«Noen dekk er så ekstremt dårlige»

Motor har gjennomgått 51 ulykkesanalyserapporter fra ulykker på vinterføre i 2015, 2016 og 2017. I flere av disse dødsulykkene slås det fast at dårlige dekk har vært en medvirkende årsak til ulykken.

Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, forteller at de samlede ulykkesanalyserapportene fra 2017 viser at 26 prosent av dødsulykkene kan tilskrives tekniske forhold ved kjøretøyet.

– Som hovedregel er det da snakk om dekk eller bremser. Noen dekk er så ekstremt dårlige at man kan undre seg over at folk i det hele tatt tør å kjøre med dem, sier Guro Ranes.

Les også: Hva er billigst – batteri, plug-in eller hybrid? 

– Burde det vært forbudt å kjøre med gamle dekk?

– Jeg vet ikke om et konkret forbud mot gamle dekk er veien å gå. Et forbud vil jo også måtte håndheves. Men det er viktig at kunnskapsnivået om dekk økes, sier Ranes.

– At man er bevisst på hvilken risiko man utsetter seg for ved å kjøre med gamle eller dårlige dekk, at man sjekker om dekkene er riktig montert ogorienterer seg om forskjellen på kvaliteten på dekk, blant annet ved hjelp av uavhengige forbrukertester, fortsetter hun.

Les også: Sjekk denne oversikten før du kjøper dekk

– Piggdekk eller piggfrie dekk?

– Vår generelle anbefaling er å kjøre piggfritt av miljøhensyn, men vi er klar over at det kan være geografiske og klimamessige utfordringer knyttet til det. Tester viser at nye piggfrie dekk kan være like gode eller bedre enn piggdekk under mange forhold, sier Guro Ranes.

– På dager hvor det er ekstremt glatt bør man uansett vurdere om man i det hele tatt skal kjøre bil. Personlig unngår jeg det. Et alternativ kan være å ha en hurtigkjetting i bilen de gangene du måtte trenge det, sier hun.

I denne rapporten stilles det også spørsmål ved om kontrolletatene (politi, Statens vegvesen, red. anm.) er flinke nok til å gi råd om forhold som kan påvirke trafikksikkerheten, selv om slike forhold formelt er lovlige.

I dette tilfellet dreier det seg om tre dekk som er direkte farlige på dette føret (føret da ulykken inntraff, red.anm.), men som likevel er lovlige.

Les også: Her er årets store vinterdekktest

Fascineres av dekk

Jan Ivar Engebretsen, mediekontakt i NAF Øvre Romerike, har 40 års erfaring som blant annet bilberger og kommunikasjonsrådgiver i NAF. Han sier det som fascinerer ham aller mest med bil er nettopp dekk.

– Du kan ha all verdens elektronikk og sikkerhetssystemer i en bil, men du kommer ikke unna at det er fire små kontaktflater som holder bilen på veien i svinger og ved kritiske unnamanøvre.

Engebretsen har personlig opplevd å hjelpe mange bilister som har havnet utenfor veien på grunn av dårlige dekk.

– Eller, det er ikke dekkene sin feil, det er sjåføren som ikke har sørget for ordentlige dekk eller kjørt forsvarlig etter føre og veiforhold.

Les også: «Farligere enn å bruke sommerdekk om vinteren»

Hver gang NAF-magasinet Motor har presentert en dekktest har Engebretsen fått flere telefoner med spørsmålet som får det til å gå kaldt nedover ryggen på ham:

Hvordan få tak i billigst mulige dekk?

– Svaret mitt er alltid det samme: Finn fram til dekkene med den beste kvaliteten ut fra ditt behov, det vil si hva slags føre du kjører på gjennom vinteren, og sjekk deretter pris hos tre forskjellige forhandlere. Uansett prisen på dekkene så er gode dekk en billig livsforsikring.

Kostbar sparing

– Mitt inntrykk er at man «sparer» på dekk, sier Runar Karlsen, sjef for Utrykningspolitiet (UP).

– Kjører man år ut og år inn på de samme dekkene, fordi man skal få ned budsjettet ved bilhold, er dette uheldig og farlig, sier Karlsen.

– Sjekker Utrykningspolitiet dekk?

– Vi ser jo først og fremst på adferd i trafikken, men tar også en sjekk på dekk når vi stopper biler. Det er viktig å være godt skodd.

Les også: Mener eldre bilførere diskrimineres

Mangelfullt sammenligningsgrunnlag

Etter dødsulykker på norske veier lager ulykkesanalysegrupper i Statens vegvesen rapporter om hver enkelt ulykke.

Motor har bedt om å få innsyn i rapporter som omhandler teknisk svikt ved kjøretøy på vinterføre de tre siste årene, men rapportene synes ikke å være godt nok sortert.

Med bakgrunn i de rapportene vi har fått innsyn i er det derfor vanskelig å fastslå i hvor stor grad tilstanden til dekkene er en risikofaktor ved dødsulykker på vinterføre. 

Ulykkesanalyserapportene kommer fra forskjellige regioner i veivesenet og har ulik utforming. Det bidrar også til at rapportene kan være vanskelige å sammenligne og dermed trekke endelige konklusjoner ut fra.

Statens vegvesen arbeider med at framtidens rapporter skal bli nasjonale og enhetlige. 

De samlede årsrapportene til veivesenet slår fast at i perioden 2005-2017 var tekniske forhold ved kjøretøyet en medvirkende faktor ved 24 prosent av ulykkene.

Les også: Dette er elbilen konkurrentene må slå

Livsviktige fakta om dekk:

• Gummi er ferskvare og kvaliteten forringes med alder. Gamle dekk blir harde. Du kan se når dekket er produsert ved å sjekke den såkalte DOT-koden på dekket. Står det eksempelvis 1015, så betyr det at dekket ble produsert i uke 10, 2015. Alle dekk produsert etter år 2000 har fire siffer.
• Slitasje på dekk avhenger av hvor mye du kjører. Kravet til mønsterdybden på et vinterdekk er 3 millimeter. NAF anbefaler 4 millimeter. Det generelle rådet fra NAF er at dekk holder i rundt tre sesonger, forutsatt at du kjører 15.000 kilometer i året.
• Sjekk at dekkene er riktig montert (riktig rulleretning). Vinterdekkene bør vaskes jevnlig i vintersesongen for å ha best mulig gripeevne.