Vi som oppdrar barn med gammal bil:
Babyene som får bil inn med morsmelka
Kan et foster føle merke og modell? To familier forteller om bråtidlig biloppvekst.
Joda, vi visste allerede at bilinteresse knytter generasjoner sammen. Foreldre lærer ungdom å mekke. Besteforeldre tar med 10-åringer på tur med veterankjøretøyet.
Så finnes noen som starter tidligere. Mye tidligere.
Treåringer som får rote rundt i en garasje og lære forskjell på fastnøkkel, skiftenøkkel og pipenøkkel. Toåringer som med litt prøving og feiling mestrer en skralle.
Men de aller ivrigste foreldrene starter gjerne før fødselen, og lar fosteret kjenne på den myke fjæringens vuggende bevegelser gjennom trygg manøvrering på landeveier.
Og det er nettopp dem vi skal møte her:
For Vanja Nygård og samboer Henrik Øien på Holmestranda i Vestfold akselererte lykkefølelsen voldsomt da de ble foreldre til datteren Jennie – som blir seks måneder den 15. november i år.
– Hun har lett for å sovne i disse veteranbilene våre, som durer litt mer enn vanlige biler, rapporterer Nygård.
Hun er viden kjent i sosiale medier for «Gamla» – en rød, populær Opel Commodore som stadig vekk innkasserer mellom 500 og 1000 likes – uansett motiv eller årstid.
– Når Jennie sitter på fanget mitt i Gamla, elsker hun å holde rattet. Da står selvsagt bilen stille, iler Nygård til med å presisere.
Babyens første biltreff? Det skjedde da hun var fire dager gammel:
– Hun sov rolig, helt uanfektet av motorbråket fra V8-ere. Selv når disse ga på litt ekstra.
Kanskje skyldtes den indre roen kun et sterkt behov for søvn, eller at hun allerede var blitt vant til foreldrenes asfalt-eskapader.
– Jeg kjørte jo Gamla ofte da jeg var gravid. Jennie sparket liksom for å vise at hun var gira, gjetter mor – som ikke nøyer seg med å håpe at hun og samboeren klarer å videreføre bilhobbyen:
– Når jeg tenker meg om, er det er faktisk ganske viktig at hun får den interessen: Jeg mener bilhobby er blant de sunnere hobbyene.
Både hennes egen og Henriks oppvekst var tungt preget av uforbeholden bilentusiasme.
– Om Jennie vil kjøre Opel, vet jeg jo ikke, og det har lite å si. Jeg vil selvsagt støtte henne uansett hvilket merke hun lander på, ler Nygård.
Paret Mette Zimmermann og Ren Balos i Drammen tror på fordelene ved bråtidlig bilinteresse. Datteren er ikke mange ukene, eller skal vi si dager, gammel.
– Da hun lå i magen, var Lily med på mange bilturer og var alltid veldig aktiv. Det virket som hun trivdes når vi kjørte.
Zimmermann er selv oppvokst med både veteranbiler og -busser.
– Far restaurerte veteranbuss og tok meg ofte med på veteranbusstreff, helt siden baby-stadiet. Jeg er rett og slett oppvokst i en gammalbussfamilie, forklarer hun.
I oppveksten gikk familien til anskaffelse av en helt vanlig Opel Kadett 1979-modell, som skulle vise seg å sette uvanlige por.
– Jeg har sterke minner: Det begynte med at jeg øvelseskjørte med den. Etter at jeg fikk overta Kadetten, sørget jeg for å ratte den hver dag, forsikrer hun.
For fire år siden solgte hun Opelen i en fei, og angret seg like fort.
– Det føltes tungt. Komforten var topp, og mange kjente meg igjen på veien. Ekstra bonus var eldre som ga uttrykk for glede ved gjensynet av en gammel Opel.
Mannen Ren er reinspikka bilentusiast – og tok initiativ til å kjøpe familiens første veteranbil – med tanke på at datteren kan vokse opp med den.
Først gikk letingen i retning av en liknende Opel Kadett.
– Men det måtte bli japansk veteranbil, siden han er så opptatt av dem. Han er bil-lakkerer med teft, og fant en nydelig Mazda som han sier framstår som ny.
Mazdaen er en 616 Super Deluxe Coupe – som Centralgarasjen i Drammen levertte en lykkelig eier i 1971. Den er til forveksling lik søstermodellen Capella RX-2 med wankelmotor, men har en mindre plundrete bensinmaskin på 1,6 liter – som knapt har gått 96.000 km. I 2014 totalrehabiliterte forrige eier vidunderet.
Les om flere bilentusiaster her!
-
Vi som oppdrar barn med gammal bil:
Babyene som får bil inn med morsmelka
-
For deg som har mye penger:
Hva tror du denne Porsche-fargen koster?
-
Vi som liker vinterlig bilmoro:
11 fæle, fine historier om bilvinter
-
Vi som elsker bilutstillinger
Norske bilmesser: 100 år med gleder (og skuffelser)
-
Vi som er grådig glad i Granada:
Husker du Ford Grandiosa? Eller var det Granada ...
-
Vi som dyrker Opel-moro:
Disse Opel-entusiastene spiser Ford til frokost
-
Yaris til 1,2 mill:
Det finnes bare én, Jonas måtte søke om å få kjøpe den
-
Vi som digger gamle ting:
Syv på topp: Tingene vi ikke visste vi trengte
-
Vi som vil ha gøy elbil:
Abarth – Norges mest befriende ufornuftige elbil?
-
Vi som liker lave biler og høy musikk:
Det artigste som har skjedd på Oslos tristeste p-plass?
– Den er en balansert miks av min manns hang til japansk og mitt minne om Kadett.
Planen er å innvie lille Lily i bilhobbyens vold:
– Vi ønsker å overføre gleden og introdusere henne for bilverden på vår måte, som er «old school» med veteranbiler og ditto treff. Det er jo uansett ingen andre enn neste generasjon som kan arve dette, sier Zimmermann – og legger til at familien er stolte medlemmer av Motorhistorisk klubb på Burud i Buskerud.
Mannen Ren understreker at datterens framtid uansett ikke er opp til foreldrene.
– Men bilinteressen har gitt oss et mer sammensveiset forhold. Vi får være utadvendte og sosiale sammen på treff, og har vært heldige å bli kjent med nye fjes, oppsummerer han.