Autofil-Larssen parkerer alltid med «rumpa inn»

Hvor mye koster bilholdet deg i måneden – og hvordan ser regnestykket ut?

– Jeg aner ikke. Det koster fryktelig mye. Men for meg handler bil om glede og lidenskap, ikke fornuft. Det er min hobby. Det alle mine biler har felles, er imidlertid at de har steget i verdi de siste årene – fordi det er fossilbiler.

BMW-en, omtalt som en av verdens vakreste biler, har steget i verdi siden jeg kjøpte den i 2019. Den er den siste av den modellen. Audi-en har steget i verdi og Lexus-en ligger høyere i pris på Finn nå sammenlignet med da jeg kjøpte den for halvannet år siden. Bobla har doblet seg i verdi i løpet av noen få år.

Vi har ingen gjeld og lån på bilene. Men det er jo forsikringspremiene, service per bil ligger på rundt 7000 kroner i året. 

Når det gjelder bompengeutgifter, kjører jeg minst mulig gjennom bompengeringene. Jeg tar heller tog til Oslo. Jeg parkerer ikke i Oslo. Det er urimelig dyrt.

Aldri en feit Porsche

Hvordan påvirket kostnadene hvilke bilvalg du faktisk har gjort? Hva er det smarteste du har gjort for å få kostnadene ned? Hvilket råd deler du gjerne om smart bilhold?

– Jeg har alltid vært av den oppfatningen at jeg aldri har hatt behov for biler i millionklassen, selv etter at vi fikk grei økonomi. Jeg har aldri villet ha en feit Porsche, Mercedes AMG eller noe lignende. Har heller tenkt «mest mulig moro for 350.000 kroner». Nå har jeg tre biler som til sammen er verdt en million. Morsomme biler til en fornuftig pris. Mini Cooper S, en 2-liter dieseldrevet bil, er en slik bil.

En gang hadde jeg en Toyota Landcruiser i to år. Vi byttet oss ned til Honda CR-V etterpå. Jeg har egentlig aldri vurdert dyrere biler. Det kan dreie seg om mitt image også. Selv om jeg har gjort det bra, vil jeg ikke bli sett på som en som vil vise det ved å ha fine og dyre biler.

Jeg har et par tips med tanke på morsomme biler til fornuftig pris. Vent med å kjøpe til Renault 5 (elektrisk) kommer. Det er blitt lansert i Paris og vil antakelig koste 250.000 til 300.000 når den er i salg. Det er en fantastisk kul bil. Og Volvo EX30. Den er «målestokken» på det norske markedet. Et kjempekonsept, som heldigvis har solgt bra.

For hånd. Alltid

Hvordan gjør du vedlikehold? Polering? Håndvask eller vaskehall? Hvor ofte? Rustbehandling?

– Jeg er veldig glad i å drive med vedlikehold av bilene mine, og jeg vasker for hånd – alltid. Med svamp fra Rusta. Den er ikke så stor som de du får på bensinstasjonene. Men de kommer i fem-pakning til 39 kroner (redaksjonell anmerking: 34,90,ifølge Rustas hjemmeside), og er best. Med Turtle Wax bilshampo. Godt, lunket vann. Spyler av med vannslangen til slutt.

Jeg leste i en tidligere «10-punktsjekken» at Inga Strümke mente vaskehallene brukte resirkulert vann. Det tror jeg hun har fra meg. Jeg fortalte det da jeg var gjest i et program hos P4. Bensinstasjonene har pålegg om å resirkulere 92 prosent av alt vann de bruker, og de klarer ikke å rense ut alt salt i vannet – og det er jo ikke så bra.

Hva gjør du med dekk, skift og oppbevaring? Hvor ofte bytter du – og hva slags dekk kjøper du?

– Jeg skifter alle selv, vasker dem grundig og lagrer dem i egen garasje. Jeg lagrer også dekk og hjul for flere andre. Jeg er veldig nøye når det gjelder dekk. Det er uhyre viktig at de er gode. Det er liv og død, det. Frem til nylig har jeg sett på det slik de fleste andre gjør, nemlig at piggfritt er best. Jeg har aldri vurdert noe annet. Men nå har jeg kjøpt piggdekk til BMW-en, selv om den har firehjulstrekk. Neste vinter er jeg altså over på pigg, på grunn av vinteren vi nå var gjennom. Makan til forskjellig og vanskelig føre har jeg aldri opplevd.

Jeg snakket med en fører av en bilbergingstjeneste om det, en av de aller mest kjente i «bransjen». Han påpekte at elbilene «polerer» veiene på vinterføre. De blir ufattelig glatte. Piggdekkene sørger for at underlaget blir frest opp, og det mente han vi burde være takknemlig for. Derfor er det litt paradoksalt at du må betale ekstra avgift for å bruke piggdekk.

Glad i å bytte

Hvordan sjekker du historikken på bilen når du kjøper bruktbil? Og hvor lang levetid må bilen din ha?

– De aller fleste bilene jeg har kjøpt brukt har hatt nybilgaranti. Jeg er ikke redd for å kjøpe av privatpersoner. Med nybilgaranti kan du til og med spare penger på å gjøre det. I den forbindelse kan det være slik at jeg har fordel av å være den jeg er. De som selger, vil antakelig gjerne legge litt ekstra i det; at det er hyggelig å selge til meg.

Det jeg har vært nøye på, er aldri å kjøpe tre-fire år gamle biler som har gått i en bildelingsordning, som har vært «Nabobil» og i bilkollektiv. Eller tidligere leiebiler fra Hertz og Avis, for eksempel.

Jeg er glad i å bytte bil. Har jeg samme bil i mer enn to år, betyr det at jeg er veldig glad i den. Men en bil bør leve godt i 10 år. Det er ulik oppfatning om hva som er grensen for når en bil har gått langt. 100.000 kilometer er «ingenting» i Tyskland. I Norge er det en slags magisk grense. De er den «utslitt».

Av mine siste bruktbiler, hadde BMW-en gått 70.000 kilometer da jeg kjøpte den. Det gjør ikke noe. Har den vært gjennom servicene den skal ha, er ikke det et problem. Jeg vil si at den magiske grensen for hvor langt en bil kan gå før den er «ferdig», ligger ved 120.000 kilometer.

Viktige P-regler

Hvor parkerer du bilen din? Inne – eller ute hele året? Bruker du trekk hvis den står ute?

– Jeg parkerer dem i garasje og hjemme på tunet. Og lengst mulig fra inngangsdørene til matbutikken, og er nøye med hva slags bil jeg parkerer ved siden av. Aldri ved siden av en eldre bil med «pizza-reklame» på sidene, og aldri ved siden av en Oda-bil. Det er det verste som fins.

Alltid med «rumpa inn». På en parkeringsplass, er det alltid den som rygger som får skylda ved et uhell. Alle politifolk parkerer med «rumpa inn». Det lærer de på Politihøgskolen. For å komme raskere ut fra parkeringsplassen, men også fordi du har bedre oversikt.

Er det en, eller flere, bruks- og nytteegenskaper bilen din MÅ ha (a la oppvarmet ratt, tilhengerfeste ...) hvis pengene ikke var en begrensning?

– Jeg er veldig glad i tilhengerfeste. Det sies at du nord for Mo i Rana ikke vil få solgt en eneste bil uten tilhengerfeste. Jeg er glad i å trekke ting, båter og så videre.

Det finnes grader av lidenskap. Men for min del er det en lidenskap knyttet til bil, at jeg må glede meg til å se bilen min igjen. Når jeg er ute på jobb og har tatt fly fra Gardermoen, for eksempel. Da parkerer jeg alltid på P2, ikke inne i parkeringshuset som er like dyrt som flyreisen, og som regel på felt G. Jeg er liksom ikke ferdig på jobb før jeg er tilbake ved parkeringen på Gardermoen, åpner bildøren, setter meg inn og kan puste ut. Da er den jobben ferdig.

Det er et ritual, i likhet med at jeg må tisse rett etter at jeg har parkert – i grøfta ved trærne ved parkeringsplassen.

Hvilken farge har bilen din? Hvilke er godtatt? Og hvilken farge kan bilen din aldri ha?

– Jeg kan ikke nekte for at jeg er veldig glad i rød, og at jeg i det hele tatt er veldig glad i farger. Jeg hadde veldig lyst til å kjøpe en Kia Stinger, bare fordi den var gul. Nå er tre av mine fire biler røde. Lexus-en er sølvgrå.

Jeg kunne nok aldri hatt en dyp blå metallic, og er skeptisk til svart. «Alt» synes på svart.

En gang kjøpte jeg en Jeep Renegade, som var kliss ny og knall-oransje. Det var en 2015-modell, med hvitt og oransje skinninteriør. 

To dårlige valg

Hva er den dårligste bilinvesteringen du har gjort – og hvorfor ble den så gal?

– To dårlige. Det andre som følge av den første, nærmest som en motreaksjon.

Første gang jeg kjøpte helt ny bil, da jeg jobbet med Go’ Elg for NRK, en VW Golf IV Highline – knall rød. Låskassen virket ikke. Den spratt opp. Men det hele (den dårlige investeringen) begynte da jeg hentet bilen. Rattet var skjevt. Jeg snudde med en gang og kjørte tilbake til forhandleren, som mistenkte meg – 24-25 år gammel som jeg var – for å ha kjørt i en kant eller noe.

Da vi skulle åpne låsene på bilen, talte jeg til en, to og tre – trykket på låseknappen – og kona åpnet døren på det signalet. Det toppet seg da Frida (nå 26) satt i bilen og vi ikke kom inn i den fordi låsemekanismen sviktet. Da var vi møkk lei den «moderne» tyske bilen. For å holde dørene igjen mens vi kjørte, måtte vi sikre dem med et tau festet til innsiden på døra bak. Vi solgte og kjøpte en Mitsubishi Space Star. Rød, den også. Men den var helt kjønnsløs. Den verste bilen jeg noensinne har hatt. Stusselige greier.

Landcruiser-drøm

Hvilke av dine bildrømmer stanses av lommeboka? Og hva slags bil hadde du valgt nå om pengene ikke var en begrensning?

– Hvis jeg uten å tenke økonomi, kunne velge hva jeg ville, da er det to biler som trigger meg veldig: Toyota Landcruiser med bakseter. Sandgul og med brunt skinninteriør. Den koster nesten to millioner, med det norske avgiftsnivået det er på biler nå – «hurra!».

Skulle jeg ha kjøpt min aller første elbil, ville det ha vært Volvo EX90. Den skulle vært på markedet for lengst, men det er blitt utsatt halvannet år. Den vil med alt utstyret du kunne ønske, komme på en million kroner «pluss». Men det vil være en bil med det høyeste sikkerhetsnivået du kan tenke deg. Det blir jo sagt om Volvo XC90 at ingen skal omkomme i den, nettopp på grunn av det.