VALGTE AURIS: Bilkjøpet gikk fort og gæli for Egil Hegerberg. Men så har han da også jobbet på bensinstasjonen til Kupper'n.

10-punktsjekken med Egil Hegerberg:

– Jeg var ikke helt klar for elbil-sirkuset

Musiker Egil «Bare Egil» Hegerberg var på nippet til å kjøpe Rolls-Royce på Finn en gang han var i ekstra godt humør – før «Hverdags-Egil» tok til takke med hybrid fra Toyota.

Publisert

10-PUNKTSJEKKEN

Motor spør norske bileiere om hvordan de (eventuelt) klarer å holde nede bilutgiftene. Dyrekjøpte erfaringer og gode råd kommer på Motor.no hver uke. Denne gangen: Egil Hegerberg, musiker og komiker

Les tidligere 10-punktsjekker her

Hvor mye koster bilholdet deg i måneden, og hvordan ser regnestykket ut?

– Jeg har Toyota Auris årsmodell 2016, tror jeg. Er ikke helt sikker, men det spiller ingen rolle om det er feil. Jeg kjøpte den brukt hos min lokale Toyota-forhandler på Ulsrud. Da hadde den gått 16.000 kilometer, kanskje. Jeg hadde Avensis før det, Auris-en er noe av samme type bil. Jeg var ikke helt klar for elbil-sirkuset på det tidspunktet. Bensin hadde jo fungert bra i alle år. Den har en bitte liten el-motor, som lader ved bremsing og muligens yter et par kilometer.

Egil Hegerberg (55)

  • Musiker og komiker, kjent under psevdonymene «Bare Egil» og «Angelov Doom». Har spilt i mange band, blant andre Gartnerlosjen, L.Y.D., Bare Egil Band, Hurra Torpedo, Black Debbath og Thulsa Doom. Opptrer som vokalist og trakterer som regel bass og akustisk gitar.
  • Debuterte i 1990 med soloprosjektet «Bare Egil Band», som har vært nominert til Spellemannprisen tre ganger: Beste mannlige artist for debutplata «Absolutt Ikke Bare Egil Band» i 1996, tekstforfatter for plata «I fyr og flamme» i 2010 og årets innovatør i 2011.
  • Trakk seg fra nominasjonen som tekstforfatter i 2010 etter sigende fordi han «var nominert sammen med en rekke kvinnfolk», men innrømmet at det hele var for å få PR.
  • Dannet for seks år siden «Bare Egil Spellemannslag» sammen med Tuva Syvertsen på hardingfele og Odd Nordstoga på trekkspill. Spellemannslaget kommer med en ny LP-plate 25. april. Bor på Bøler ved Østmarka sørøst i Oslo.

Toyota er som kjent veldig driftssikker. Men den har mange irriterende nymotens greier som gjør den litt vanskelig å like. Den «varsler» når jeg må vaske vindusruta, selv om det helt åpenbart ikke trengs, og den varsler «dekktrykk­feil» – selv om det ikke stemmer. Og «hindring i veien», som jeg absolutt ikke ser – og som ikke fins. Jeg kjører kanskje 15.000 kilometer per år, til hytta på Blefjell og på turné. Det blir lite småkjøring. Jeg holder 75 til 150 konserter i løpet av ett år. Da bruker jeg ikke bare egen bil, men også leiebil, fly og offentlig transport.

Hva bilholdet koster meg, har jeg ingen idé om. Bilen er forsikret, og forsikringen betales ved autotrekk. Jeg fyller bensin når jeg må, og følger servicene – uansett om det er nødvendig eller ikke. Det baller på seg. Men jeg er søkkrik og slipper å tenke mye på det.

Jeg etterstreber å fylle bensin når den koster under 20 kroner literen. Den er som regel jævlig billig på Kongsberg, så jeg pleier å fylle der på vei mot hytta. Det er ganske mange bensinstasjoner på Kongsberg, det er antakelig derfor den er billig der. Koster den 25 i Oslo, koster den 21 på Kongsberg. Jeg jobbet forresten på bensinstasjonen på Bøler fra 1984 til 1994. Den stasjonen som Knut «Kupper’n» Johannesen hadde. Jeg jobbet for ham. 

BILDRØM, JEG? – Bildrømmene mine stopper ikke av lommeboka. Det fins ingen bil jeg ikke bare kunne kjøpe. Det stopper av at jeg bruker bil så lite som jeg gjør, sier Egil Hegerberg.

Hverdags-Egil

Hvordan påvirket kostnadene hvilke bilvalg du faktisk har gjort? Hva er det smarteste du har gjort for å få kostnadene ned? Hvilket råd deler du gjerne om smart bilhold?

– Aurisen – fort og gæli. Det gikk unna, raskt og greit. Det var et eller annet som ikke funka med den gamle. Den var ikke kjørbar. Jeg var på nippet til å kjøpe Rolls-Royce, fordi jeg hadde sett noen billige 60-talls-Rolls-Royce på Finn – og var i ekstra godt humør. Men det kicket varte bare noen timer, før «Hverdags-Egil» hadde overtatt styringen. Rolls-Royce er litt for dyrt og komplisert når det gjelder deler og sånn.

Hvordan gjør du vedlikehold? Polering? Håndvask eller vaskehall? Hvor ofte?

– Jeg velger å la naturen ordne mye av det. Sånn sett er det uheldig at bilen står mye i garasjen. Der blir den ikke utsatt for naturlig vask. Bilen min er til enhver tid svært skitten, og den får lite stell. Hvis jeg for eksempel rygger på en hindring i Brynsenteret, og det blir en bulk høyt oppe bak, skjer det ingen utbedring av den bulken (åpenbart en historie fra virkeligheten, red.anm.). Men det er null problem. En mindre attraktiv bil har ingenting å si.

TIL Å LEVE MED: En liten bulk forandrer ingenting for Egil Hegerberg.

Pølse i lompe

Hva gjør du med dekk/hjul, skift og oppbevaring? Hvor ofte bytter du – og hva slags dekk kjøper du?

– Dekkene og hjulene ligger lagret i hjørnet i garasjen. Jeg har bytta hjul mange ganger sjøl, men velger å betale noen for å gjøre det. Helst på stasjonen på Bøler, fordi det ikke er så lett å tjene penger på å drive bensinstasjon i dag. De må selge pølse i lompe for å overleve. Slik var det ikke da jeg jobbet der.

Preferansen sist jeg bytta, var piggdekk. Jeg gjorde det før denne vintersesongen, fordi det har vært nok av ganger der vi har gått på en smell med hålkeføre – og da er du godt tjent med pigg. Jeg fikk godt utbytte av det valget sist vintersesong. Det er smart å ha gode vinterdekk med pigg i forbindelse med langturer over fjelloverganger også. Der har jeg opplevd noen rimelig «spooky» turer på egne dekk. Når det gjelder valg av dekkmerker, lar jeg meg selvsagt lure av de sleipe folka i dekkbutikken.

Hvordan sjekker du historikken på bilen når du kjøper bruktbil? Og hvor lang levetid mener du bilen din bør ha?

– Jeg kjøpte Aurisen gjennom forhandler. Den hadde hatt én eier og hadde bare gått 30.000 kilometer. Det innebar ingen superrisiko å kjøpe den.

Nymotens mikkmakk

Hvor parkerer du bilen din? Inne – eller ute hele året?

– Jeg har en egen garasje, som henger sammen med fire andre garasjer. Det er et bitte lite garasjelag. Det er også en biloppstillingsplass foran garasjen. Jeg kan parkere bilen der. Men den står som oftest inne i garasjen.

Er det en, eller flere, bruks- og nytteegenskaper bilen din MÅ ha? Hva lytter du til i bilen?

– Jeg kunne fint klart meg uten, men det er greit å ha cruisekontroll. Det er ikke en såkalt adaptiv cruisekontroll. Det er den vanlige, gammeldagse. Det er ok at fjernlysene dempes på eget initiativ. Men at den rengjør frontruten uten at det er nødvendig, er pølsevev og nymotens mikkmakk. Og så er jeg superirritert over «spørsmål» om jeg vil tillate å la bilen dele internett når mobilen kobles til. Det vil jeg gjerne ha meg frabedt, og det minimerer kapasiteten for Google Maps.

Det er veldig sjelden jeg hører på radio når jeg kjører. Jeg lytter til podkast, og har nokså mange jeg skal høre gjennom. Men jeg er glad i «Norsken, svensken og dansken», og «Feedback med Egon Holstad». Ikke noe bil-relatert. Der må jeg skuffe Motor. Ellers «random» spilleliste på Spotify, med 8000 til 9000 låter i hytt og vær.

Ikke sjokkrosa

Hvilken farge har bilen din? Hvilke er godtatt? Og hvilken farge kan bilen din aldri ha?

– Kaller man det sølv? Det er vanlig grå Toyota-farge. Jeg er ikke så opptatt av det. Den forrige bilen min hadde samme farge. Før det hadde jeg en lys blå Volvo, og før det igjen en mørk blå Opel. Sjakkmønstret gul og sjokkrosa, ville vært litt for spjåkete etter min smak.

Hva er den dårligste bilinvesteringen du har gjort – og hvorfor ble den så gal?

– En Opel jeg hadde på begynnelsen av 2000-tallet. Astra, årsmodell 1990 et eller annet. Er det «mandagsbil» det kalles? Alt var galt med den. Den drakk voldsom med olje, og det rustet hull i bensintanken – og den mistet bensintilførselen i motbakker. Da jeg skulle gjøre en spillejobb i en barnehage på Grefsen, måtte jeg velge bort noen bratte bakker til fordel for slakere terreng for å komme frem til den.

Hvilke av dine bildrømmer stanses av lommeboka? Og hva slags bil hadde du valgt nå om pengene ikke var en begrensning?

– Bildrømmene mine stopper ikke der, av lommeboka. Det fins ingen bil jeg ikke bare kunne kjøpe. Det stopper av at jeg bruker bil så lite som jeg gjør. Det er dumt å skaffe seg en masse biler så lenge man ikke kommer til å bruke dem. Jeg drømte om biler da jeg var åtte–ni–ti år gammel. Porsche, Ferrari, Lamborghini og Pontiac Firebird. Porsche 911 og 1960-talls Corvette.

De drømmene er ikke blitt erstattet med nye, selv om Porsche er blitt en familiebil etter hvert. Pontiac Firebird ble brukt av TV-detektiven Rockford i «The Rockford Files», og så var det spinoff-serien av den, «Richie Brockelman Private Eye» (tidlig 1980). Brockelman kjørte Ford Mustang 66, åpen – slik at han kunne hoppe inn i den bakfra. Det var tøft.