FULL FYR OG FEIRING: Abarth er det vimsete, potente og rare elbilvalget som denne gjengen har ventet på, her på slippfest hos forhandleren Autovia i Bærum.

Vi som vil ha gøy elbil:

Abarth – Norges mest befriende ufornuftige elbil?

Rampete, instinktstyrte personlighets­typer føler seg hjemme i Abarths elektriske kjørestil. Bli med på slippfesten i Bærum.

Publisert Sist oppdatert

Abarth

  • Grunnlagt av østerrikeren Karl Abarth
  • Flyttet til Italia og skiftet fornavn til «Carlo»
  • 1949: Første produkt: 204 roadster, basert på Fiat 1100
  • Tjente mest penger på produksjon av eksosanlegg
  • Fiat overtok Abarth i 1971
  • Abarth er nå et merke i Stellantis-gruppen

Logoen er en skorpion – så er du advart fra start. Kjerra går på strøm, og ja, den stikker.

Dette er så langt fra en fornuftsbasert elbil du kan komme. Fornuft er rett og slett ikke innen ... rekkevidde.

Svend Dahle, daglig leder i gråmarked-importøren Autovia, griper en mikrofon og bygger opp – unnskyld elbil-uttrykket: spenningen – før avdukingen. Norges første Abarth 500 står på gulvet i Rudsletta 42 i Bærum.

AVDUKING: Sakaria Salah, salgsansvarlig for nye biler, tar jobben med å fjerne teppet som skjulte nyheten for de frammøtte gjestene.

Det frammøtte publikummet i bilbutikken – som har spesialisert seg på italienske, motoriserte konfektbiter ­ – får vite at i bytte mot 399.000 får du en elbil ingen andre har.

Og at den har tre typer kjøremoduser: Turismo, Scorpion street og Scorpion track. Produktet er for rampete sjeler som ikke gidder å tenke på hvor mye strøm de bruker.

ABARTH MED BART: Fiat 500-navnet er barbert bort, og isteden gror «Abarth» fram i front som en barsk mustasje. Skorpion-logoen troner ytterst på panseret.

Kimen til 500 Abarth? Misnøye. 

66 år tilbake i tid ba Fiat racingleverandøren og morofabrikken Abarth om hjelp.

LØPT LØPSK: Mario Poltronieri (1929–2017), journalist og racingsjåfør, var en av flere førere som satte rekord med syv dagers sammenhengende kjøring.

Året i forveien, i 1957, hadde Fiat sluppet sin Nuova 500 løs på verden – men i starten var journalister og potensielle bilkjøpere langt fra overbevist.

Bare 15 hester og 90 km/t?

FRUKTBAR: Carlo Abarth og noen av hans skapninger som gjorde Abarth-merket kjent. Han gikk på eplekur for å ta av 30 kilo og få plass i en av rangingkjøretøyene

Abarth biffet opp en 500, og tok den med til racingbanen Autodromo Nazionale di Monza, rett nord for Milano. Seks sjåfører byttet på å kjøre syv dager i strekk med gjennomsnittshastighet på 108 km/t. 

De til sammen 18.886 tilbakelagte kilometerne ga pressen noe å skrive om: 

Distansen var ny verdensrekord i utholdenhetsløp for denne motorklassen.

DYNAMITTLAGER: Bilen som den gang het Fiat 500 Abarth er restaurert så den ser som ny.

Abarthen fra 1958 hadde 2 sylindre på 479 kubikk som presset ut 26 hestekrefter. Den beskjedne vekten på 485 kilo ga likevel en pen toppfart på rundt 120 km/t.

Selv om vanlige 500 Normale hadde 11 hester mindre, klarte et vell av underleverandører å trimme småtassene for kunder som ønsket ekstra krefter. Mange eiere var også i stand til å fikse motorytelsene på egenhånd.

TRESPANN: Mørk grønn Fiat 500 Giardiniera (i midten) og dyp blå klassisk Fiat500 flankerer nyheten Abarth, som altså IKKE er en Fiat.

Hos Autovia går skravla: I 1949 startet Carlo Abarth (1908–1979) racingprodusenten med sitt eget etternavn – og med logo til sitt eget stjernetegn, skorpionen.

Fun facts om denne personligheten er mange. Blant annet får vi høre at Carlo Abarth valgte å slanke seg 30 kilo med en eple-diett. Målet var å få plass bak rattet på en trang, enseters racingbil, den også basert på lille Fiat 500.

SKRÅPARKERT: Fiat Abarth 1000 Monoposto Record er så trang at Carlo Abarth så seg nødt til å slanke seg 30 kilo.

Første kone var sekretæren til en VW-sjef, Anton Piëch, av Porsche-ætt. I 1979 både skilte han seg fra sin andre hustru og giftet seg med en ny kvinne, Anneliese. Bare seks uker senere døde gubben. 

Nå 85-årige Anneliese fortsetter å representere merket ved festlige anledninger, men dukket riktignok ikke opp her på slippfesten i Bærum.

Allerede sommeren 1971 hadde Carlo solgt livsverket Abarth til oppdragsgiveren Fiat. Slik kan denne gjengen vår i Bærum – og atter andre – få kjøpe Norges minste, men til gjengjeld mest glad-gærne elbilvalg.