalitet fra en kjent leverandør og å skifte denne og oljefilteret regelmessig. Da vil du holde liv i motoren din lenge, sier Christensen. 

Han tror mange som kjøpe ulike «tilsetninger» gjør dette for å få ned oljeforbruk eller tette lekkasjer. Hans erfaring er at da har skaden allerede skjedd, og han mener at en en flaske med hemmelig innhold ikke vil kunne reparere en motor med mekanisk slitasje og skade.

– Jeg kan ikke si at jeg er direkte overrasket, men jeg må innrømme at dette faktisk var verre enn hva jeg hadde trodd, sier NAF-eksperten etter å ha kikket på Speeds forsøk.

● Den amerikanske eksperten leverer også følgende tankekors, som kanskje er mer relevant i hans hjemland enn i Norge: Det er enormt mye reklame for tilsetninger, mye mindre for motorolje. Hvorfor? Jo, fordi det er mye mer å tjene på førstnevnte – jevnfør kostnad per liter.

Video: THE MOTOR OIL GEEK

Under kan du selv se Speeds forsøk: