Dette får du for 1 krone mer per liter:
Lønner det seg å kjøpe det dyre drivstoffet?
Er du usikker på om det lønner seg å fylle dyrere bensin eller diesel fordi det inneholder «mirakelstoffer» for motoren din? Da deler du skepsisen med en av landets største eksperter på feltet.
De fleste drivstoff du får kjøpt på de største bensinstasjonene i Norge inneholder tilsetningsstoffer – eller additiver, som det også kalles – som skal bidra til å rense motoren og redusere slitasjen, og dermed optimalisere forbruk og ytelse.
Drivstoffleverandørene har forskjellige mer eller mindre fancy definisjoner på sitt eget drivstoff, ofte basert på ulik grad av tilsetningsstoffer.
Tilsetningsstoffene inneholder ulike kjemiske forbindelser, og det er til dels stor forskjell på tilsetningene i bensin og diesel.
For diesel-biler er tilsetningsstoffenes viktigste egenskaper disse:
-
Holde innsprøytingsdyser rene.
-
Hindre skumdannelse under fylling.
-
Hindre rust i drivstoffsystemet.
-
Enkelte additiver kan også øke dieselens tennvillighet.
For bensin-biler er det primært disse egenskapene:
-
Holde innsprøytingsdyser og innsugingsventiler rene.
-
Forhindre rust i drivstoffsystemet.
-
Enkelt additiver kan også inneholde stoffer som reduserer friksjonen mellom stempel og sylinder.
Minimumskravene til drivstoffet er uansett at det oppfyller kravene som stilles fra myndigheter og motor- og bilprodusenter. Her er det felles standarder for hele Europa.
Les også: Dette er drivstofftypene du får på de største kjedene
– Det betyr at om du kjøper ny bil og fyller drivstoff i henhold til standarden, så skal bilen fungere som forventet. Men det sier ingen ting om hvor godt bilen skal fungere etter 100.000 km. Det er her additivene kommer inn i bildet, sier Knut Skårdalsmo.
Han er sivilingeniør med over 25 års fartstid innenfor drivstoff- og motorteknologi. I dag jobber han som uavhengig konsulent både for leverandører og kunder.
– Dersom vi tar to nye og identiske biler som blir kjørt helt likt og fyller drivstoff uten additiver på den ene og drivstoff med additiver på den andre, så vil bilene til å begynne med ha samme ytelse, drivstofforbruk og så videre. Men etter bare noen få tanker vil forskjellene begynne å bli både målbare og merkbare. Det er med motorer som med for eksempel støtdempere. Du vil ikke merke en gradvis forringelse av egenskapene, men bytter du ut de gamle slitte støtdemperne med noen nye, så blir forskjellen tydelig, sier Skårdalsmo.
Les også: Har Bosch revolusjonert dieselteknologien?
Umulig å levere
Hvor mye belegg og avleiringer som dannes i en motor, avhenger blant annet av kjøremønster (mye småkjøring og kaldstarter – eller langkjøring), utformingen av innsprøytingssystem og motor, drivstoffets kjemi, samt type og dosering av tilsetningsstoffer.
– Det er kompliserte mekanismer og det er svært vanskelig, ja umulig, å levere et drivstoff som hindrer alle avleiringer i alle motorer, sier Skårdalsmo.
– Er det noen grunn til å kjøpe det dyreste drivstoffet på en stasjon som har flere kvaliteter av diesel og bensin?
– Drivstoffene som markedsføres som «premium» produkter, altså drivstoff som du betaler litt ekstra for (hos Circle K skiller det cirka en krone mellom «standard» og «Premium» drivstoff), er i de aller fleste tilfellene tilsatt en større dose additiver og vil dermed ha større renseevne, sier Skårdalsmo, og trekker en parallell de fleste kjenner seg igjen i:
– Dersom oppvasken er ekstra skitten, så spruter du også på litt ekstra med Zalo.
Les også: Dette betyr alle varsellampene på dashbordet
Skårdalsmo vil likevel ikke uten videre fastslå at kvaliteten på «premium» drivstoff er verdt sin merpris.
Det er et sammensatt spørsmål som i noen sammenhenger kan besvares med et klart ja, i andre tilfeller med et like klart nei.
Men han fastslår uten betenkning at tilsetningsstoffene er langt bedre for motoren din enn de små flaskene du kan kjøpe løst på bensinstasjoner eller bilrekvisitaforhandlere og etterfylle på tanken.
– Innholdet kan nok i enkelte tilfeller være det samme, eller tilnærmet det samme, som du allerede får i drivstoffet, men i andre tilfeller kan det være kjemi som er på kollisjonskurs med både drivstoffer og motoroljer, sier Skårdalsmo – og refererer til en del historiske eksempler, der tilsetningsstoffene som ble benyttet av noen av de store oljeselskapene medførte problemer, til og med motorskader.
– I dag er tilsetningsstoffene i drivstoffet fra de store leverandørene grundig testet og kvalitetssikret, forsikrer han.
Les også: Disse tre kvinnene serverer den beste maten langs veien
Sjekk garantien
Men Skårdalsmo peker på et svært viktig poeng:
Garantiene fra både fra bil- og drivstoffleverandør kan bortfalle dersom du får motorproblemer og det kan påvises fremmed kjemi i drivstoff eller smøreolje.
– Enkelte bilverksteder, også merkeverksteder, har additiver som de benytter, men da foregår det hele i mer kontrollerte former enn når hvem som helst kjøper små flasker og doserer selv, sier han.
– Er det forskjell i kvalitet fra leverandør til leverandør?
– Drivstoffleverandørene avgjør selv hvilken type additiv og dosering de ønsker å tilsette. Den aller største forskjellen er om drivstoffet faktisk er tilsatt additiver eller ikke. Leverandører som lover prosentvise forbedringer i drivstofforbruk må kunne framlegge testresultater som tilfredsstiller myndighetenes krav til dokumentasjon.
Mer generelle påstander om «ren motor», «redusert drivstofforbruk» eller «bedre ytelse» vil ikke kreve like mye dokumentasjon.
Les også: Her finner du alle Motors biltester
Kjøremåte avgjør
– Uansett drivstoff er det bilførerens kjøremåte som har mest å si for drivstofforbruket. Et vanlig fenomen er at de som har brukt penger på en eller annen kur til motoren sin, ubevisst justerer kjørestilen og dermed oppnår redusert drivstofforbruk uansett. Så sånn sett kan man jo si at de fungerer, sier Skårdalsmo og ler.
– Men slike kurer merkes i 99,9 prosent av tilfellene bare på lommeboka… En fellesnevner er at de kanskje løser ett problem, men at de samtidig skaper flere nye, tillegger han.
Og hva gjør så eksperten selv?
Jo, Skårdalsmo fyller «premium» drivstoff cirka hver fjerde eller femte tank.
– Men jeg har selvsagt ingen dokumentasjon på om det er nødvendig eller ikke, så jeg gjør det for sikkerhets skyld, erkjenner han.
Les også: Dette er drivstofftypene du får på de største kjedene